Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad avviser at Norges Bank vil ha noen som helst grunn til å bruke et godt lønnsoppgjør som begrunnelse for å sette opp renta.

Flere økonomer og kommentatorer sagt har sagt at et lønnsoppgjør med en økonomisk ramme på 5,2 prosent, kan føre til at Norges Bank vil sette opp renta mer enn de har varslet til nå.

Aktuelt: Dette er den vanligste lønna i Norge

Mer til de rike

Norges Banks siste rentevedtak sier at høy lønnsvekst kan gi «behov for å øke renten noe mer framover enn tidligere anslått for å bringe inflasjonen ned til målet.»

– Det vil være en gedigen provokasjon fra Norges Bank hvis de skulle sette opp renta for at de rike skal sitte igjen med en større del av overskuddet i bedriftene, sier Bjørnstad.

– Dette oppgjøret dreier seg om fordeling av verdiene, slår LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad fast.

Jan-Erik Østlie

Går godt

Viktige deler av eksportindustrien går godt, og skaper store overskudd. LOs krav er at de ansatte skal ha sin del av verdiskapingen i bedriften, at det ikke bare er eierne som skal få fortjenesten.

– Dette lønnsoppgjøret dreier seg om fordeling av verdiene, ikke størrelsen. Fordelingen skal ikke Norges Bank bry seg med, slår Bjørnstad fast.

Norges Bank har selv anslått lønnsveksten i 2023 til å bli på 5,1 prosent. Anslaget over den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret ligger på 5,2 prosent. 0,1 prosentpoeng over anslaget fra sentralbanken.

Bjørnstad mener at kjernen i frontfagsmodellen er at en fordeler overskuddet i eksportindustrien mellom eiere og arbeidstakere.

Forklaring: Hvorfor øker prisene – og hva kan få dem ned igjen?

Mange spekulerer i om sentralbankskjef Ida Wolden Bache, skal sette opp renta dersom arbeidstakerne får et godt resultat i årets lønnsoppgjør.

Terje Bendiksby / NTB

Økte priser

– Men vil ikke et godt lønnsoppgjør føre til økte priser?

– Jo, men siden frontfagsmodellen tar utgangspunktet i fordeling av overskuddet og ikke prisveksten, settes det en stopper for at lønns- og prisspiralen fortsetter oppover, sier Bjørnstad.

Norges Bank har som oppgave å fastsette styringsrenta. Denne renta dikterer rentenivået som vanlige folk betaler på sine lån. Renta fastsettes for å holde den norske prisveksten, inflasjonen, på et bestemt nivå, to prosent.

Hvis inflasjonen er høyere, skal renta opp. Da vil folk flest få mindre å handle for og prisveksten vil avta, er teorien.

I vinter har det vært en debatt om hvordan Norges Bank har håndtert renta. Roger Bjørnstad har vært den hardeste kritikeren av Norges Bank.

Han mener at mesteparten av den prisveksten vi har hatt i Norge er importert. Det er varer kjøpt i utlandet som i all hovedsak er årsaken til inflasjonen, og da hjelper det ikke å sette opp renta.