DYRERE Å LEVE: Lønna må stige mer enn prisene for at folk skal få mer å rutte med. Men faktorene som kan påvirke prisene er mange.
Colourbox.com
Hvorfor øker prisene – og hva kan få dem ned igjen?
Hvor mye du sitter igjen med etter lønnsoppgjøret, er helt avhengig av prisveksten. Men hva påvirker egentlig prisveksten i Norge?
torgny@lomedia.no
herman@lomedia.no
4,9 prosent er den sist anslåtte prisveksten for 2023, ifølge Teknisk beregningsutvalg (TBU).
Det er altså dette tallet partene i lønnsoppgjøret er enige om å ta utgangspunkt i når de skal forhandle fram din nye lønn.
Hvis den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret blir over 4,9 prosent, betyr det at lønnsmottakerne får mer penger å rutte med. Blir den under 4,9 prosent, vil folk flest generelt få dårligere råd.
Men det er også avhengig av at prisveksten i år faktisk blir 4,9 prosent, og ikke høyere.
De siste prisveksttallene fra SSB viser at prisveksten fra mars i fjor til mars i år, var på 6,5 prosent.
SSB tror at prisveksten kommer til å avta gjennom året.
Dette er noen av faktorene som kan påvirke prisveksten det neste året.
1. Styringsrenta
Over hele verden har sentralbankene satt opp renta. Formålet er å dempe prisveksten ved å gi folk flest lavere kjøpekraft.
I Norge har Norges Bank satt opp styringsrenta fra 0,5 prosent ved inngangen til 2022, til 3,0 prosent i dag. Økonomene mener at den økte renta vil dempe prispresset.
Samtidig har økt rente fått kritikk fra blant annet LO.
Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO mener at Norges Bank bruker økt arbeidsledighet som et virkemiddel for å dempe prisveksten.
Han stiller også spørsmål ved hvordan økt rente kan få ned prisveksten når prisveksten i stor grad er importert fra utlandet.
Sentralbankens mål er at prisveksten skal ligge på 2 prosent over tid. Derfor har de varslet å heve renta til 3,5 prosent i sommer.
SSB tror på sin side at rentetoppen blir på 3,25 prosent.
Fortsatt prisvekst: Kan føre til ny renteheving i mai
2. Energiprisene
Ukraina-krigen, som brøyt ut 24. februar 2022, var en av de viktigste årsakene til fjorårets kraftige prisvekst.
Gassprisene i Europa gikk til himmels, og som en følge av det, økte også norske strømpriser.
Siden september i fjor har gassprisene falt. Det betyr både lavere strømpriser, og at prisen på importvarer ikke stiger like mye.
Lavere energipriser i utlandet, gjør det billigere for utlendinger å produsere varer.
Selv med høye strømpriser i 2023, vil de sannsynligvis bli lavere enn i fjor. Lavere strømpriser vil bidra til at prisveksten går ned.
Strømprisen: Gunn-Anita sparte så mye at strømselskapet kom på døra
3. Kronekursen
Prisen på en norsk krone er rekordlav. Det betyr at prisene på varer vi kjøper i utlandet blir mye høyere enn de «normalt» ville vært.
Kursen på den norske krona følger vanligvis oljeprisen. Når oljeprisen er høy, er kronekursen høy. Da blir det billigere å importere varer.
Lavere importpriser bidrar til at prisveksten går ned. Det er en stor diskusjon blant økonomer om den lave kronekursen er forbigående eller varig.
4. Oljeprisen
Oljeprisen er nå 87 dollar for et fat. Dette er verken spesielt høyt eller spesielt lavt. Samtidig har de oljeproduserende landene i Opec+ redusert oljeproduksjonen for å presse prisene opp, skreiv Reuters tidligere i april.
Foreløpig har ikke dette ført til at oljeprisen har økt mye.
Men produksjonskutt fører vanligvis til høyere oljepris, og derfor høyere kronekurs, og dermed billigere importpriser.
5. Matvareprisene
Samtidig er det ventet at matvareprisene vil øke.
I februar forventet alle at prisene på matvarene skulle settes opp, men Norgesgruppen (Kiwi, Meny, Joker osv.) holdt i bremsen.
De andre matvarekjedene holdt da også prisene nede, for å ikke tape i konkurransen.
Innkjøpsprisene for butikkene har økt, og når prisene ikke økes blir fortjenesten mindre. Dersom innkjøpsprisene forblir høyere, må kjedene mest sannsynlig øke prisene for å dekke økte kostnader.
Økte matvarepriser vil være en viktig inflasjonsdriver.
Fortsatt høy prisvekst: – Høye matvarepriser er den viktigste årsaken, ifølge SSB
6. Lønnsveksten
Uansett resultatet av årets lønnsoppgjør, vil det føre til økte priser.
Det økonomer og politikere frykter er en lønns- og prisspiral:
Når prisene går opp, må en få høyere lønn for å unngå redusert kjøpekraft. Lønnsveksten fører til økte priser som igjen fører til krav om høyere lønninger. Dette vil igjen føre til økte renter, som også bidrar inn i spiralen.
I Norge har vi et system med samordnet lønnsdannelse. Lønnstilleggene skal være store nok til å dekke prisveksten, men ikke så store at de setter i gang en prisspiral.
Norges Bank anslår årslønnsveksten i 2023 til å bli 5,1 prosent, SSB anslår 5,0 prosent. Fellesforbundet-leder Jørn Eggum har tidligere uttalt at det er et rom for lønnsvekst mellom 4,8 prosent og 5,4 prosent i industrien.
Mest lest
Anne Myklebust Odland
Mor ble innlagt i psykisk helsevern. Da flyttet barnevernet inn til far og babyen
Debatt
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Jeg fryder meg over middelklassens økonomiske krise
Hanna Skotheim
Forsinkelser i utbetalinger
En utbredt misforståelse er at IA-avtalen ikke gjelder lenger, forteller rådgiver i LO, Gry Gundersen.
Eirik Dahl Viggen
Sykefravær: Arbeidsgivere kutter i egenmeldingsdager
Allmenngjorde minstelønna: Ulovleg for arbeidsgivarar å betale mindre lønn eller gi dårlegare arbeidsvilkår.
Colourbox
Lønnshopp før sommarferien: Sjekk den nye minstelønna i ni bransjar
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
«Kari» ble utfryst og mobbet av arbeidskollegaene om bord, hvor hun bodde 28 dager i strekk. (Illustrasjonsfoto)
Tri Nguyen Dinh
I flere år ble «Kari» trakassert: – Helt forferdelig å være på jobb
Avgjørelser i Arbeidsretten er endelige, og kan ikke ankes.
Håvard Sæbø
Ble syk etter én dag i ny jobb – nå må kommunen betale sykepenger
For snart to år siden opplevde de ansatte ved Nav Årstad at en kollega ble knivdrept på jobb. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år
Bredtveit fengsel er dårlig egnet til å ta imot de som sliter mest, hevder både ansatte og eksperter fra en lang rekke fagmiljøer.
Eirik Dahl Viggen
Flere fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre
SKADET PÅ JOBB: Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Bildet er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
Arbeider ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
Debatt
Det har vært fantastisk å være Norge lenge. De som har argumentert for at det er lurt for et lite land å ha en egen valuta, har hatt vind i seilene. Men regningen for en fest kommer alltid, skriver Kjetil Staalesen.
Erlend Angelo
Regninga kommer, og den sendes rett til norske arbeidstakere og pensjonister
Den takhøyden som liksom er så høy … den er ikke alltid så høy likevel, mener Olav Neerland om organisasjonen han er medlem av.
Hanna Skotheim
Olav ble kalt kvinnehater: – Jeg er ikke redd for å stikke hodet fram
– Jeg håper tilsynsrapporten fører til endring, men usikker på om den gjør det i virkelighetene, sier Frid Melling Vågenes (f.v.). Her sammen med Robin Knutsen og Joakim Johnsen.
Leif Martin Kirknes
Sjefen sendte grove e-poster i fylla. Får kritikk fra Arbeidstilsynet
Det har vært en klar økning av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser de siste ti årene.
Gorm Kallestad / NTB
Tre av fire unge på Nav-ordning har psykiske lidelser
Kommentar
Vi er vitne til en urovekkende utvikling som fagbevegelsen, med LO i spissen, må møte med aktive grep, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
LO-jubel med bitter bismak
Hos Bilfinger i Porsgrunn har de ansatte tilgang til kantine. Men de som jobber på gulvet her, spiser helst i hallen.
Sissel M. Rasmussen
Status og hierarki på jobb: Dette avslører matpausen om oss
Håvard Sæbø
Kimek-ansatte beholder jobben inntil videre
Høyre-lederen beskylder venstresiden for nærmest å bygge ned velferdsstaten Norge.
Frederik Ringnes / NTB
Erna Solbergs fem beste grunner for å stemme Høyre
Ansatte ved flere plastbedrifter omfattes av Kjemisk-teknisk tariffavtale. Her jobber operatørene Chrisander Dahl (t.h.) og operatør Daniel Rafaelsen ved plastbedriften Protan i Lier.
Arkivfoto: Petter Pettersen