Anna Nesje

anna.nesje@ntb.no

– Man må nok holde ut litt til. Årslønnen øker, men ikke mer enn at det akkurat kompenserer for prisstigningen. Det gjør at man sånn sett ikke får mer å rutte med, sier SSB-forsker Thomas von Brasch til NTB.

Men fra 2024 til 2026 blir det endelig vekst i reallønna, ifølge prognosene SSB la fram fredag.

Da blir det i så fall slutt på den svakeste lønnsutviklingen siden 1980-tallet.

– Det har vært dårlig reallønnsutvikling siden 2015. Det som bestemmer mulighetene for lønnsvekst er hvor godt det går i frontfaget. Der er lønnsomheten ganske god. Det gjør at reallønnsveksten trolig tar seg opp, sier von Brasch.

Reallønnsvekst betyr at lønningene stiger mer enn prisene på varene vi kjøper.

Nedgangstider: Prisene økte mer enn lønna i 2022. Se hvor mye reallønna sank

Høye priser spiser lønnsveksten

I fjor ble lønnsveksten 4,4 prosent, hele 1,4 prosentpoeng mindre enn prisveksten. I år viser prognosene at lønna skal opp rundt 5 prosent, omtrent på nivå med inflasjonen. Det betyr altså at reallønna blir uendret.

Fra 2024 til 2026 er det ventet at lønnsveksten holder seg, samtidig som inflasjonen ikke lenger er like høy.

– Gitt at prognosene våre slår til, og det ikke enda en gang skjer store uforutsette hendelser i økonomien, vil reallønnsveksten ta seg opp til rundt 2,5 prosent neste år, sier von Brasch.

Matvareprisene stiger fortsatt, men ikke like mye som før. Det gjelder særlig for mat og alkoholfri drikke.

– Et vendepunkt

SSB mener vi er ved et vendepunkt i norsk økonomi. Det som snur, er altså at prisveksten flater ut. Det betyr ikke at mat og andre varer blir billigere, men prisene vil ikke stige like voldsomt som i fjor. Prisveksten henger sammen med Russlands invasjon av Ukraina i februar i fjor.

Men også arbeidsmarkedet er ved et vendepunkt. SSB tror ledigheten vil stige gradvis til rundt 4 prosent i 2025. Det vil si at rundt 25.000 flere vil stå uten arbeid.

– De høye prisene gjør at folk har mindre å rutte med, og det gjør at etterspørselen blir lavere og presset i arbeidsmarkedet avtar. Derfor vil arbeidsledigheten stige fra dagens unormalt lave nivå, forklarer von Brasch.

To rentehevinger til

For Norges Bank er det krevende tider, slår han fast. Sentralbanken må forsøke å finne rett nivå på renta og lose norsk økonomi gjennom en tid med internasjonal uro og importert prisvekst.

– Norges Bank har begrunnet de seneste renteøkningene med at det er viktig å få ned inflasjonen. Men de skal også ta hensyn til at en høyere rente vil dempe aktiviteten i norsk økonomi slik at flere blir arbeidsledige, sier von Brasch.

For dem med boliglån ligger det an til fortsatt rentehevinger. SSBs prognose er at styringsrenta blir satt opp to ganger i år, med en topp før sommeren på 3,25 prosent. Nå er den på 2,75.

På sikt vil sannsynligvis renta kuttes som følge av høyere arbeidsledighet og lavere inflasjon, og i løpet av 2024 vil den kunne havne ned mot 2 prosent, tror SSB.

Prognosen er at boligprisene vil falle rundt 9 prosent til et bunnpunkt mot slutten av 2024. Men prisene vil fortsatt være høyere enn ved inngangen til pandemien, påpeker von Brasch.