Martin Næss Kristiansen

martin.naess.kristiansen@dagsavisen.no

Mandag morgen gikk 22.947 LO-medlemmer ut i streik. Fram til fredag skal streiken trappes opp – da vil hele 38.000 LO-medlemmer være i streik.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik har uttalt at et tilbud om en faktisk lønnsøkning på 5,2 prosent ville være et godt resultat av forhandlingene med NHO.

– Den kampen dere nå står i, vil få betydning for alle, sa hun til NTB.

Les mer: Hva handler streiken om? Her er forklaringa

Bedre eller dårligere råd?

Store bonusutbetalinger bidro til at lønnsveksten i 2022 ble den høyeste siden 2011, konkluderer Norges Bank. I fjor økte lønna med 4,3 prosent – men over de siste 12 månedene har prisene økt med 6,5 prosent, eller 6,2 prosent uten avgiftsendringer og energivarer.

Årets prisvekst er anslått til ligge på 4,9 prosent. Det innebærer at alt under dette tallet vil gi et fall i kjøpekraften til LOs medlemmer.

Hittil i år har sentralbanksjef Ida Wolden Bache satt opp renten to ganger, og det er varslet ytterligere rentehevinger.

Økt kjøpekraft bidrar til inflasjon. Økt prisvekst kan bety enda hardere rentemedisin. Hva betyr egentlig resultatet av lønnsoppgjøret for norsk økonomi? Vi har spurt tre eksperter.

Foto: Aslak Bodahl

• Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO:

Hvordan kan lønnsoppgjøret påvirke prisveksten?

– Lønnsvekst vil føre til prisvekst hos alle butikker som selger innenlands. Vi har krevd at arbeidstakerne skal ha større kjøpekraft, altså at lønningene stiger mer enn prisene.

Hva er best for å dempe inflasjonen?

– Det beste vi gjør for å dempe inflasjonen er å organisere lønnsdannelsen som vi har gjort i Norge. Lønnskravene våre er nemlig tilpasset å dempe inflasjonen, ved at de er basert på konkurranseutsatte bedrifters inntjening – ikke på innenlandsk prisvekst. Selv om høyere lønninger øker prisene noe i første omgang, fordi det er god lønnsomhet i industrien, så blir det ikke noe videre inflasjon av dette.

Hvordan kan lønnsoppgjøret potensielt påvirke fremtidige rentehevinger?

– Lønnsoppgjøret kan bidra til å stoppe rentehevinger eller føre til lavere renter fordi det hindrer at den importerte inflasjonen biter seg fast i Norge. Prisene generelt har økt hovedsakelig på grunn av høyere strømpriser, og ikke som følge av lønnsvekst.

Hvilke bedrifter vil tape mest på et godt lønnsoppgjør for LO?

– Hvis LO får et godt lønnsoppgjør, baserer vi det på at bedriftene går godt, og vi vil bare ha vår del av det. Det innebærer ikke tap for bedriftene, som vi mener har stor glede av å dele overskuddet med ansatte som har bidratt til de gode resultatene. Noen konkurranseutsatte bedrifter, som konkurrerer internasjonalt, vil imidlertid ikke kunne ta igjen lønnsvekst i økte priser. Sånne bedrifter har over tid ikke livets rett i et høykostnadsland som Norge, men det er jo bare næringslivets gang.

Kommentar: «NHO strakk seg ikke langt nok. LO har en god sak»

Foto: Ole Palmstrøm

• Karl Ove «Kalle» Moene, professor ved Økonomisk institutt

Hvordan kan lønnsoppgjøret påvirke prisveksten?

– Lønnsveksten påvirker normalt prisveksten, som blir høyere jo større lønnsveksten er. Uenigheten dreier seg mer om styrke: For det første er det noe uenighet om hvor sterk prisøkning man får av en bestemt lønnsøkning. Med andre ord, kan det være ulike vurderinger av hvor mye av lønnsveksten som blir veltet over i høyere innenlandske priser. For det andre er det noe uenighet om overveltingen gir vedvarende prisvekst og lønnsvekst – altså, inflasjon. I dagens debatt bruker mange begrepene prisvekst og inflasjon om hverandre. Inflasjon er vedvarende prisvekst. Ikke all prisvekst er vedvarende. Det betyr at vi kan ha lønnsvekst i en periode, som kan skape noe prisvekst i den perioden, men ikke nødvendigvis inflasjon. Jeg tror vi er i en slik økonomisk situasjon nå der prisvekstimpulsene er importert og der lønnsveksten ikke nødvendigvis gir inflasjon.

Hva er best for å dempe inflasjonen?

– Som antydet tror jeg ikke vi er i en inflasjonsperiode. Mer generelt, vårt lønnsdannelsessystem innebærer normalt lave nominelle tillegg for å oppnå en bestemt reallønn. Det bidrar normalt til lav inflasjon og til lav spredning av en midlertidig prisvekst.

Hvordan kan lønnsoppgjøret potensielt påvirke framtidige rentehevinger?

– Det er avhengig av hvordan Norges Bank oppfatter skillet mellom prisvekst og inflasjon. Det er dyktige folk som fastsetter renten i Norges Bank. Derfor har jeg tro på at de har en god forståelse av skillet mellom prisvekst og inflasjon, og derfor ikke setter renten opp som en respons på lønnsoppgjøret.

Hvilke bedrifter vil tape mest på et godt lønnsoppgjør for LO?

– Det er først og fremst de bedriftene som ikke kan velte økte lønnskostnader over i økte priser. I dagens situasjon dreier det seg blant annet om bedrifter som konkurrerer på internasjonale markeder. De bedriftene har imidlertid, forut for lønnsoppgjøret, tjent godt på den «svake krona», som innebærer at bedriftene for hver million i salgsinntekter i dollar, euro og andre valutaer får en høyere inntekt i kroner.

Les mer: NHO-sjefen erkjenner: – Høye lederlønninger og millionbonuser hadde en pris

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

• Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1.

Hvordan kan lønnsoppgjøret påvirke prisveksten?

– Lønn er bedriftenes viktigste kostnadskomponent. Når lønna stiger raskere, må bedriftene øke prisene mer. På lang sikt er det lønnsnivået som dominerer utviklingen.

Hva er best for å dempe inflasjonen?

– Vi må ha litt flaks. Energiprisen må ned, noe det ser ut til at vi har lyktes med. Nå er det ikke lenger oppgang i energiprisene, så heretter blir de normale driverne for inflasjonen viktigere. Altså må lønnsveksten dempes, det er den eneste måten å få inflasjonen tilbake til to prosent på varig basis. Det er umulig, over tid, å ha en prisvekst på to prosent hvis lønnsveksten er fem prosent.

Hvordan kan lønnsoppgjøret potensielt påvirke framtidige rentehevinger?

– Jo mer lønna stiger, jo mer vil Norges Bank sette opp rentene fordi inflasjonen er høyere. Risikoen øker for at lønnsveksten blir høy også neste år, fordi prisveksten blir høy også i år – og nå delvis fordi lønnsveksten er høy. Når arbeidsledigheten i rike land er den laveste siden 1980, og lønnsveksten har tiltatt i de fleste land, øker risikoen for at prisveksten setter seg. Dette frykter sentralbankene i alle land og derfor er rentene satt opp overalt. Norge er i samme situasjon som alle rike land står overfor, men markedene venter nå at rentene blir høyere i alle land, unntatt Japan, kanskje Danmark. Men norske husholdninger har rekordhøy gjeld og vi har nesten bare flytende rente. Derfor trenger ikke Norges Bank å heve renta så mye som andre lands sentralbanker.

Hvilke bedrifter vil tape mest på et godt lønnsoppgjør for LO?

– I utgangspunktet vil de som har best råd merke lønnsveksten mest. Det er industribedriftene som konkurrerer med resten av verden, de har gjennomgående bra inntjening fordi den globale økonomien inntil nå har vært svært sterk. Men disse bedriftene kan ikke heve prisene, selv om lønnsveksten i Norge blir høyere. For bedrifter som selger til kunder i Norge, et det mulig å heve prisene. Mange vil nok prøve på det, fordi inntjeningen i disse bedriftene gjennomgående falt mye i 2021 og 2022 da prisene økte mindre enn kostnadene. De ønsker nok å ta igjen noe av det tapte i år. Lavere energipriser hjelper, men ikke økte lønnskostnader.

Mye lest: Her blir det streik. Sjekk om arbeidsplassen din står på lista