Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det er første gang i moderne tid at det blir en slik konflikt i et mellomoppgjør hvor det bare forhandles om kroner.

Men LO og YS klarte ikke å bli enige med NHO. Etter mange timers mekling på overtid ble det brudd, og dermed utløses streik fra mandag morgen.

Partene skylder naturlig nok på hverandre. NHO godtok riksmeklerens skisse til løsning, men denne var ikke god nok for LO og YS.

«LO krevde økt kjøpekraft for alle sine medlemmer og et løft for lavtlønte. NHO har valgt å avvise våre krav og sender dermed landet ut i streik», sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

For å få økt kjøpekraft må lønningene øke mer enn prisene.

Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene har anslått at prisene i år vil stige med 4,9 prosent. Dermed måtte LO og YS minst ha fem prosent for ikke å gå til streik.

Partene vil ikke røpe hva som lå i skissen til riksmekler Mats Ruland. Innholdet i slike meklinger er tradisjonelt hemmelig.

NHO-sjef Ole Erik Almlid sier at NHO strakk seg langt for å ta ansvar i en krevende økonomisk situasjon for mange av medlemsbedriftene. Almlid hevder at skissen ivaretok LOs krav.

Peggy Hessen Følsvik sier på sin side at totaliteten ikke var god nok. LO kunne ikke godta et tilbud der reallønnsveksten skulle sikres gjennom lokale tillegg.

Vi må likevel kunne konstatere at NHO ikke strakk seg langt nok.

Arbeidsgiverne har tydeligvis undervurdert streikeviljen og kampkraften i LO-familien. 25.000 fagorganiserte går i streik mandag.

Fredag blir konflikten utvidet til å omfatte 38.000 medlemmer i LO og YS. De aller fleste av disse er organisert i LO.

Bakteppet er det faktum at flertallet av landets arbeidstakere har tapt kjøpekraft to år på rad.

I tillegg har Norges Bank satt opp styringsrenta merkbart. Derfor er det et rettmessig krav å få reallønnsøkning i årets oppgjør. I tillegg bør lavtlønte få et ekstra tillegg. LO-lederen har her en god sak.

Streiken rammer i en situasjon hvor det er strekk i laget blant landets bedrifter.

Noen går godt og har gode framtidsutsikter, mens andre sliter. På den annen side vekker det harme i fagbevegelsen at topplederne jevnt over har bevilget seg store lønnstillegg og fete bonuser mens arbeidstakere flest har tapt terreng.

Samtidig er det et faktum at arbeidstakernes andel av verdiskapningen har falt. Derfor er det rimelig at de fagorganiserte får en større del av kaka.

Etter min mening burde regjeringen også ha bidratt til å «smøre» lønnsoppgjøret, men det skjedde dessverre ikke.

En enkel løsning ville ha vært å midlertidig fjerne momsen på strømregningen. På toppen av dagens strømstøtte ville et momskutt ha gitt et kjærkomment bidrag til å sikre reallønnsvekst.

I stedet kastes landet ut i en storstreik som ventelig vil få følger for andre lønnsoppgjør denne våren.

Det er å håpe at partene som nå er i konflikt kan finne veien tilbake til forhandlingsbordet om ikke så altfor lang tid. Ingen er tjent med en langvarig konflikt.

Hovedansvaret må plasseres hos NHO.