Svein-Yngve Madssen, ansvarlig redaktør

sym@lomedia.no

Under Barack Obamas åtte år som president har arbeidsløsheten blitt mer enn halvert. Baksiden er at 14 millioner mennesker har forsvunnet fra arbeidsmarkedet. I dag er over 94 millioner amerikanere ikke en del av landets arbeidsstyrke på rundt 159 millioner mennesker.

Det amerikanske arbeidslivet har mange fellesstrekk med det norske. Kvinnenene tjener mindre enn menn og mange jobber ufrivillig deltid. Her er 12 fakta som forteller mye om det mangfoldige amerikanske arbeidslivet.

1. De yrkesaktive

Mange av de 14 millioner amerikanerne som har blitt borte fra arbeidsmarkedet, finner vi igjen som pensjonister eller trygdete. Andre har rett og slett gitt opp å få arbeid. Da Barack Obama tiltrådte i 2009 var arbeidsstyrken på 65,7 prosent. I dag er andelen under 63 prosent av dem som er i yrkesaktiv aldersgruppe. Toppnivået var på 67,3 prosent rundt årtusenskiftet.

2. De arbeidsløse

Arbeidsledigheten i november 2016 var på 4,6 prosent. Det betyr at rundt 7,4 millioner amerikanere er på jakt etter arbeid. I tillegg kommer 1,9 millioner mennesker som har søkt etter arbeid i løpet av de siste 12 månedene, men ikke aktivt de siste fire ukene. Dermed blir de ikke registrert som arbeidssøkende, ifølge U.S. Bureau of Labor Statistics.

Ledighetstallene i prosent varierer også mellom grupper amerikanere:

• Kvinner 4,2

• Tenåringer 15,2

• Fargede 8,1

• Asiater 3,0

• Latinamerikanske 5,7

3. Ufrivillig deltid

Mange arbeidstakere ønsker å jobbe mer, men må av forskjellige årsaker akseptere deltidsjobber. I november var det 5,7 millioner amerikanere som befant seg i denne gruppen ufrivillig deltidsarbeidende.

4. Eldre jobber mer

I mai 2016 jobbet mer enn 9 millioner amerikanere som var 65 år eller eldre. Det betyr at nesten en av fem amerikanere i denne aldersgruppen er i arbeid og de utgjør 5,9 prosent av alle amerikanske arbeidere.

5. og 6. Arbeidsuka og timelønn

I gjennomsnitt jobbet den amerikanske arbeideren 34,4 timer i uka i november 2016. I fabrikkindustrien var arbeidstida per uke 40,6 timer.

I privat sektor var timelønna i gjennomsnitt 25.89 dollar. Innenfor bygg 28,38; utdanning og helse 25,87 dollar. Den lovfestede minstelønna er 7.25 dollar i timen.

7. Ikke likelønn

I gjennomsnitt tjener amerikanske kvinner 83 prosent av det mannen gjør. Desto eldre kvinnene er, desto større er forskjellene. Også den kulturelle bakgrunnen betyr mye. Blant de yngste aldersgruppene tjener kvinnene i overkant av 91 cent når en mann mottar en dollar. Har du passert 60 år snakker vi om 78 cent per dollar. Asiatiske kvinner gjør det bedre enn hvite kvinner vurdert opp mot hvite menn. Asiatiske kvinner tjener 87 prosent av det en hvit mann gjør. Men, asiatiske menn tjener 117 prosent av det hvite menn får. Dårligst betalt får amerikanere med latinamerikansk bakgrunn. Sammenlignet med en hvit mann tjente latinamerikanske kvinner 58 prosent og mennene 69 prosent i gjennomsnitt i 2015.

8. Utdanning lønnsomt

Amerikanske studenter må betale stadig mer for utdanningen. Samtidig viser tallene at gapene mellom utdanningsnivå vokser. Målt i 2014-dollar tjente en med bachelorgrad eller høyere utdanning 46 497 dollar i 1968, mens en som bare hadde videregående i gjennomsnitt tjente 34 600 dollar. I 2015 var årslønna økt til 50 000 dollar for den med høyest utdanning, mens målt i 2014-dollar var lønna til den med bare videregående sunket til 30 000 dollar. Den målte aldersgruppen var 25 til 34 år.

9. Flest i service

Sju av ti amerikanere jobber i servicesektoren, det vil si 102,6 millioner arbeidstakere. I fabrikkindustrien er det 12,3 millioner og 22,2 millioner er ansatte på statlig nivå, de fleste lokalt.

15 millioner amerikanere er selvstendig næringsdrivende. En av fire selvstendige har også egne ansatte slik at de til sammen utgjør 44 millioner eller rundt 30 prosent av arbeidsstyrken.

10. Svekket fagbevegelse

De siste tre tiårene har andelen fagorganiserte sunket dramatisk. I 1954 var nesten 35 prosent av alle amerikanske arbeidstakere organisert. I 2015 var organisasjonsgraden 11,1 prosent. Antallet fagorganiserte har derimot økt svakt fra 14,4 millioner i 2012 til 14,8 millioner i 2015.

11. Støtte til fagorganisering

Det er langt fra enkelt å organisere amerikanske arbeidere og det er byråkratisk og krevende å få på plass tariffavtaler. I den amerikanske befolkningen er det derimot bred oppslutning om fagorganisering. I en undersøkelse fra 2015 utført av PEW Research Center svarer 82 prosent at ansatte i industrien må få lov til å fagorganisere seg. Rundt sju av ti er positive også når det gjelder politi, brannfolk, lærere og transportarbeidere. De som tjener dårlig, ofte bare minstelønna på drøye 7 dollar, har færrest i ryggen. Hele 35 prosent av de spurte mener at ansatte i hurtigmat-bedrifter ikke bør få fagorganisere seg, mens bare 62 prosent er positive.

12. Flere konservative

Og når det gelder politiske holdninger svarer nå 36 prosent at de betrakter seg som konservative, 34 prosent er moderate og 25 prosent er liberale, ifølge en undersøkelse utført av Gallup på tampen av 2016.

Kilder: Pew Research Center «10 facts about American workers»; U.S. Bureau of Labor Statistics og Gallup