May-Elisabeth Gran

Som hovedtillitsvalgt har jeg nærmest daglig kontakt med ansatte i kommunen.

Fagforbundet Færder har oppunder 600 yrkesaktive medlemmer. Av disse er cirka 450 kvinner og en stor andel av dem har sitt arbeid innen omsorgsyrker.

Statistikker i Færder viser at det er flest kvinner i aldersgruppa 30-45 som har det høyeste fraværet, etterfulgt av kvinner mellom 45-54. Statistikker viser også at de profesjonene med høyest fravær er assistenter, fagarbeidere og sykepleiere. Altså innen omsorg.

Kvinner yter ikke bare omsorg på jobb, de er som regel den største omsorgsgiveren hjemme også. Når det gjelder disse statistikkene er det naturlig å snakke om kvinnehelse, da dette nok er en medvirkende faktor i endel av sykefraværet.

Altfor lenge har kvinnehelse blitt innsnevra til å bare omhandle menstruasjon, svangerskap og fødsel. Men kvinnehelse er så mye mer. Det er smerter som ikke tas på alvor, senvirkninger etter fødsel, overgangsalder, psykisk helse og muskel og skjelettplager.

En stor del av kvinners helse er fortsatt tabubelagt, og da særlig overgangsalder. Den rammer kvinner både likt og ulikt. Mange opplever så store plager i forbindelse med overgangsalder at de blir helt eller delvis uføre, og dermed ufrivillig havner utafor arbeidslivet.

En kjensgjerning er også det at forskning på lidelser som rammer flest kvinner, ligger langt bakpå. I tillegg er det mange sykdommer som rammer langt flere kvinner enn menn, og flere kvinner enn menn opplever emosjonell belastning på jobb.

Når det snakkes om begrepet likestilling i helsevesenet, så er det retten til å bli sett, hørt og tatt på alvor. Uansett kjønn. Som tillitsvalgt og de ansattes representant, er jeg opptatt av at denne retten også må være en naturlig del av arbeidslivet.

Kvinners helse skal tas på alvor, og kvinnehelse må snakkes om. Den må snakkes høyt om.

Som sagt er sykefraværet i Færder høyest i aldersgruppa 30-45 , og uten å ta munnen for full vil jeg tro at disse tallene er ganske like i andre kommuner også. Allerede her må det jobbes med å sette inn gode tiltak for de ansatte.

Dette for å forebygge og unngå sykefravær, og ytterste konsekvens som er at kvinner ufrivillig faller ut av arbeidslivet. Gode og riktige tiltak er det å se på nye muligheter når det er behov for tilrettelegging, og gode fysiske og psykososiale arbeidsmiljø.

Vel så viktig som helsefremmende turnuser, er livsfasetilpassa turnuser og dette er noe Fagforbundet Færder er opptatt av.

Livet består av ulike faser for oss alle, og det er viktig å huske på at ansatte ikke bare er et ansattnummer. Man skal ha overskudd og energi til å leve utenfor jobben sin også.

Innføring av gode tiltak bidrar til at man beholder ansatte og bidrar til at de kan stå lengst mulig i jobben sin. Det er heller ikke til å stikke under en stol at har man et godt rykte, så bidrar det til at man lettere kan rekruttere ny arbeidskraft.

Helt til slutt, vil jeg få nevne at Færder kommune nå er i gang med arbeidet i forhold til en overordna HR strategi, der det vil være naturlig at livsfase vil være et tema.

Dette synes Fagforbundet Færder er positivt, og ser frem til denne strategien som er planlagt ferdigstilt i mars 2026.

Stina Eiet Hamberg

I stedet for å styrke tryggheten deres, foreslår regjeringen å ta fra dem barnetrygden og sende regningen til kommunene.

I en budsjetthøring på Stortinget, omtalt i FriFagbevegelse 28. oktober, kritiserte LO regjeringens forslag om å igjen regne barnetrygden som inntekt i sosialhjelpen.

Redd Barna er enig: ikke ta barnetrygden fra dem som har aller minst og som trenger støtten mest. 

Et usosialt forslag 

I 2022 ble det lovfestet at familier som mottar sosialhjelp skal få barnetrygd på lik linje med alle andre familier.

Nå vil regjeringen reversere denne endringen og igjen ta pengene fra familier som allerede lever på et minimum.

Det er positivt at regjeringen foreslår å øke sosialhjelpssatsene, men økningen kompenserer ikke for tapet av barnetrygden og satsene er kun veiledende.

Kommunene kan fortsatt legge seg lavere, og mange gjør det. Dermed risikerer familier å ende opp med mindre støtte enn før. 

Nav tar ikke hensyn til barn 

I politisk kvarter mandag 27. oktober, viser statsråd Kjersti Stenseng til at sosialhjelpen skal være skjønnsbasert og ta hensyn til individuelle behov.

Men statsråden har arvet et Nav som ikke tar hensyn til barna.

Grunnloven §104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3 forplikter staten til å vurdere barnets beste i alle avgjørelser som berører barn. Likevel viser Helsetilsynets landsdekkende tilsyn (2022–2023) at barns behov ikke vurderes i 80 prosent av kontorene.

Manglende barnefaglig kompetanse, presset saksbehandlingstid og fravær av rutiner gjør at barn ikke blir sett eller hørt. Familier får dermed ikke støtte til grunnleggende behov som klær, transport eller fritidsaktiviteter.

At tilsvarende funn ble gjort allerede i 2012 uten oppfølging, viser at det er en alvorlig og vedvarende systemsvikt. 

Regningen sendes til kommunene – og barna 

Når regjeringen nå vil reversere lovendringen, skyves regningen over på kommunene, og i forlengelsen av det, over på barna.  

Regjeringen sier at kommunene selv kan velge om de vil gi familiene barnetrygd eller ikke. Redd Barna er bekymret for at dette ikke vil handle om hva kommunene ønsker, men om hva de faktisk har råd til.

Når kommuneøkonomien er presset, er risikoen stor for at barnetrygden igjen trekkes inn. Da blir det postnummeret, og ikke barnets behov, som avgjør hvilken hjelp familiene får. 

Når familier får mindre å rutte med, får barna det vanskeligere. I Redd Barna møter vi barn som forteller at det er flaut å ikke ha råd til det andre har. Barn som vokser opp i familier med lav inntekt, har høyere risiko for å slite på skolen, få helseplager og oppleve utenforskap.

Barndommen er kort, men konsekvensene varer livet ut. 

Barnetrygden virker 

LO har helt rett: Regjeringen tar med den ene hånden og gir med den andre. Barnetrygden har vist seg å virke. Den har løftet tusenvis av barn ut av fattigdom. Den må styrkes, ikke kuttes. 

Regjeringen sier de vil redusere forskjeller. Dette forslaget gjør det motsatte.

Nå må de rødgrønne partiene sørge for at den brukes slik den var ment, til barnas beste.