Ane Børrud

Kommer du på jobben til ferdig vaska lokaler, tom oppvaskmaskin og ryddig møterom?

Uten helt å tenke over at det har vært en renholder der sent på kvelden eller grytidlig om morgenen? 

Hva om denne renholderen heller hadde vært der på dagtid, mens du og kollegaene dine er på jobb? 

Renhold på dagtid gjør at renholderne kan følge samfunnsrytmen.

De kan hente barna sine i barnehagen og på SFO. Eller stille opp som trener på fotball-laget til døtrene, og komme på foreldremøter på skolen. 

Å være på jobb på dagtid har også flere fordeler for renholderne. Det å føle seg inkludert, og ikke være på jobben alene i et øde kontorlandskap.

Mange renholdere har ikke norsk som morsmål. Å snakke norsk med andre på jobben er en ypperlig måte å lære seg språket på – og å bli integrert.

Men renhold på dagtid dreier seg ikke om å være «snill» med renholderne. 

Når renholderne er på jobb samtidig med resten av arbeidsplassen, blir det enklere for kunden.

Å snakke med noen som er til stede, er lettere enn å gi beskjeder via teamledere som skal gi beskjeden videre til renholderen som jobber på kvelden. 

Dermed kan renholderne fikse søl og manglende dopapir med en gang, og de kan enkelt gi beskjed hvis de oppdager ting som ikke virker som de skal.

Dessuten gir renhold på dagtid bedre resultater, rett og slett fordi det er i dagslys. 

I tillegg gir renhold på dagtid bedre sikkerhet. Både for renholderen som slipper å jobbe alene, og for bedriftene. 

For i disse kald-krig-tider: Nasjonal sikkerhetsmyndighet advarer mot såkalte innsidere. Det er når aktører eller stater bruker mennesker på innsiden for å hente ut informasjon og verdier.

En renholder som jobber på dagtid, har mye mindre mulighet til å få tak i bedriftssensitiv informasjon. 

For renholdsselskapene vil det å kunne tilby arbeid på dagtid gjøre det enklere å få til heltidsstillinger, lettere å få tak i arbeidsfolk og gjøre at færre renholdere slutter på grunn av ukurante arbeidstider. 

Renhold på dagtid er en internasjonal trend – som også brer seg i Norge.

Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel har et stort prosjekt, Ren Tilstedeværelse, hvor et av målene er å få mer av renholdet over på dagtid. 

Utfordringen er ikke å få med renholdsselskapene, men å få kunden til å ville ha det. For det er klart at renhold på dagtid krever bedre planlegging enn renhold når ingen andre er på jobb. Det krever også at arbeidsfolk aksepterer å bli litt forstyrret når pulten skal vaskes. 

Kjell Werner

Arbeidsgiverforeningen Spekter ypper seg mot staten, på vegne av de statlig eide virksomhetene som er medlemmer i foreningen. Det fikk vi et klart inntrykk av på Spekters årskonferanse mandag.

«Politikerne må styre i stort, ikke i smått, sier Spekter-sjef Anne-Kari Bratten svært så treffende. Og legger til: Det er ingen grunn for våre folkevalgte til ikke å ha tillit til at ledere og tillitsvalgte er seg sitt ansvar bevisst».

Spekter er arbeidsgiverforening for blant annet statseide selskaper og virksomheter. Det gjelder sykehusene, NRK, Bane Nor, Posten og Norsk Tipping – for å nevne noen få.

På årskonferansen ble det presentert en nedslående undersøkelse: Nær to av tre toppledere i offentlig eide virksomheter mener at politiske myndigheters detaljstyring begrenser deres handlingsrom.

83 prosent av lederne i helseforetakene mener at politiske myndigheter detaljstyrer for mye. Tallet er 67 prosent innen samferdsel. Det står noe bedre til innenfor kultur, hvor 39 prosent er misfornøyd med styringen.

«For at Norge skal lykkes med de store omstillingene, må altså politikerne holde på med politikk, fagfolk holde på med fag og ledere få lov til å drive ledelse», sier Spekter-sjefen. Hun trekker fram langsiktighet og forutsigbarhet som to stikkord.

«Reguleringsiveren og rapporteringshysteriet fra nasjonale myndigheter har som konsekvens at rundt halvparten av lederne i Norge sier at rapporteringen går ut over primæroppgavene», ifølge Bratten.

Helsesektoren er et eksempel på dette. De regionale helseforetakene fikk 37 krav i oppdragsdokumentet fra helseminister Jan Christian Vestre i januar. Fem måneder senere kom det 27 nye krav. Sykehusene måtte da snu seg rundt og flytte penger og helsepersonell.

Tidligere toppsjef i Bane Nor, Thor Gjermund Eriksen, kom med svært interessante betraktninger da han forklarte hvorfor han trakk seg fra jobben i februar – etter bare et halvannet år i jobben. «Katastrofal» eierstyring fra Samferdselsdepartementet var begrunnelsen.

«I Bane Nor opplevde jeg en kompleks, utydelig og tilfeldig eierstyring. Og en utydelig ansvarsfordeling. Det fører til at ansvaret pulveriseres», sier Eriksen. Bane Nor drifter, vedlikeholder og bygger jernbane her til lands.

Eriksen mener det er uklokt å ha politisk fastsatte mål som ingen har tro på. 90 prosent punktlighet på togene er et slikt mål.

Hele sektoren kommer dermed på etterskudd. Eriksen forteller at han på sin korte tid i Bane Nor hadde 8-10 styremøter og cirka 50 møter med eierne i departementet og like mange med direktoratet. Dermed fikk ikke Eriksen den arbeidsroen han trengte.

Mandag kveld møtte Eriksen samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) til debatt i Dagsnytt 18 på NRK.  Ministeren forsvarte eierstyringen under hans tid i departementet, men innrømmet at det hadde vært utfordringer med koordineringen i sektoren.

Det hører med til bildet at Thor Gjermund Eriksen skryter av eierstyringen fra Kulturdepartementets side da han var kringkastingssjef i NRK og sjef i Norsk Tipping.

Omstillinger skjer på den enkelte arbeidsplass. Derfor er det et paradoks at handlingsrommet for ledere blir innsnevret, samtidig som behovet for omstilling øker.

Ledere og tillitsvalgte finner ofte gode løsninger lokalt og i den enkelte virksomhet.

Samtidig er det verdt å merke seg at hver tredje leder i Spekter-området opplever å bli varslet på om påståtte kritikkverdige forhold. Dette kan vi lese i en fersk undersøkelse. Samtidig viser det seg at bare halvparten av varslene omhandler noe kritikkverdig.

Til sammenlikning er det «bare» 16 prosent påståtte varsler i privat sektor. Jeg tviler på at den reelle forskjellen mellom offentlig og privat sektor er så stor som tallene skulle tilsi. Mye av forklaringen ligger nok i at mange av varslene i offentlig sektor handler om faglig uenighet, som det jo må være lov å ha.

Men faglig uenighet kan ikke regnes som kritikkverdig varsling. I disse tilfellene blir varslingsinstituttet etter min mening misbrukt. Her har det tydeligvis utviklet seg en ukultur som det bør samarbeides om å få fjernet.

Politikerne generelt og regjeringen spesielt bør ta kritikken om dårlig eierstyring på største alvor. Det samme gjelder beskjeden om at for mye rapportering går ut over primæroppgavene. Man lurer seg selv ved å gå i skyttergraven og tro at alt er såre vel.

Jan Christian Vestre (Ap), Henrik Asheim (H) og Hans Andreas Limi (Frp) deltok på Spekter-konferansen, men ingen av dem ble konfrontert med eierstyringen av de aktuelle selskapene. Her var ordstyrer Terje Svabø litt for slapp.

De tre nestlederne snakket i stedet om mye annet. Interessant nok, men det er en annen skål. Vestre måtte heller ikke svare for rapporteringskravene i helseforetakene. Men han lovet å se på den statlige forvaltningen.

Statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre har lenge snakket varmt om en tillitsreform i offentlig sektor. Så langt har det blitt mest snakk.

Denne reformen må også gjennomføres i de selskapene og virksomhetene som er offentlig eid. Ledelse og tillitsvalgte må vises tillit til å styre i smått. Det handler både om mer effektivitet og bedre tjenester.

Den som har skoen på vet best hvor den trykker.