Stein Lier-Hansen forklarte seg i Oslo tingrett.
Lise Åserud / NTB
Stein Lier-Hansen forklarte seg i Oslo tingrett.
Lise Åserud / NTB
Administrerende direktør i Norsk Industri, Harald Solberg. (Arkiv)
Norsk Industri
Administrerende direktør i Norsk Industri, Harald Solberg. (Arkiv)
Norsk Industri
Men har bedriften avskjediget riktig Nils? Her er Nils Ragnvald Bruheim med pappa Nils Bjarne Bruheim (t.v.), også han faglært elektriker med fartstid i samme firma, nå pensjonist.
Knut Viggen
Men har bedriften avskjediget riktig Nils? Her er Nils Ragnvald Bruheim med pappa Nils Bjarne Bruheim (t.v.), også han faglært elektriker med fartstid i samme firma, nå pensjonist.
Knut Viggen
GÅ-SAKTE-AKSJON: De ansatte hos MAN Truck & Bus på Tiller jobber bare halve dagen. Dette taper både de og bedriften penger på.
Martin Guttormsen Slørdal
GÅ-SAKTE-AKSJON: De ansatte hos MAN Truck & Bus på Tiller jobber bare halve dagen. Dette taper både de og bedriften penger på.
Martin Guttormsen Slørdal
Asbest kan gi dødelig kreft – rundt 150 nordmenn mister livet hvert år.
Håvard Sæbø
Asbest kan gi dødelig kreft – rundt 150 nordmenn mister livet hvert år.
Håvard Sæbø
Men har bedriften avskjediget riktig Nils? Her er Nils Ragnvald Bruheim med pappa Nils Bjarne Bruheim (t.v.), også han faglært elektriker med fartstid i samme firma, nå pensjonist.
Knut Viggen
Men har bedriften avskjediget riktig Nils? Her er Nils Ragnvald Bruheim med pappa Nils Bjarne Bruheim (t.v.), også han faglært elektriker med fartstid i samme firma, nå pensjonist.
Knut Viggen
GÅ-SAKTE-AKSJON: De ansatte hos MAN Truck & Bus på Tiller jobber bare halve dagen. Dette taper både de og bedriften penger på.
Martin Guttormsen Slørdal
GÅ-SAKTE-AKSJON: De ansatte hos MAN Truck & Bus på Tiller jobber bare halve dagen. Dette taper både de og bedriften penger på.
Martin Guttormsen Slørdal
Asbest kan gi dødelig kreft – rundt 150 nordmenn mister livet hvert år.
Håvard Sæbø
Asbest kan gi dødelig kreft – rundt 150 nordmenn mister livet hvert år.
Håvard Sæbø
Nå: 0 stillingsannonser
Ane Bamle Tjellaug
Ane Bamle Tjellaug
Rebekka Johannessen Litland
Jan-Erik Østlie
Ane Bamle Tjellaug
Ane Bamle Tjellaug
Rebekka Johannessen Litland
Ane Bamle Tjellaug
Ane Bamle Tjellaug
Petter Pettersen
Rebekka Johannessen Litland
Ane Bamle Tjellaug
Naemy (33) har lenge hatt pensjonen i sikte, og startet å spare allerede som 19-åring.
Sissel M. Rasmussen
Naemy (33) har lenge hatt pensjonen i sikte, og startet å spare allerede som 19-åring.
Sissel M. Rasmussen
Frøy E. Hamstad
Frøy E. Hamstad
Debattredaktør
dagsavisen.no
Hva betyr det når Kristi Noem, håndplukket av Donald Trump i rollen som sikkerhetsminister i USA, allerede før liket er kaldt går ut og kaller den 37-årige intensivsykepleieren Alex Pretti en «domestic terrorist», en hjemmeavla terrorist? En fiende på innsiden, en femtekolonist?
Pretti ble skutt ti ganger der han lå på bakken. Han ble skutt av føderale styrker på åpen gate i Minneapolis, Minnesota, lørdag kveld.
Det florerer videoer av hendelsen. Felles for dem er at de direkte motsier den offisielle historien fra Det hvite hus og fra rekken av Trumps lojale sykofanter, nevnte Noem inkludert.
En kjapp recount, selv om du trolig vet hva som skjedde: Pretti hadde en pistol på seg, og selv om det kan høres helt vilt ut i norsk kontekst, hadde han bæretillatelse og brøyt ingen lover.
Pistolen lå i hylsteret mens han filmet hvordan en avdeling fra grensepolitiet gikk løs på gatene.
Pretti filmet videre, med telefonen i høyrehånda, da han forsøkte å hjelpe en kvinne som ble dyttet i bakken av de maskerte mennene som er sendt til Minneapolis av Trump for å «rydde opp».
Da ble han peppersprayet og lagt i bakken, der en hel gruppe grensepoliti kastet seg over ham og slo og sparket. De fjernet pistolen hans. Noen sekunder senere ble Pretti skutt med ti skudd, liggende på bakken.
Han gikk ikke mot troppene med våpenet hevet, som det heter fra Kristi Noem og resten av Trumps folk. Pretti utøvde sin rett til å være til stede, og til å dokumentere og forsøke å hjelpe. Nå er han død, bare to uker etter at trebarnsmor Good ble skutt og drept av ICE i de samme bygatene.
Omstendighetene var ikke helt like, men det viktigste stemmer på en prikk:
Good og Pretti demonstrerte mot Trump-administrasjonens paramilitarisering av det amerikanske samfunnet. Begge ble regelrett henrettet. Og i etterkant har Trump og hans lojale støttespillere forsøkt å framstille det som om alle som demonstrerer er terrorister.
«Vi vet at de lyver, de vet at de lyver, de vet til og med at vi vet at de lyver, og vi vet også at de vet at vi vet at de lyver». Sitatet tilhører den russiske dissidenten Aleksandr Solzjenitsyn og beskriver Sovjetunionen under kommunismen.
Det er – fortsatt, ett år inn i Trumps andre presidentperiode – nesten uvirkelig at vi må bruke analyseverktøy fra totalitære regimer for å forstå Donald Trumps prosjekt. Men det må vi.
Den som ennå ikke har forstått det, må oppdatere sine nyhetskilder og analysen sin. Eller innrømme at man ikke vil forstå, fordi man gjerne vil leve i en verden der makt er rett, hvit er bedre enn farget og regler og normer som skal sørge for likevekt og rettferdig behandling er satt til side.
Hva betyr det at Noem, og Trump og visepresident JD Vance og rådgiver Stephen Miller og hele gullrekka av høyreekstreme og nihilistiske støttespillere, lyver så det renner av dem? Når vi vet at de vet at vi vet at de lyver?
Det betyr at vi for lengst er forbi punktet der vi kan late som om trusselen mot det amerikanske demokratiet ikke er overhengende, eller at den vil gå over, bare vi lar dem holde på.
En slik holdning var naiv da Trump gjorde comeback for ett år siden. Nå må man være politisk idiot eller tilhøre ytre høyre for å ikke se hva som skjer.
Når Trump slipper sine stormtropper løs i et utvalg (les: demokratisk styrte) amerikanske byer og stater, er det vanskelig å ikke tenke på Benito Mussolinis Fasci di Combattimento i Italia før og under den fascistiske maktovertakelsen på 1920-tallet. Oppgaven er å skape kaos og utrygghet og et rop etter en sterk stat og den sterke mannen.
Om den gryende fascismens Italia er en fjern referanse, kan du la tankene fare til 1930-tallets Tyskland og Hitlers brunskjorter.
Det er så overveldende at vi må koble på Mussolini for å prøve å forstå det som skjer at det nesten blir forståelig at de lyver. Men de lyver ikke bare for å dekke over. De lyver fordi de kan.
Løgnen viser at Trump-administrasjonen ikke trenger å forholde seg til virkeligheten og til det vi andre kan se med våre egne øyne.
Selve løgnen, enten den handler om at Trump aldri kalte Grønland for Island i sin tale i Davos i forrige uke (det gjorde han. Tre ganger, men hans pressesekretær nekter for at det skjedde) eller om at uskyldige mennesker som blir drept av paramilitariserte styrker er terrorister, er et maktgrep.
Det Trump sier er viktigere enn det du ser. Trumps ord trumfer virkeligheten.
Og løgnen er en forberedelse på det som kan komme. Løgnen om at Trump ble frastjålet valget i 2020 gjorde angrepet på Capitol Hill 6. januar 2021 mulig. Løgnen om hva det angrepet faktisk var, gjorde det mulig å benåde alle som ble fengslet for angrep på demokratiet og drap på tjenestemenn den dagen.
Nå er historiefortellingen om 6. januar på hjemmesiden til Det hvite hus en så åpenbar løgn – demokratene har skylda, demonstrantene var bare patrioter som kjempet for den gode sak med fredelige midler – at det er vanskelig å tro at de våger.
Men det er jo selve poenget. De gjør det fordi de kan. Og kanskje fordi de legger til rette for neste skritt.
Hva er så det? Er det å erklære unntakstilstand over hele landet? Å sørge for nye fullmakter til presidenten? Å sørge for at det republikanske vinner valget om tre år uten egentlig motstand fra en utspilt motstander og et kuet folk?
Det vet vi ikke. Vi kan lese dreieboka «Project 2025» for å vite hvilke politiske implikasjoner Trumpregimet vil ha. Men heller ikke der finner vi hele oppskriften på hvordan USA skal ta stadig og raskere skritt i retning av det autoritære – for å bruke et mildt ord – under Trump.
Da må vi ty til forskning og kunnskap om autoritære og totalitære regimer andre steder og til andre tider. Mussolinis Italia, Tyskland på 1930-tallet, Sovjetunionen, utviklingen i Ungarn og Iran i dag.
Det høres jo helt over the top ut, som det heter i USA. Men det er der vi er.
Forestillingen om at dette går seg til, at det bare er snakk om at amerikanerne har svingt litt vel kraftig til høyre og snart vil finne tilbake til kursen, er ikke lenger bare blåøyd. Den er farlig – og medløpersk.
Etter helgas drap på åpen gate og foran åpent kamera i Minneapolis har de tidligere demokratiske presidentene Bill Clinton og Barack Obama begge endelig advart mot det som er i ferd med å skje.
Nå venter vi på at republikaneren George Bush kommer etter.
I mellomtiden må vi håpe at folket, den vanlige mann og kvinne som tross alt utgjør det store flertallet i den amerikanske befolkningen som ikke vil at bevæpnede pøbler med politimyndighet raser rundt i gatene på jakt etter ulovlige innvandrere, fargede mennesker og alle som ikke tilslutter seg Donald Trump, holder trykket oppe i gatene.
Samtidig som vi må håpe at de ikke skyter tilbake i et samfunn som flommer over av våpen. Det vil kunne gi Trump den unnskyldningen han behøver for å gå enda hardere til verks.
Marerittet i Minnesota minner oss om hva som er i ferd med å skje, samtidig som makta forteller oss at det ikke skjer.
Vi må fortsette, også her i Norge, å påpeke at de lyver. Det finnes nok av dem, også her hjemme, som vil ha oss til å tro på det de sier, ikke det vi ser.
Administrerende direktør i NHO Elektro
Moment Studio
Snart skal alle 10.-klassinger i landet velge utdanning. Det er et stort valg – og for mange ungdommer er det første gangen de virkelig må stake ut kursen for fremtiden.
Min oppfordring til dere foreldre er enkel: Framsnakk yrkesfag. Støtt ungdommen hvis hen ønsker å utdanne seg som elektriker.
Jeg skriver ikke dette som en nøytral part. Jeg jobber for elektronæringen og ser hver dag hvor stort behov bedriftene har for flinke fagfolk.
NHOs kompetansebarometer viser at 68 prosent av bedriftene etterspør fagkompetanse, og elektro er blant de mest kritiske fagene.
Det betyr at hvis ungdommen din står på gjennom to år på elektrofag, er hen på god vei til å bli en meget attraktiv arbeidstaker.
Når de etter to år på videregående skal fortsette utdanningen som lærling i en bedrift, vil 86 prosent få en lærlingeplass innen elektrofag.
Jeg har tidligere sagt at lærlingene er våre superhelter – og det er ikke en overdrivelse. Tilbakemeldingene fra medlemsbedriftene er klare: De er helt avhengige av lærlingene sine for å få hjulene til å gå rundt.
Og tallene viser at så å si alle som vil får læreplass.
Foreldrenes påvirkning er stor – bruk den klokt
Forskning viser at foreldrenes utdanningsnivå og fagbakgrunn trekker valgene i bestemte retninger.
Når dere snakker om videre utdanning hjemme, vær bevisst på din påvirkning og prøv å frikoble deg fra den.
Dine ambisjoner er ikke de samme som ungdommens ambisjoner.
Ungdom tar bedre valg når de får bred og nøytral informasjon – om både yrkesfag, fagskole og universitet/høgskole – og når samtalen handler om ungdommens interesser og styrker, ikke foreldrenes egen utdanning og yrkesvalg.
Valg nært foreldres fag og utdanning kan gi kraft til å gjennomføre en utdanning, men det må være elevens valg.
Istedenfor å overbevise, bruk heller din rolle til å støtte ungdommen i de valgene hen gjør.
Hvorfor elektro er fremtiden
Jobbsikkerhet og lønn: Elektrikere har svært lav arbeidsledighet og gode lønnsbetingelser. Mange tjener mer enn akademikere – og starter karrieren uten studielån.
Teknologi og bærekraft: Elektro handler om solceller, smarthus, elbillading, automatisering, beredskap og grønn energi. Det er et fagfelt i rivende utvikling – og helt avgjørende for at Norge skal nå klimamålene.
Muligheter for videre utdanning: Etter fagbrev kan man ta fagskole, ingeniørutdanning eller starte egen bedrift. Yrkesfag er ikke en blindvei – det er en motorvei med mange avkjøringer.
Din støtte betyr alt
Når barnet ditt velger elektroutdanning, velger det en trygg, spennende og samfunnskritisk karriere. Det er ikke et «nest best»-valg – det er et fremtidsvalg.
Så neste gang du hører: Jeg vil bli elektriker, svar med; fantastisk! Hvordan kan jeg hjelpe deg?
– Det er en drøm å ha dette som kontor, sier lærling Åsmund Haugli (19), som stortrives i gravemaskinen høyt over Tromsø.
Runar F. Daler/Anleggsmaskinen
– Det er en drøm å ha dette som kontor, sier lærling Åsmund Haugli (19), som stortrives i gravemaskinen høyt over Tromsø.
Runar F. Daler/Anleggsmaskinen
Helene Harsvik Skeibrok mener dagens pengetildeling er en naturlig utvikling.
Alf Ragnar Olsen
Helene Harsvik Skeibrok mener dagens pengetildeling er en naturlig utvikling.
Alf Ragnar Olsen
Wolt-bud Espen Utne Landgraff møter Wolt-ledelsen i Borgarting lagmannsrett til uka.
Martin Guttormsen Slørdal
Wolt-bud Espen Utne Landgraff møter Wolt-ledelsen i Borgarting lagmannsrett til uka.
Martin Guttormsen Slørdal
Trine Dahlstrøm taper flere tusen kroner på at hun byttet jobb innad i Meny i 2013.
Tonje Paulsen Solem
Trine Dahlstrøm taper flere tusen kroner på at hun byttet jobb innad i Meny i 2013.
Tonje Paulsen Solem
– Kravene er ikke urimelige, sier hovedtillitsvalgt Frank Aamo. Han støtter regjeringens forslag om strengere plikter for sykmeldte.
Martin Guttormsen Slørdal
– Kravene er ikke urimelige, sier hovedtillitsvalgt Frank Aamo. Han støtter regjeringens forslag om strengere plikter for sykmeldte.
Martin Guttormsen Slørdal
Sindre Kvil er ny leder av samfunnsavdelingen i Styrke.
Helge Rønning Birkelund
Sindre Kvil er ny leder av samfunnsavdelingen i Styrke.
Helge Rønning Birkelund
Line M. Fagermo
Line M. Fagermo
Hovedverneombud i Teca AS, Alf Kåre Nones er sagt opp, men får støtte fra egen fagforening, forbund og støttespillere i fagbevegelsen over hele landet.
Knut Viggen
Hovedverneombud i Teca AS, Alf Kåre Nones er sagt opp, men får støtte fra egen fagforening, forbund og støttespillere i fagbevegelsen over hele landet.
Knut Viggen
Jone Einar Handeland (1962 – 2025)
Privat
Jone Einar Handeland (1962 – 2025)
Privat
Sterke følelser dukker opp når Helene Harsvik Skeibrok forteller om det som har formet henne opp igjennom livet.
Ole Palmstrøm
Sterke følelser dukker opp når Helene Harsvik Skeibrok forteller om det som har formet henne opp igjennom livet.
Ole Palmstrøm
På banen: Marian Hussein kommer ofte i prat med folk på t-banen til og fra Stortinget. Hun vil gjerne være en stemme for de som vanligvis ikke har kontakt med politikerne.
Ole Palmstrøm
På banen: Marian Hussein kommer ofte i prat med folk på t-banen til og fra Stortinget. Hun vil gjerne være en stemme for de som vanligvis ikke har kontakt med politikerne.
Ole Palmstrøm
Håvard Sæbø
Håvard Sæbø
TILLITSVALGTE: Pappa Øystein, mamma Sissel og datter Nathalie er alle tillitsvalgte, men i tre forskjellige forbund.
Martin Guttormsen Slørdal
TILLITSVALGTE: Pappa Øystein, mamma Sissel og datter Nathalie er alle tillitsvalgte, men i tre forskjellige forbund.
Martin Guttormsen Slørdal
GÅR AV: Personaldirektør, eller ekspedisjonssjef som det egentlig heter, Gisle Norheim skal gå av med pensjon etter ti år i stillingen.
Ole Palmstrøm
GÅR AV: Personaldirektør, eller ekspedisjonssjef som det egentlig heter, Gisle Norheim skal gå av med pensjon etter ti år i stillingen.
Ole Palmstrøm
Rebekka Johannessen Litland
Rebekka Johannessen Litland
Eivind Senneset
Eivind Senneset
Espen Utne Landgraff ble oppdragstaker i Wolt for å sikre anstendige arbeidsforhold.
Martin Guttormsen Slørdal
Espen Utne Landgraff ble oppdragstaker i Wolt for å sikre anstendige arbeidsforhold.
Martin Guttormsen Slørdal
Kjell Langmyren
Kjell Langmyren
Ole Palmstrøm
Ole Palmstrøm
Oljearbeideren får fast ansettelse hos Okea og over 2,1 millioner kroner i erstatning etter å ha vært innleid på Draugen-plattformen.
Okea
Oljearbeideren får fast ansettelse hos Okea og over 2,1 millioner kroner i erstatning etter å ha vært innleid på Draugen-plattformen.
Okea
Det er arbeidsgiveren som til slutt bestemmer når ferien skal tas – innenfor lovens rammer.
Håvard Sæbø
Det er arbeidsgiveren som til slutt bestemmer når ferien skal tas – innenfor lovens rammer.
Håvard Sæbø
20 årsverk skal vekk ved Oslo Nye.
Oslo Nye teater, Erle Bruun
20 årsverk skal vekk ved Oslo Nye.
Oslo Nye teater, Erle Bruun
Martin Guttormsen Slørdal
Martin Guttormsen Slørdal
Hvis du blir sagt opp og mener oppsigelsen er feil, kan du kreve forhandlinger. Da har du rett til å fortsette i jobben til saken er avgjort – selv om det tar lengre tid enn oppsigelsesfristen.Illustrasjonsfoto.
Colourbox.com
Hvis du blir sagt opp og mener oppsigelsen er feil, kan du kreve forhandlinger. Da har du rett til å fortsette i jobben til saken er avgjort – selv om det tar lengre tid enn oppsigelsesfristen.Illustrasjonsfoto.
Colourbox.com
Et velferdssamfunn kan ikke bygges på at syke mennesker presses ut av statistikken.
Colourbox
Et velferdssamfunn kan ikke bygges på at syke mennesker presses ut av statistikken.
Colourbox
Anna Rose Layden / Reuters / NTB
Anna Rose Layden / Reuters / NTB
Filetfabrikken på Nittedal utenfor Oslo sendt nylig ut permitteringsvarsel til noen av de ansatte, men det er usikkert om de må permittere.
Erlend Angelo
Filetfabrikken på Nittedal utenfor Oslo sendt nylig ut permitteringsvarsel til noen av de ansatte, men det er usikkert om de må permittere.
Erlend Angelo
Gorm Kallestad / NTB
Gorm Kallestad / NTB
Jan-Erik Østlie
Jan-Erik Østlie
I Politisk kvarter mandag åpnet utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) også for en ny EU-diskusjon.
Leif Martin Kirknes
I Politisk kvarter mandag åpnet utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) også for en ny EU-diskusjon.
Leif Martin Kirknes
Etterforskere fra La Guardia Civil, den spanske sivilgarden, undersøker ulykkesstedet.
La Guardia Civil
Etterforskere fra La Guardia Civil, den spanske sivilgarden, undersøker ulykkesstedet.
La Guardia Civil
Å bli boligeier i Oslo er i praksis umulig for en enslig sykepleier uten store oppsparte midler eller hjelp fra andre, ifølge sykepleierindeksen for 2025.
Håkon Mosvold Larsen / NTB
Å bli boligeier i Oslo er i praksis umulig for en enslig sykepleier uten store oppsparte midler eller hjelp fra andre, ifølge sykepleierindeksen for 2025.
Håkon Mosvold Larsen / NTB
Det er lite som skiller mellom fullt EU-medlemskap og et medlemskap i tollunionen, mener LO-nestleder Are Tomasgard.
Jan-Erik Østlie
Det er lite som skiller mellom fullt EU-medlemskap og et medlemskap i tollunionen, mener LO-nestleder Are Tomasgard.
Jan-Erik Østlie