Simon S. Nordanger

Heldigvis gikk ikke Christopher Beckham sin oppfordring hjem hos delegatene på LO-kongressen, samtidig sitter man igjen med spørsmålet om hvem forbundslederen taler på vegne av.

Hovedårsaken til Beckham sitt ønske om å trekke valgkampstøtten til Sp bunner i at partiet i flere enkeltkommuner har støttet etablering av søndagsåpne butikker.

Som medlem av HK kan jeg selvsagt ha sympati med kritikken. Jeg er enig i at dette ikke er en ønsket utvikling på generelt grunnlag. 

Så er hovedstandpunktet til Senterpartiet et nei til søndagsåpne butikker på generelt grunnlag samtidig som vi anerkjenner at man er nødt til å ha lokalt handlingsrom i kommune-Norge da ikke alle lokalsamfunn er like.

Noen kommuner har faktisk større potensiale eller behov for å ta imot kundene på en søndag. Dette sørger for at kapital blir lagt igjen lokalt, og det opprettholder trygge distriktsarbeidsplasser som er potensielle medlemmer til forbundet. 

Om Beckham faktisk er så engasjert i denne saken så bør han rette kraftsalvene mot ordningen med typiske turiststeder, og muligheten for strengere regulering av denne ordningen slik at handlingsrommet ikke misbrukes og derfor skaper en etablert praksis med syvdagerssamfunnet. 

Det er heller ikke slik at Senterpartiet er eneste parti som har gått inn for dette i enkelte kommunestyrer, rundt om i landet finner man Arbeiderpartipolitikere som har gått inn for å bruke denne muligheten. Ringebus Arbeiderparti ordfører Arne Fossmo senest i februar. 

Beckham pekte og på at Senterpartiet har samarbeid med Høyre i kommuner som Bergen og Trondheim, og at Senterpartiet med dette er et borgerlig parti.

Dette medfører riktighet, men at partiet er borgelig er selvsagt sprøyt, hadde forbundslederen lest partiprogrammer og fulgt opp de lange linjene i partiets politikk ville han fort se at dette ikke stemmer.

Det er heller ikke slik at Ap ikke har slike samarbeid med Høyre – hverken historisk eller på nåværende tidspunkt. Selv i min egen kommune Drammen har vi to tidligere kommuner, Svelvik og Nedre Eiker, hvor dette var praksis.

Jeg har ikke hørt Beckham rope høyt om dette.

Som medlem av HK hadde jeg satt pris på om forbundslederens engasjement rundt partistøtte i fremtiden i større grad handlet om de store politiske linjene.

Senterpartiet er langt ifra noen motstander når det kommer til kampen for bevaring og utvikling av velferdsstaten, eller kampen mot nedbygging av det regulerte arbeidslivet. Om noe har Per Olaf Lundteigen vært fagrøysla sin beste venn gjennom sine 13 år i arbeids og sosialkomiteen. 

At Beckham uttaler at det er viktig å beholde et samarbeid med partiet blir nærmest komisk når han samtidig går til direkte ideologisk angrep på partiet.

Nå fremstår det mest av alt som at manglende helhetsbilde og egne partipreferanser dominerer forbundslederen talekort når han taler på vegne av en medlemsmasse mye større enn hans egne preferanse. 

HK kan bedre enn dette og medlemmene fortjener bedre.

Jo Moen Bredeveien

En folkevalgt på Stortinget får like under 1,2 millioner kroner i året for å utføre tillitsvervet velgerne har gitt henne.

Hunkjønnspronomenet er valgt med vilje her, for selvsagt skal denne teksten handle mye om Linda Hofstad Helleland, stortingsrepresentant for Høyre fra Sør-Trøndelag.

Helleland klarer seg tydeligvis ikke med 1,2 millioner i året. I fjor gikk hun inn i styret til Rema-eier Reitan og Norlandia Health Care Group, som driver private sykehjem og barnehager. Det får hun til sammen 650.000 kroner i året for.

Under VM på ski i Trondheim fikk hun dessuten dekket 40.000 kroner i utgifter som «ambassadør» for Thon Hotels.

Men alt er i sin skjønneste orden, selvsagt, for dette var partileder Erna Solberg nesten helt informert om. Solberg skal vi komme tilbake til litt senere. Men først er det enda mye mer å si om Linda Hofstad Helleland:

Da hun først ble konfrontert av Nettavisen med disse opplysningene, kunne Helleland opplyse at hun etter å ha påtatt seg de nye vervene og slik fikk spedd på inntekten sin, selv tok initiativ til å bli flyttet ut av næringskomiteen på Stortinget. For å være ryddig, må vite.

Det kunne jo bli stilt spørsmål ved hennes habilitet i saker om norsk næringsliv når hun er på lønningslista til store og viktige aktører i norsk næringsliv.

Men som TV2 kunne fortelle søndag kveld: Helleland gikk ut av næringskomiteen på Stortinget allerede i juni i fjor – og ikke på eget initiativ. Det var partileder Erna Solberg som bestemte at Helleland skulle flyttes til den mindre profilerte utdanningskomiteen, all den tid hun er på vei ut av Stortinget.

Helleland tar nemlig ikke gjenvalg. Hun ber ikke om velgernes tillit for en ny periode.

Og godt er det. Det er ikke lett til å ha tillit til noen som gir konkret innhold til det gamle munnhellet om bukken og havresekken.

Helleland graver seg dypere ned i gjørma for hvert offentlige forsøk på å vise seg ren og rank til tross for at hun mottar ytelser fra store næringsaktører.

Overfor TV2 kunne hun fortelle at hun ikke har vært saksordfører for noen saker i Stortinget som berører Reitan-gruppen eller Norlandia.

Det stemmer – for Helleland har ikke vært saksordfører for noen saker i Stortinget overhodet det siste året.

Ifølge TV2 har hun heller ikke vært med på et eneste representantforslag siden april i fjor, hennes siste muntlige spørretimespørsmål fant sted i samme måned, og hennes siste interpellasjon var i mai i fjor.

I løpet av hele det siste året har Helleland stilt seks skriftlige spørsmål til regjeringen.

Nettavisen kan dessuten fortelle at hun har hatt et fravær på 55 prosent i utdanningskomiteen siden i hun tiltrådte i høst.

Hun har kanskje for mye å gjøre på annet hold?

Lista over verv og andre inntektskilder og bindinger for våre stortingsrepresentanter er både lang og tidvis ganske søt. Den viser alt fra store aksjeposter til gaver som knivsett og fallskjermhopp.

Linda Hofstad Helleland er ikke alene om å ha andre interesser enn vervet på Stortinget.

Det er kanskje urettferdig å kaste alt på henne – hun har ikke brutt mot verken lover eller interne regler, men nå er det nå engang slik at det er Helleland som er blitt avslørt med hånda langt nede i krukka. Da får hun ta støyten som kanskje burde fordeles på andre.

Måten hun forklarer seg på inngir heller ikke til tillit. Helleland glemte tydeligvis å fortelle Erna Solberg, sin leder, om ambassadørjobben for Thon Hotels under VM på ski.

Men viktigere: Helleland forteller at hun deltok som stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag på dagtid, og var Thon-ambassadør på kveldstid. Til dette er det veldig mye å si. Enten er det en ren ansvarsfraskrivelse. Eller så er det en naiv tiltro til egen evne til å skille mellom roller – og til egne evner og attraktivitet.

Det er som forhenværende statsråd og representant på Stortinget Helleland er interessant for disse aktørene. Det er ikke som Linda fra Klæbu.

Så er det jo også slik at vervet som folkevalgt på Stortinget ikke kan slås av og på. Det er et heltidsverv. Man er ikke noe annet på kvelden enn på dagen.

Erna Solberg har tillit til at Hellelands verv ikke går utover eller påvirker hennes virke som stortingsrepresentant. Det er jo fint at sjefen har tillit til henne. For norsk politikk i stort, er Hellelands styreverv og ambassadørrolle likevel et enormt problem.