Jannicke Larsen

Nestleder i FO

Siv Anita Haukdal

Virksomhetstillitsvalgt i kriminalomsorgen for FO

Kriminalomsorgen står i en krevende situasjon. Bemanningskrisen er reell, og behovet for trygghet – både for ansatte og innsatte – er stort.

I denne situasjonen har Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) besluttet å prøve ut en midlertidig ordning der miljøterapeuter inngår i ordinær turnus i fengsel. Det har utløst sterke reaksjoner, særlig fra dem som frykter at fengselsbetjentrollen blir svekket.

Vi i FO deler KY og NFFs bekymringer rundt sikkerhet, arbeidsmiljø og rekruttering. Derfor må vi som organiserer ansatte i kriminalomsorgen møte hverandre til saklig og løsningsorientert dialog. For dette er ikke en kamp mellom profesjoner.

Prøveordningen med miljøterapeuter i turnus er en midlertidig løsning på et svært prekært og langvarig problem. Det handler om sikkerhet.

Debatt: Dårlige valg har ført kriminalomsorgen inn i krise

Det handler om hvordan vi, med de ressursene vi har, kan løse kriminalomsorgens samfunnsoppdrag: Å gjennomføre straff på en måte som motvirker nye lovbrudd og legger til rette for endring.

Miljøterapeuter kan ikke, og skal ikke, erstatte fengselsbetjenter. Vi kan supplere dem – med en sosialfaglig kompetanse som er avgjørende for å møte innsatte med stadig mer komplekse behov. Vi ser økt forekomst av psykiske helseutfordringer, rusproblematikk og sosiale belastninger.

Da må kompetansesammensettingen i fengselet også speile dette. Vi trenger både operativ sikkerhetskompetanse og solid relasjonskompetanse.

Fengselsbetjentene er ryggraden i fengslene, slik skal det også være. Derfor støtter FO helhjertet opp om å styrke utdanningen, rekrutteringen og statusen til fengselsbetjentene. Samtidig mener vi at kriminalomsorgen blir styrket av tverrfaglig samarbeid.

Sosialt arbeid og de sosialfaglige profesjonene har en lang tradisjon i kriminalomsorgen, og vi har god erfaring med samarbeid mellom miljøterapeuter og betjenter i flere enheter. Profesjonene jobber side om side med tydelige roller og felles mål.

Debatt: Bak lukkede dører vokser krisen

Dette tverrfaglige samarbeidet har vist seg å være en styrke, både i det daglige arbeidet og i møte med de komplekse utfordringene mange innsatte står i.

Vi mener at nettopp dette samarbeidet er nøkkelen – ikke bare for å møte den akutte bemanningssituasjonen, men også for å sikre at de innsattes sammensatte behov blir ivaretatt på en helhetlig og profesjonell måte fremover.

Derfor vil vi foreslå at vi som fagforeninger sammen evaluerer prøveordningen når perioden er over. Vi ønsker samarbeid, ikke profesjonskamp.

For skal vi lykkes med å skape tryggere arbeidsmiljø, bedre rehabilitering og lavere tilbakefall, må vi stå sammen – med respekt for hverandres ulike kompetanse og med de innsattes behov i sentrum.

Straff som endrer, krever at fengslene har solide fagmiljø og nok ansatte til å ivareta tryggheten til både ansatte og innsatte.

Som miljøterapeuter er vi klare til å bidra der vi kan. Vi bretter gjerne opp ermene, men det forutsetter at vi står sammen som kollegaer, ikke splittes som konkurrenter.

Debatt: Fengselsbetjenter rømmer yrket – og få vil tilbake

Sigrun Bøe Perez

Fagforbundet er bekymret over trenden vi ser i stadig flere kommuner: Politikere som ønsker å sette legge ut de viktigste velferdstjenestene våre på det åpne markedet – side om side med brenselsbriketter og søppelbeholdere.

Skattepengene skal brukes riktig

Det er mye engasjement og yrkesstolthet blant ansatte i helse- og velferdstjenestene våre.

Når våre medlemmer går på jobb, er det med et ønske om å gjøre en best mulig jobb for de som er avhengige av dem.

De bærer velferden på skuldrene. Jobben de gjør, er prisgitt politikere som våger å satse og tenke fremover. De ansatte er avhengige av gode vilkår for å gjøre en god jobb.

Våre medlemmer har gjentatte ganger sagt nei til privatisering. Det er vårt standpunkt at skattepengene som brukes, skal brukes til å gjøre tjenestene best mulig – de skal ikke i lomma til store konsern og aksjeeiere.

Puster dem i nakken

Noen ganger kan det nesten virke som om politikerne tviler på egen evne til å drive med politikk i praksis, men politikernes prioriteringer påvirker hvordan det endelige resultatet blir overfor innbyggerne som er avhengige av oss.

Våre medlemmer er stadig i omstilling. Ja, hver eneste dag jobber de for å finne måter de kan gjøre jobben best mulig på. De har mange tanker, idéer og forslag, men de stoppes ofte av de politiske rammene de har rundt seg.

I forbindelse med en sak om å konkurranseutsette ett sykehjem og tre omsorgsboliger, sa en FrP-politiker i Moss at det var nødvendig at «man må kjenne at noen puster dem i nakken» for å utvikle tjenestene.

Dette er det motsatte av tillitsbasert styring og ledelse. Våre medlemmer trenger tillit, ikke pust i nakken. De må ha tillit til å gjøre jobben sin og bruke kompetansen til det beste for de som trenger dem.

Urettferdig

Nei, vi tror ikke at konkurranse er sunt når den fører til dårligere lønns- og pensjonsforhold for de ansatte. Sammenligner vi avtalene mange av våre medlemmer vil få hos en privat aktør, vil de tape mye.

Det er viktig å huske at private aktører skal tjene penger på det de gjør. For å gjøre det, må de spare der de kan.

Med tanke på at utgifter knyttet til ansatte er det som koster mest for bedriftene, er det ingen tvil om at det er de ansatte man kan spare på.

Om helsefagarbeideren Monica på 41 år med to barn under 18 år blir ufør i en alder av 45 år, kan hun tape over én million kroner i pensjon hos en privat arbeidsgiver, sammenlignet med avtalene hun har som ansatt i kommunen.

Det er urettferdig at fagfolk som Monica skal betale for høyresidens ideologiske kjepphester.

Tillit og gode rammer

Det er snart 30 år siden jeg ble hjelpepleier. I løpet av de årene, har jeg jobbet i både hjemmesykepleien og på sykehjem.

Jeg har vært med og sett mange runder med innovasjon drevet av dyktige fagpersoner i de kommunale tjenestene. Det er mulig, og det skjer hver dag.

Kompetansen til å utvikle for å bevare vår felles helsetjeneste finnes allerede – det trenger vi ikke enorme konsern og aksjeeiere med kontoer i skatteparadis for å få til.

Gi fagfolk tillit og rammer som gjør at man kan skape både mer mangfold og mer innovasjon – i egenregi med gode lønns- og pensjonsvilkår.