ANE BØRRUD (tekst)

ane.borrud@lomedia.no

Om regionale verneombud trengs? Helt klart, mener Steve Much, regionalt verneombud for renhold i Hedmark, Buskerud, Østfold og deler av Oslo og Akershus.

Detektiver

Det kan tolkes som ganske subjektivt når et regionalt verneombud sier at det er behov for jobben han gjør. Men på en annen side: Steve og hans fem kollegaer oppsøker renholdsbedrifter over hele landet. Få har så god oversikt over bransjen som dem.

De regionale verneombudene i renhold skal bidra til at renholdsbedriftene følger lover og regler som de skal. Steve og hans kollegaer skal fortrinnsvis oppsøke små og mellomstore bedrifter der det ikke er valgt verneombud eller er en vernetjeneste.

Det høres jo ganske oversiktlig ut. Men er det en ting renholdsbransjen ikke er, så er det oversiktlig.

– Hvem som helst kan sette i gang en renholdsbedrift uten noe kjennskap til bransjen, norske lover eller regler. Mange aner ikke at det er lovpålagt for renholdsbedrifter å være registrert i godkjenningsordningen. Og mange opererer med hjemmekontor eller kontor i bilen, forklarer Steve.

Å finne disse firmaene som ikke er registrert i renholdsregisteret, krever en detektivs ferdigheter.

– Vi sjekker på Anbudstorget, på Finn.no og i Brønnøysundregisteret. Som regel finner vi bare et telefonnummer som ikke er registrert. Da må vi ringe og prøve å avtale et møte. De fleste legger på, for når de hører ordet HMS, så tror de vi er selgere som skal selge HMS-systemer, sukker Steve.

For å reise ut på uanmeldt besøk til renholdsfirmaene er nytteløst.

– Vi er nødt til å avtale møtene på forhånd. Hvis ikke har vi ikke tjangs til å finne dem. Da vil vi kaste bort veldig mye tid.

Og en ting er å finne bedriftene. En annen utfordring er å komme i kontakt med renholderne ute på arbeidsplassen.

– Vi kan ikke spørre daglig leder hvor de ansatte befinner seg, forklarer Steve.

Godkjenningsordningen

I 2012 kom loven som sier at alle renholdsvirksomheter skal ha offentlig godkjenning fra Arbeidstilsynet for å kunne drive lovlig. For å bli godkjent skal bedriften dokumentere at den er tilknyttet en godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT), at kravene til vernetjenesten er oppfylt, at alle ansatte har skriftlig arbeidskontrakt, at bedriften har yrkesskadeforsikring, og at bedriftene følger forskrift om allmenngjøring av tariffavtale. Det vil si at renholderne minst skal ha en lønn på 169,37 kroner i timen.

Steve og kollegaene hans oppsøker både bedrifter som ikke er godkjente av Arbeidstilsynet, og bedrifter som er godkjent. For selv om en renholdsbedrift er godkjent, så betyr ikke det automatisk at alt er i orden.

– Godkjenningsordningen for renhold er basert på tillit – og papirer, understreker Steve.

Derfor må også disse bedriftene sjekkes. Han har blant annet funnet godkjente renholdsbedrifter som på Finn.no tilbyr renholdstjenester til 210 kroner i timen.

– Du klarer ikke å levere renhold til 210 kroner i timen samtidig som du betaler dine ansatte 169, 37 kroner i timen, pluss skatter og avgifter – og så en fortjeneste på toppen.

Men heller ikke i de store renholdsbedriftene er det noe selvfølge at alt er på stell.

– Det er ofte gode intensjoner på toppen, men hos linjeledelsen er det press på bunnlinjen og å tjene penger. Da blir det ofte sprik i intensjonene og hvordan det praktiserer ute blant de ansatte. Men de store bedriftene har en del systemer på plass, det er mer enn mange av de små har.

Mangler tid og opplæring

I fjor snakket Steve med 85 renholdere. Svarene de ga er ikke akkurat oppløftende. Seks av dem visste om det var bedriftshelsetjeneste i bedriften de jobbet i. Ni visste hva bedriftshelsetjenestens oppgave er, 21 kjente til hvem som var verneombud i bedriften og hvordan de skulle komme i kontakt med vedkommende, og 18 visste hva rollen til et verneombud er.

Svært ofte finner Steve mangler ved bedriftens vernetjeneste.

– Det hender ofte at bedriftene sier at de har verneombud, men så er det kona til sjefen som er utpekt. Da etterlyser vi om de har prøvd å gjennomføre et valg – og hvordan. Og spør om det er noe møtereferat. I tillegg skal de ansatte informeres om hvem som er verneombud når det er valgt verneombud etter riktig prosedyre. Det skorter det ofte på. Det er veldig mange renholdere som ikke aner hvem som er verneombud i bedriften.

Der det er valgt verneombud, er det ofte mangel på skolering og nok tid til å utføre vervet.

– Når vi kommer til bedrifter som har verneombud, inviterer vi dem med i møtet med bedriftsledelsen. Som regel har de ikke tid til å komme hvis møtet er i arbeidstiden. Det vitner om at de ikke har nok tid til å utføre vervet.

I loven står det at arbeidsgiver skal sørge for at verneombud får den opplæring som er nødvendig for å kunne utføre vervet på forsvarlig måte, og at verneombud skal få nødvendig tid til å utføre vernearbeidet på forsvarlig måte.

– Partene kan avtale hva som er passende opplæring. Det finnes nett-kurs for verneombud på tre timer! Det er mye billigere å kjøpe dette enn å sende verneombudene på kurs en hel uke. Men hva lærer et verneombud av et tretimerskurs på internett? Det er et problem at hvem som helst kan kjøre verneombudskurs. Men så lenge de tar lav nok pris, får de mange påmeldte.

Jobben til de regionale verneombudene for renhold er altså å undersøke om vernetjenesten er på plass – og se til at den fungerer.

– Mange bedrifter er redde for å innrømme at de ikke har alt i orden. Da må vi få dem til å slappe av, og komme i en dialog på hvordan vi kan hjelpe dem. Vi tar det viktigste først. Og vi kan kun veilede. Oppdager vi brudd på lover og regler som de ikke vil rette opp, må vi tipse Arbeidstilsynet, avslutter han.