JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Flyplassvektere jobbet 150 timer uten lønn

På Kristiansand lufthavn Kjevik har fire vektere jobbet i full uniform i sikkerhetskontrollen – uten betaling. Avarn Security Aviation vil ikke betale dem lønn under opplæring. 
– Tenk deg en 19-20-åring som skal inn i bransjen, og så skal han jobbe to måneder gratis. Det er helt uholdbart, sier tillitsvalgt ved Kristiansand lufthavn Kjevik, Geir Martin Andersson.

– Tenk deg en 19-20-åring som skal inn i bransjen, og så skal han jobbe to måneder gratis. Det er helt uholdbart, sier tillitsvalgt ved Kristiansand lufthavn Kjevik, Geir Martin Andersson.

Camilla Yndestad

Camilla.yndestad@lomedia.no

– Dette er skammelig for bransjen. Jeg synes det er helt uholdbart, sier Geir Martin Andersson.

Han er tillitsvalgt på Kristiansand lufthavn Kjevik, for vekterne i Avarn Security Aviation som er medlemmer i Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF).

Håndtrykket er fast, og det er med vante skritt han viser vei innover flyplassen han har jobbet på de siste 12 årene.

Med et lite nikk får han blikkontakt med vekteren ved inngangen. Vedkommende er ikledt uniform og refleksvest, og holder en walkietalkie hånden.

Vekteren er en av fire som har fått alarmklokkene til å ringe hos Andersson. Nå har han fått nok og trykket på rød-knappen.

Han mener de fire har jobbet på kontrakter som bryter med arbeidsmiljøloven, og mistenker at de er utsatt for lønnstyveri.

De har ikke fått utbetalt lønn under opplæring, noe som også er i strid med §2 i vekteroverenskomsten: «Ved gjennomføring av lovpålagt opplæring og annen pålagt opplæring får den ansatte lønn fra arbeidsgiver.»

Ikke betalt for 150 timer

Det var tidligere i vår at det ble ansatt seks nye vektere på Kjevik for å hjelpe til under sommeravviklingen.

Det vil si, fire av disse hadde ikke jobbet som vektere tidligere, og hadde ikke Nasjonal grunnutdanning for vektere i bunn, som man må ha for å kunne jobbe som vekter (se faktaboks om vekterutdanningen).

To av dem nye var vektere som kom fra Avarn AS. Grunnutdanningen var i boks, og de videreførte arbeidsforholdet til Aviation AS – etter å ha gjennomført et eget kurs for å kunne jobbe i sikkerhetskontrollen, kalt grunnkurs sikkerhetskontrollør, som også inkluderer On the Job Training (OJT).

OJT er praktisk opplæring i de ulike delene av sikkerhetskontrollen, der man har vakter, eller følgevakter, med en ferdig utdannet vekter.

De to fikk betalt for disse vaktene.

De fire andre vekterne hadde søkt på jobben, og vært gjennom intervjurunder. De ble ansatt på såkalte skolekontrakter.

I kontrakten står det at «kursdeltakere som fullfører utdanningen og består eksamen skal ansettes i Avarn Security Aviation senest 1 måned etter avsluttet utdanning».

Disse fire har ikke fått betalt for de rundt 150 timene de har hatt opplæring, selv om de har stått i full uniform i sikkerhetskontrollen.

– Først når de har blitt sertifisert, når de har gått gjennom godkjenningen og alt av læreløp har blitt kryssa av, får de lønn. Og en 20 prosents kontrakt, sier Andersson.

Reaksjon: Vektersaken på Kristiansand lufthavn: – Noe av det verste vi har sett

Må betale tilbake om de slutter

I skolekontraktene som Arbeidsmanden har fått tilgang til, står det spesifisert at dersom vekteren blir ansatt i Avarn Security Aviation etter endt utdanningsløp, vil hele kursavgiften på 27500 kroner bli dekket. Men: det fordrer at vekteren jobber i selskapet i et år.

Dersom vekteren skulle avslutte arbeidsforholdet etter seks måneder, må vedkommende betale tilbake halvparten av kursavgiften, altså 13750 kroner fra egen lomme.

– Tenk deg en 19-20-åring som skal inn i bransjen, og så skal han jobbe to måneder gratis. Det er helt uholdbart. Er du i arbeid, så har også arbeidsgiver lønnsplikt. Det står i arbeidsmiljøloven, sier Andersson.

Brukt egne sparepenger

En av vekterne som har vært på «skolekontrakt» er Georg Leonhard Johnsen. Han kom over stillingen på Kjevik som en stillingsannonse på finn.no, og forteller at han i løpet av de to månedene kursene pågikk, måtte bruke egne sparepenger.

– Det var 100 prosent det vi holdt på med. Da vi hadde kursuker, var vi der fra klokken åtte til fire, og opplæringen var også hele arbeidsdager, sier han.

For hvert av de to kursene Johnsen besto fikk han utbetalt 5000 kroner. Trekker man fra skatt ble summen på konto cirka 8800 kroner.

Da han under første kurs forsto at han ikke ville få betalt for opplæringsperioden i sikkerhetskontrollen, ble han fortvilet. Han forteller at han i tidligere jobber alltid har fått betalt under opplæring.

Nå håper han på en rask avklaring, og at han sammen med kollegene vil få tilbakebetalt minstelønn for de timene de har jobbet.

– Jeg håper også at skolekontraktene blir ugyldige, sånn at man kan si opp uten å tilbakebetale, sier Johnsen.

Om han blir værende på Kjevik, er han ikke sikker på. Det er vanskelig å få heltidsstilling, og han forteller om flere som har vært der i mange år uten å få stor nok stillingsprosent. Dessuten er ikke en 20 prosents stilling nok til å klare seg på.

– I tillegg er det veldig rare vakter, man jobber gjerne tre- fire timers-skift. Jeg har hatt vakter der jeg har begynt klokken fire om morgenen og er ferdig kvart over sju. Det er greit, men for tre timers arbeids er det ikke så stas, sier han. 

Gir kjempeoppdrag til vaktselskap uten tariffavtale: – Dette er den mest håpløse følelsen som har truffet meg på de 18 årene jeg har hatt jobb i vekterbransjen

Klar beskjed til Støre

Det var i april, rett før landsmøtet til Norsk Arbeidsmandsforbund, at tillitsvalgt Andersson kom over skolekontraktene ved en tilfeldighet.

Tidspunktet passet for så vidt bra, for problemstillingen ble tatt med videre til talerstolen på landsmøtet, der Andersson personlig ba statsminister Jonas Gahr Støre gjøre noe med saken.

– Vi må få orden på det, før de kjører hele bransjen i grøfta, sa han den gangen, til alvorlige nikk fra LO-lederen og løfter fra statsministeren om å ta det med videre inn i departementet.

To måneder senere, har han fortsatt ikke hørt mer fra Statsministerens kontor.

Nå har Andersson bedt om å få innsyn i fakturaene som Avarn Security Aviation har sendt til Avinor, sånn at han kan se hva Avinor – som er kunden – har bestilt av tjenester og arbeid, og hvordan dette harmonerer i forhold til utbetalt lønn.

Han har fortsatt ikke fått svar.

 – Jeg er overbevist om at når en ansatt jobber 150 timer, så er dette timer som blir fakturert Avinor, sier han. Det er dette han mener kan være lønnstyveri.

– Må være utdanna for å få lønn

Administrerende direktør i Avarn Security, Kjell Frode Vik, avviser Anderssons påstand om lønnstyveri.

 – Det har jeg aldri hørt om før, og jeg synes det er en merkelig påstand. Det er ikke riktig at 150 timer har blitt fakturert Avinor. Avinor kjøper sikkerhetskontrollører, de betaler ikke for noen opplæring hos oss, sier han.

Til påstanden om at skolekontraktene bryter med §2 i vekteroverenskomsten om lønn under opplæring, svarer Vik at de ikke er ansatt som vektere før de er ferdig med kursene, og har bestått eksamen. Først da får de betalt.

Han bekrefter at det er mange som blir ansatt i 20 prosent stilling etter bestått eksamen, men at Avarn jobber for å få så mange heltider og så store deltider som mulig.

 – Grunnen til at vi ansetter på 20 prosents kontrakter, er fleksibiliteten som trengs på en flyplass. Vi bemanner opp etter hva Avinor bestiller. På grunn av fastlønnsavtalen, så er vi nødt til å ha noen på lavere kontrakter for å ha den fleksibiliteten slik at vi kan sette inn folk når Avinor ber oss om det, sier Vik.

Han forklarer at de ofte trenger mange vektere om morgenen og ettermiddagen, i såkalte peaker, og at det trengs færre midt på dagen. Han bekrefter at det kan være vanskelig å få heltidsstilling.

– Vi har ikke mulighet til å ha så mange heltidsstillinger som vi skulle ønsket, sier han.

– Vekteren Arbeidsmanden har snakket med forteller at han har brukt av sine egne sparepenger for å ha råd til å fullføre kursene – selv om han har søkt på stillingen og vært gjennom intervjurunder. Hva tenker du om det?

– Det finnes folk som tar lappen på tungtransport, noen firmaer betaler for det, mens hos andre må man betale selv. Tar du lappen, så får du jobb etterpå. Vi selger vekterkurs til svært mange mennesker som betaler 27 000 for å ta det. Noen begynner å jobbe hos oss etterpå, og noen begynner å jobbe andre steder.

– Samme vekter forteller at han ikke var klar over at praksisen i sikkerhetskontrollen ikke var betalt før han var godt i gang med kursene. Hva sier du til det?

– Det er veldig uheldig at vedkommende ikke har fått det med seg, at vi har informert dårlig. Det er selvfølgelig dumt. Vedkommende får kursstøtte, men han får ikke ordinær lønn i kursperioden, svarer Vik.

Debatt: Laveste pris er ikke alltid den beste prisen, skriver tillitsvalgt i Avarn Security

Går videre til LO juridisk

Skolekontraktene har ifølge tillitsvalgt Andersson ikke vært drøftet med de tillitsvalgte.

Han har tatt opp saken lokalt, men ble ikke enig med arbeidsgiverne. Det ble sendt inn uenighetsprotokoll til Arbeidsmandsforbundet sentralt, og 20. juni ble det avholdt møte mellom forbundet og NHO Service og Handel.

Heller ikke der kom partene til enighet, og det endte med uenighetsprotokoll. Nå skal Arbeidsmandsforbundet be LO juridisk om bistand og en vurdering av saken.

Derfra kan den gå videre til LO og NHO, men dette vil mest sannsynlig ikke skje før etter sommeren.

– Vi står langt fra hverandre, sier forbundssekretær Terje Mikkelsen i Arbeidsmandsforbundet.

Mikkelsen mener at Avarn omgår vekteroverenskomstens bestemmelser om at arbeidsgiver skal dekke lovpålagt opplæring. Det er dette som er Arbeidsmandsforbundets utgangspunkt.

– Det er snakk om en kreativ omgåelse av vanlig arbeidsforhold. Enten så får du lønn, eller så får du det ikke. Vårt utgangspunkt er at de som er på skolekontrakter er ansatte og skal ha lønn, sier han.

– Vi står langt fra hverandre, sier forbundssekretær Terje Mikkelsen i Arbeidsmandsforbundet.

– Vi står langt fra hverandre, sier forbundssekretær Terje Mikkelsen i Arbeidsmandsforbundet.

Ane Børrud

Ikke lønn før man er ferdigutdanna

Avarn Security mener derimot at det ikke er riktig at de som er på skolekontrakter er ansatte.

– Du kan ikke være lønnet som vekter før du er ferdigutdanna vekter. Det er det som er Nasjonal grunnutdanningen for vektere. Du kan heller ikke bli ansatt som sikkerhetskontrollør før du har tatt godkjent sikkerhetskontrollørutdannelse og bestått prøven, sier administrerende direktør, Kjell Frode Vik.

På Mikkelsens påstand om at skolekontraktene er «en kreativ omgåelse av vanlig arbeidsforhold», svarer han følgende:

– Vi mener at det ikke er noe kreativitet rundt dette i det hele tatt. Du kan ikke få lønn som vekter før du er ferdig utdanna vekter. Du har ikke lov til å jobbe som vekter eller sikkerhetskontrollør før du er ferdigutdanna som dette, sier Vik.

Han avviser også Anderssons påstand om at skolekontraktene ikke har vært drøftet med tillitsvalgte.

– Dette har vi holdt på med i over ti år, og det har blitt drøftet for lenge siden, sier han.

– Knapt råd til en trehjulssykkel

Tilbake på Kjevik, er hovedtillitsvalgt Andersson overrasket over at situasjonen med skolekontrakter i det et hele tatt har oppstått, spesielt med tanke på de høye utskiftningene, eller «turn over-en» i bransjen.

At Avarn har holdt på med skolekontrakter i ti år, og at dette skal ha blitt drøftet med tillitsvalgte, er fullstendig ukjent for ham.

– Hadde jeg fått presentert denne type kontrakt, så ville den blitt underkjent av både meg og hovedtillitsvalgt, sier Andersson.

Han beskriver en bransje som «lekker som en sil», og der anbudene gjør at de stadig blir presset på pris.

– Det er ikke lett å rekruttere om du skal leve av å jobbe 20 prosent – og i tillegg binde deg et helt år. Vi begynner på jobb klokken fire om natten. Da er du avhengig av bil. Med en 20 prosents stilling har du knapt råd til en trehjulssykkel, sier han.

Andersson er ikke i tvil om hva han håper løsningen blir:

– Jeg håper at de innser at all opplæring er lønna arbeid. Så enkelt er det, sier han.

Vekterutdanningen

Det er flere utdanningsløp for å bli vekter. Den ene er sikkerhetsfaget, som tilbys i videregående skole og gir fagbrev. Den andre er en kortere utdanning som tilbys ute i vaktselskapene, som kalles Nasjonal grunnutdanning for vektere. Velger man dette løpet må man re-godkjennes, og gå opp til eksamen hvert fjerde år.

Kravene til grunnutdanningen ble endret for fem år siden. Før 2018 besto denne av et 15 timers introkurs før du gikk ut i betalt praksis og avsluttet med eksamen.

Fra 2018 ble det totale antall timer med teori og praksis utvidet til 163 timer (om man tar løpet til Avarn Security), og den enkelte kan ikke begynne å jobbe før alt er unnagjort og eksamen er bestått.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Vekterutdanningen

Det er flere utdanningsløp for å bli vekter. Den ene er sikkerhetsfaget, som tilbys i videregående skole og gir fagbrev. Den andre er en kortere utdanning som tilbys ute i vaktselskapene, som kalles Nasjonal grunnutdanning for vektere. Velger man dette løpet må man re-godkjennes, og gå opp til eksamen hvert fjerde år.

Kravene til grunnutdanningen ble endret for fem år siden. Før 2018 besto denne av et 15 timers introkurs før du gikk ut i betalt praksis og avsluttet med eksamen.

Fra 2018 ble det totale antall timer med teori og praksis utvidet til 163 timer (om man tar løpet til Avarn Security), og den enkelte kan ikke begynne å jobbe før alt er unnagjort og eksamen er bestått.