Merete Holtan Garté (tekst)

merete.holtan.garte@lomedia.no

Hver dag blir én eller flere vektere utsatt for vold eller trusler om vold på jobb. Tillitsvalgte og verneombud er bekymret, og har i årevis etterspurt flere konkrete pålegg i lovverket for å sikre de ansatte.

Nå er nye regler vedtatt av Arbeids-og sosialdepartementet, med virkning fra 1. januar. For første gang er vold og trusler om vold tatt inn som eget tema i arbeidsmiljøforskriftene.

– Det gjør det enklere for oss å gå til arbeidsgiver og kreve tiltak. Endelig er sikkerhet for vekterne satt på dagsordenen politisk, sier Christian Heinecke, sentralt hovedverneombud i Securitas.

Les også:

Erna Jorunn gjekk på dagpengar i fem år etter at Sjøfartsdirektoratet vart flytta

– Reglene er litt bortgjemt

Han er en av dem som gjennom år har etterlyst mer håndfaste regler, og som ble konsultert i høringsrunden for de nye arbeidsmiljøforskriftene. Konkrete forslag ble sendt Arbeids- og sosialdepartementet via bransjerådet for vekterne, Norsk Arbeidmandsforbund og LO.

Da sentrale tillitspersoner og verneombud i slutten av januar var samlet til bransjeråd, ble de nye kravene diskutert. Vekterne føler seg til en viss grad hørt, men påpeker at de nye reglene er bakt inn i et eksisterende kapittel i arbeidsmiljøforskriftene.

Her står krav til vekternes sikkerhet side om side med blant annet sikkerhet for arbeid med kjemiske risikofaktorer.

– Vi hadde nok håpet på en helt egen forskrift. Sånn som reglene er plassert i lovverket nå, ligger de litt bortgjemt, sier Christian Heinecke.

Skal kartlegge, lære opp, følge opp

Reglene er å finne i kapittel 23 A i forskrift om utførelse av arbeid. I fem punkter stilles det krav til arbeidsgiver:

• De skal kartlegge hvilken risiko det er for at arbeidstakerne kan bli utsatt for vold eller trusler om vold.

• Lære opp de ansatte i å forebygge og håndtere volds- og trusselsituasjoner, samt å bruke sikkerhetsutstyr.

• Gi de ansatte informasjon om arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trusler om vold, og gi informasjon om varsling og rapportering av det samme.

• Sette i verk nødvendige tiltak for så langt som mulig å fjerne risikoen for vold og trusler om vold.

• Sørge for å følge opp arbeidstakere som er utsatt for vold og trusler om vold, med tanke på både fysisk og psykisk belastning.

Få Arbeidsmandens nyhetsbrev.

Glad for ordet «skal»

– Dette er et skritt i veldig riktig retning, men et regelverk kan aldri bli konkret nok, kommenterer Christian Heinecke.

Han er ikke overbevist om effekten.

– Hva som gjøres, er fremdeles opp til arbeidsgiverne, som ikke har involvert seg nevneverdig til nå. De har vært lite på banen når vi har bedt om innspill til nytt lovverk, sier Securitas’ hovedverneombud, som har et lite håp:

– I de nye reglene brukes heldigvis ordet «skal».

Følg oss på Facebook.

– Det offentlige betaler minst

Den store bøygen er og blir økonomi, forklarer Christian Heinecke. I sikkerhetsbransjen styres den ikke bare av vekternes arbeidsgiver, men også av den som kjøper tjenesten.

– Paradoksalt nok er det de offentlige tilbyderne som gir dårligst arbeidsvilkår. Prisen på oppdraget er ofte så presset at bedriften ikke har råd til å sette mer enn én vekter på jobben.

Med lav pris blir det også mindre penger til ting som vaksinering, stikkvest og konflikttaklingskurs.

– Og det er dessverre hensyn til økonomi, og ikke kvalitet, som styrer anbudene, avslutter Heinecke.

Les også:

Hovedverneombud i Securitas ønsker ny voldsforskrift velkommen

Rebellen fant ro som vekter