JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Høyere priser

– Vi må regne med dyrere mat i mai, mener ekspert

Matprisene kan igjen stige når Kiwis prislås utløper 1. mai.
– Det er sånn i det norske markedet at lavpriskjedene vil følge hverandre veldig raskt. Da får vi en ganske jevn oppgang hos lavpriskjedene fremover i mai, sier matforsker Ivar Fredrik Pettersen.

– Det er sånn i det norske markedet at lavpriskjedene vil følge hverandre veldig raskt. Da får vi en ganske jevn oppgang hos lavpriskjedene fremover i mai, sier matforsker Ivar Fredrik Pettersen.

Håvard Sæbø

Dagsavisen

I tre måneder har Kiwi hatt prislås på over 240 varer. Det betyr at prisene i denne perioden ikke skal øke, bare gå ned.

Prislåsen har holdt dagligvareprisene nede også hos konkurrentene, men 1. mai 2023 utløper den.

– Jeg tror vi må regne med en prisøkning. De dataene vi ser, viser at prisene så å si har vært uendret gjennom februar og mars. Forbrukerne betaler bitte litt mindre ved utløpet av mars enn de gjorde ved utløpet av januar, sier matforsker Ivar Fredrik Pettersen.

Han er økonom i Alo-Analyse og følger matsektoren tett.

Mye lest: Hvorfor blir alt dyrere? Og hvor lenge vil det vare?

Ingen vil være prisløfter

Dagsavisen har sjekket priser på flere «basisvarer» hos både Kiwi og Rema 1000. På de aller fleste varene er prisene akkurat den samme hos begge kjedene.

Blant Dagsavisens stikkprøver finner vi Pepsi Max, knekkebrød, fiskegrateng, ulike meieriprodukter og pålegg som salami, ost og kaviar.

– Ingen av kjedene vil ta på seg rollen å være prisløfter i det norske markedet, sier Pettersen.

Ivar Pettersen er økonom i Alo Analyse og følger matsektoren tett. Han spår at prisene vil øke mer gradvis mot sommeren, men ikke så mye som først fryktet.

Ivar Pettersen er økonom i Alo Analyse og følger matsektoren tett. Han spår at prisene vil øke mer gradvis mot sommeren, men ikke så mye som først fryktet.

Leif Rune Dass Sundli

Uunngåelig prisøkning

Prisene i VGs store matbørs hadde økt med elleve prosent fra september 2021 til september 2022, og eksperter fryktet det ville bli et urimelig prishopp, skriver avisen.

Det var forventet en øking opp mot ti prosent på flere matvarer. Men denne økningen skjedde ikke.

Kiwi gikk ut med en prislås på 140 varer. Det tok ikke lang tid før Rema 1000 og Coop fulgte etter Kiwi, og priskrigen var i gang. Prislåsen som har økt til 240 produkter, går altså ut 1. mai.

Matforsker Ivar Fredrik Pettersen forteller at en økning i etterkant av dette vil være uunngåelig.

– Prisene fra leverandørleddet har økt med 2,6 prosent gjennom februar og mars. Når forbrukerne har jevn pris, men leverandørene har økt sine priser, så kommer dagligvarene i klemme.

Han mener vi allerede ser tegn på at prisene er i bevegelse. Blant annet har han hørt at prisene er justert opp på noen av kjedenes egne merkevarer.

– Det er sånn i det norske markedet at lavpriskjedene vil følge hverandre veldig raskt. Da får vi en ganske jevn oppgang hos lavpriskjedene framover i mai, sier han.

Kritiserer matbransjen: – På grensen til ulovlig samarbeid

Ingen vil være først

Omdømmeekspert Trond Blindheim tror at økningen vil skje gradvis. En større endring er mer sannsynlig at vil komme nærmere den neste prisjusteringen i juli.

– Den som øker først vil få det største problemet. Resultatet vil være at de mister kunder og omsetning, sier han.

Han peker også på en annen utfordring for dagligvarekjedene:

– Avisene følger sterkt med på prisøkningene og det skremmer dem.

Ivar Fredrik Pettersen forventer et spennende svarteperspill.

– Lavprisbutikkene har 70 prosent av markedsandelen, og det øker stadig. De lever på å ha skapt et image av å holde prisene nede. Det blir derfor vanskelig å være den som setter det i gang, sier han.

Les mer: Butikkene øker matprisene mer enn nødvendig, mistenker Forbrukerrådet

– Folk ønsker å spare

I starten av mars skrev E24 at 69,9 prosent av omsetningene ble lagt igjen i lavprisbutikker.

– Vi trodde for noen år siden at maksnivået for lavpris var på 50 prosent. Jeg vet ikke hvor grensen faktisk går, men det er en voldsom andel nå som er innen lavprissegmentet. Og det ser ut til å utvikle seg jevnt og trutt hvert år, sier Folke Dalskau i NielsenIQ til E24.

Blindheim mener at utviklingen har å gjøre med økte strømpriser, bensinpriser og renteøkning.

– Lavprisbutikkene drar mest forbrukere, fordi det er veldig mye som har blitt dyrt. Folk ønsker å spare og handler der det er billig.

Butikkansatte stusser over matprisene: – Lurer på hvor pengene blir av

Warning
Annonse
Annonse