Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

NTB

anders.r.christensen@ntb.no

Næringsministeren kalte det «urovekkende» at aktører i dagligvaremarkedet gjennom mediene varsler om prisøkninger og endringer før de skjer.

– Det er en verdikjede som vi vet er preget av for lite konkurranse, og det at aktørene da nærmest informerer hverandre om hva prisøkningene vil bli gjennom mediene, kan være svært skadelig for konkurransen, sa næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) under en pressekonferanse torsdag formiddag.

– Det kan sågar grense til ulovlig prissamarbeid, uttalte Vestre etter at han og landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) hadde et møte med dagligvareaktørene.

Næringsministeren sier at han nå vil be Konkurransetilsynet om å se på dagligvareaktørenes uttalelser i mediene.

Sandra Borch, landbruks- og matminister, og Jan Christian Vestre, næringsminister, ber hele verdikjeden for mat om å tenke på sitt samfunnsansvar for å dempe prisveksten.

Erlend Angelo

Coop-direktør varslet prishopp

I oktober i fjor gikk Coops innkjøpsdirektør Tor Helge Gundersen ut i Dagens Næringsliv og varslet at prisene ville øke ved nyttår.

– Kravene som kommer fra leverandørene nå, er veldig høye. Vi skal prøve å forhandle det ned, men det blir en betydelig økning ved årsskiftet. At vi skal levere lavere priser framover med de innkjøpsprisene, det tror jeg ikke noe særlig på. Det er en dødsvanskelig situasjon, sa Gundersen.

I desember sa også Nortura-kommunikasjonssjef Kjell Rakkenes til NRK at prisene vil øke fra 1. februar i år.

NRK siterte i samme sak anonyme kilder i butikkjedene på at prisøkningene kommer til å bli opp mot 10 prosent, men presiserte at resultatet ikke var klart.

Les mer: Butikkene øker matprisene mer enn nødvendig, mistenker Forbrukerrådet

Vil vite hvor profitten blir av

På pressekonferansen varslet Vestre også to andre tiltak.

Regjeringen vil gjennomføre en studie av hvor marginene i verdikjeden i dagligvaremarkedet blir av.

– Når vi ser at prisen for eksempel på melk øker vesentlig mer til forbrukerne enn de gjør fra produsent, så mener vi at det er betimelig å stille spørsmål om hvor marginene havner, sier Vestre.

Eksemplene smør og melk har tidligere blitt brukt av regjeringen. Da har dagligvareaktørene enkelt parert med forklaringer som kryssubsidiering – altså at noen varer gjøres dyrere for at andre varer prises lavere.

– Hensikten med dagens tiltak å lære mer om hvordan prisdannelsen skjer. Det er ingen mistillit til dagligvarekjedene eller de andre aktørene, men vi sitter igjen med noen spørsmål som ikke er godt nok besvart, svarer Vestre.

Det er ingen hemmelig at mange mener dagligvarekjedene henter ut store marginer i sine selveide grossister, altså mellomleddet mellom produsent og butikkene.

– Det får vi finne ut av. Vi har god dialog med aktørene, men vi får litt ulike svar ut fra hvem vi spør, sier Vestre.

Kommentar: «Aktørene innen dagligvare må settes under lupen»

Setter i gang utredning

I tillegg vil regjeringen gjennomføre en utredning av hvordan prisdannelsen i dagligvaremarkedet skjer. Dagligvarekjedene forhandler med produsentene om innkjøp og innkjøpspriser to ganger i året, med prisvinduer 1. februar og 1. juli.

Vestre peker på at det er relativt få aktører og et relativt stivbeint forhandlingssystem, og at det foregår signalisering i mediene før prisvinduene oppstår.

– Det kan bidra til at norske forbrukere betaler mer for matvarene enn det som er nødvendig, sier han.

Vestre sier at målet er å øke mangfoldet og få ned prisene i dagligvaremarkedet.

– Vi vil bidra til at matvareprisene ikke øker 10 øre mer enn nødvendig, sier han, og minnet om at hele verdikjeden for mat, inkludert dagligvarekjedene, hadde et samfunnsansvar om å holde prisveksten lavest mulig.

Energiprisene, som utgjøre store deler av prispåslagene i alle leddene for matvareprisene, ble viet lite oppmerksomhet under pressekonferansen.

På spørsmål fra NNN-arbeideren om strømstøtte for matindustrien, svarte Vestre det samme som under Debatten i NRK nylig:

– Her er det nok fastprisordningen. Prisene er på vei ned, og vi må la dette få virke en stund til, svarer Vestre.

Storrengjøring på Stortinget

Tiltakene som ble varslet torsdag kommer på halen av en rekke tiltak innenfor dagligvaremarkedet (se egen faktaboks for utfyllende informasjon), etter at Stortinget i fjor vår krevde storrengjøring i dagligvarebransjen.

Like før jul gikk høringsfristen ut for et forslag om «forbud mot usaklige forskjeller i innkjøpsbetingelser i verdikjeden for mat og dagligvarer».

– Reaksjonene der har stort sett vært lunkne. Flere har sagt tydelig at forslagene vil få motsatt effekt og høyere priser. Hva tenker næringsministeren om responsen?

– Vi holder på å gå gjennom den nå. Det er ulike interesser med ulike svar og synspunkt, og vi må ivareta helheten. Men vi ønsker ikke å gjennomføre tiltak for motsatt effekt. Det er for tidlig å si hva som skjer videre, men det var et stort flertall i Stortinget som ønsket endringer, og vi kommer selvsagt til å involvere dem grundig videre, svarer Vestre til NNN-arbeideren.

– Kommer regjeringen til å lansere en stor pakke for dagligvarekjedene, eller er det mer sannsynlig at lovforslagene vil komme i små drypp framover?

– Jeg vil nok si det er mest sannsynlig med små drypp. Dette er jo ulike tiltak med ulike frister satt i gang på ulik tid. Så er det nok sånn at det ikke er ett enkelt tiltak som er saliggjørende, svarer Vestre.

Les mer: Stortinget krever opprydding i matvaremarkedet