– Når vi ser at prisen for eksempel på melk øker vesentlig mer til forbrukerne enn de gjør fra produsent, så mener vi at det er betimelig å stille spørsmål om hvor marginene havner, sier Jan Christian Vestre.
Erlend Angelo
Priskrisa
Vestre kritiserer dagligvarebransjen: – På grensen til ulovlig samarbeid
Dagligvarene skal bli dyrere. At de store aktørene varsler hverandre om prisendringer skader konkurransen, mener næringsministeren.
erlend@lomedia.no
anders.r.christensen@ntb.no
Næringsministeren kalte det «urovekkende» at aktører i dagligvaremarkedet gjennom mediene varsler om prisøkninger og endringer før de skjer.
– Det er en verdikjede som vi vet er preget av for lite konkurranse, og det at aktørene da nærmest informerer hverandre om hva prisøkningene vil bli gjennom mediene, kan være svært skadelig for konkurransen, sa næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) under en pressekonferanse torsdag formiddag.
– Det kan sågar grense til ulovlig prissamarbeid, uttalte Vestre etter at han og landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) hadde et møte med dagligvareaktørene.
Næringsministeren sier at han nå vil be Konkurransetilsynet om å se på dagligvareaktørenes uttalelser i mediene.
Sandra Borch, landbruks- og matminister, og Jan Christian Vestre, næringsminister, ber hele verdikjeden for mat om å tenke på sitt samfunnsansvar for å dempe prisveksten.
Erlend Angelo
Coop-direktør varslet prishopp
I oktober i fjor gikk Coops innkjøpsdirektør Tor Helge Gundersen ut i Dagens Næringsliv og varslet at prisene ville øke ved nyttår.
– Kravene som kommer fra leverandørene nå, er veldig høye. Vi skal prøve å forhandle det ned, men det blir en betydelig økning ved årsskiftet. At vi skal levere lavere priser framover med de innkjøpsprisene, det tror jeg ikke noe særlig på. Det er en dødsvanskelig situasjon, sa Gundersen.
I desember sa også Nortura-kommunikasjonssjef Kjell Rakkenes til NRK at prisene vil øke fra 1. februar i år.
NRK siterte i samme sak anonyme kilder i butikkjedene på at prisøkningene kommer til å bli opp mot 10 prosent, men presiserte at resultatet ikke var klart.
Les mer: Butikkene øker matprisene mer enn nødvendig, mistenker Forbrukerrådet
Vil vite hvor profitten blir av
På pressekonferansen varslet Vestre også to andre tiltak.
Regjeringen vil gjennomføre en studie av hvor marginene i verdikjeden i dagligvaremarkedet blir av.
– Når vi ser at prisen for eksempel på melk øker vesentlig mer til forbrukerne enn de gjør fra produsent, så mener vi at det er betimelig å stille spørsmål om hvor marginene havner, sier Vestre.
Eksemplene smør og melk har tidligere blitt brukt av regjeringen. Da har dagligvareaktørene enkelt parert med forklaringer som kryssubsidiering – altså at noen varer gjøres dyrere for at andre varer prises lavere.
– Hensikten med dagens tiltak å lære mer om hvordan prisdannelsen skjer. Det er ingen mistillit til dagligvarekjedene eller de andre aktørene, men vi sitter igjen med noen spørsmål som ikke er godt nok besvart, svarer Vestre.
Det er ingen hemmelig at mange mener dagligvarekjedene henter ut store marginer i sine selveide grossister, altså mellomleddet mellom produsent og butikkene.
– Det får vi finne ut av. Vi har god dialog med aktørene, men vi får litt ulike svar ut fra hvem vi spør, sier Vestre.
Kommentar: «Aktørene innen dagligvare må settes under lupen»
Setter i gang utredning
I tillegg vil regjeringen gjennomføre en utredning av hvordan prisdannelsen i dagligvaremarkedet skjer. Dagligvarekjedene forhandler med produsentene om innkjøp og innkjøpspriser to ganger i året, med prisvinduer 1. februar og 1. juli.
Vestre peker på at det er relativt få aktører og et relativt stivbeint forhandlingssystem, og at det foregår signalisering i mediene før prisvinduene oppstår.
– Det kan bidra til at norske forbrukere betaler mer for matvarene enn det som er nødvendig, sier han.
Vestre sier at målet er å øke mangfoldet og få ned prisene i dagligvaremarkedet.
– Vi vil bidra til at matvareprisene ikke øker 10 øre mer enn nødvendig, sier han, og minnet om at hele verdikjeden for mat, inkludert dagligvarekjedene, hadde et samfunnsansvar om å holde prisveksten lavest mulig.
Energiprisene, som utgjøre store deler av prispåslagene i alle leddene for matvareprisene, ble viet lite oppmerksomhet under pressekonferansen.
På spørsmål fra NNN-arbeideren om strømstøtte for matindustrien, svarte Vestre det samme som under Debatten i NRK nylig:
– Her er det nok fastprisordningen. Prisene er på vei ned, og vi må la dette få virke en stund til, svarer Vestre.
Storrengjøring på Stortinget
Tiltakene som ble varslet torsdag kommer på halen av en rekke tiltak innenfor dagligvaremarkedet (se egen faktaboks for utfyllende informasjon), etter at Stortinget i fjor vår krevde storrengjøring i dagligvarebransjen.
Like før jul gikk høringsfristen ut for et forslag om «forbud mot usaklige forskjeller i innkjøpsbetingelser i verdikjeden for mat og dagligvarer».
– Reaksjonene der har stort sett vært lunkne. Flere har sagt tydelig at forslagene vil få motsatt effekt og høyere priser. Hva tenker næringsministeren om responsen?
– Vi holder på å gå gjennom den nå. Det er ulike interesser med ulike svar og synspunkt, og vi må ivareta helheten. Men vi ønsker ikke å gjennomføre tiltak for motsatt effekt. Det er for tidlig å si hva som skjer videre, men det var et stort flertall i Stortinget som ønsket endringer, og vi kommer selvsagt til å involvere dem grundig videre, svarer Vestre til NNN-arbeideren.
– Kommer regjeringen til å lansere en stor pakke for dagligvarekjedene, eller er det mer sannsynlig at lovforslagene vil komme i små drypp framover?
– Jeg vil nok si det er mest sannsynlig med små drypp. Dette er jo ulike tiltak med ulike frister satt i gang på ulik tid. Så er det nok sånn at det ikke er ett enkelt tiltak som er saliggjørende, svarer Vestre.
Tiltak for bedre konkurranse i dagligvarebransjen
I tillegg til de tre tiltakene som ble lansert torsdag, har regjeringen tidligere gjort dette for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen:
Usaklig prisdiskriminering
Forslag til to måter prisdiskriminering kan forbys har vært på høring og hadde høringsfrist 16. desember 2022.
Forslag om å forby negative servitutter
Høringsfristen for regjeringen forslag om å forby negative servitutter og eksklusive leieavtaler som er egnet til å begrense konkurransen i dagligvaremarkedet var 5. oktober 2022.
Utredning av egne merkevarer og vertikal integrasjon
Regjeringen har lyst ut et kartleggingsoppdrag om virkningene vertikal integrasjon og kjedenes egne merkevarer har for konkurransesituasjonen, prisene og utvalget i dagligvarebransjen. Oppdraget ble lyst ut 22. desember 2022, og fristen for ferdigstillelse er 1. juni 2023.
Markedsetterforskningsverktøy til Konkurransetilsynet
Nærings- og fiskeridepartementet har påbegynt arbeidet med å utrede behovet for og eventuell utforming av et nytt markedsetterforskningsverktøy. Forslaget vil bli sendt på egen høring i vinter.
Kilde: regjeringen.no
Tiltak for bedre konkurranse i dagligvarebransjen
I tillegg til de tre tiltakene som ble lansert torsdag, har regjeringen tidligere gjort dette for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen:
Usaklig prisdiskriminering
Forslag til to måter prisdiskriminering kan forbys har vært på høring og hadde høringsfrist 16. desember 2022.
Forslag om å forby negative servitutter
Høringsfristen for regjeringen forslag om å forby negative servitutter og eksklusive leieavtaler som er egnet til å begrense konkurransen i dagligvaremarkedet var 5. oktober 2022.
Utredning av egne merkevarer og vertikal integrasjon
Regjeringen har lyst ut et kartleggingsoppdrag om virkningene vertikal integrasjon og kjedenes egne merkevarer har for konkurransesituasjonen, prisene og utvalget i dagligvarebransjen. Oppdraget ble lyst ut 22. desember 2022, og fristen for ferdigstillelse er 1. juni 2023.
Markedsetterforskningsverktøy til Konkurransetilsynet
Nærings- og fiskeridepartementet har påbegynt arbeidet med å utrede behovet for og eventuell utforming av et nytt markedsetterforskningsverktøy. Forslaget vil bli sendt på egen høring i vinter.
Kilde: regjeringen.no
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin