Eline Lønnå

eline@lomedia.no

NTB

Norges Bank øker styringsrenta med 0,25 prosentpoeng i november. Det er femte gang i år at sentralbanken velger å øke renta – nå ligger styringsrenta på 2,50 prosent.

– Prisveksten har steget videre og er klart over målet vårt på 2 prosent. Vi setter opp renten for å dempe prisveksten, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

På de tre siste rentemøtene i juni, august og september ble renta hevet med 0,5 prosentpoeng, en såkalt dobbeltheving.

Liten grunn til optimisme

Men selv om det «bare» ble en heving på 0,25 prosentpoeng, så er det liten grunn til optimisme, ifølge sjefsøkonom i Danske Bank, Frank Jullum.

– Det er jo fordi vi tror at økonomien vil bremses veldig fort. Og før eventuelle rentekutt skal vi nok gjennom en periode med økt arbeidsledighet og flere konkurser, sa han til NTB før dagens renteheving. 

Grunnen til renteoppgangen er den skyhøye prisveksten i store deler av verden. I Norge har prisene økt med 6,9 prosent fra september i fjor til september i år, ifølge SSBs konsumprisindeks.

Her svarer LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, på elleve spørsmål om renteøkning og prisstigningen:

1. Opplever mange nå at de får dårligere råd, eller er det bare de aller fattigste?

De aller, aller fleste vil nok oppleve at pengene rekker kortere nå. Men å ha dårlig råd er et relativt begrep, så det er litt vanskelig å tallfeste.

2. Hva er grunnen til at prisene stiger så fort?

Dette er komplisert. Prisene stiger på grunn av flere ulike forhold i utlandet. Strømprisene er preget av situasjonen på kraftmarkedet i Europa. Matprisene stiger på grunn av de internasjonale råvareprisene, som er sterkt påvirket av usikkerheten knytta til den russiske invasjonen av Ukraina. I tillegg har pandemien ført til mange forsyningsproblemer, for eksempel vanskeligheter med å få tak i halvfabrikata – og ikke minst i forbindelse med transport.

3. Hvor mye mindre kan en vanlig familie regne med å ha å rutte med framover?

Prisveksten nå er er på 6,9 prosent. Hva fasit for 2022 blir, er usikkert – men inflasjonen kommer til å bli høyere enn lønnsveksten. I tillegg vil renteøkninger ramme alle som har gjeld. Vi har regnet ut at den internasjonale prisveksten alene vil frata norske familier om lag 4 prosent av kjøpekraften deres, sett noe framover i tid, når dette har fått forplantet seg i Norge. I tillegg vil renteøkningene ta 3,5 prosent.

4. Nå setter Norges Bank opp rentene for å bremse forbruket. Er det riktig medisin for å få ned prisstigningen?

Nei, vi mener det blir feil å prøve å motvirke den inflasjonen vi har importert fra utlandet, altså prisveksten som skyldes økte priser internasjonalt, på denne måten. Nå er det norske husholdninger som får regningen for en prisvekst som skyldes internasjonale forhold.

5. Har du andre forslag enn å sette opp rentene?

Alternativet er å ikke ha slik hastverk med å senke prisveksten. De raske renteøkningene kan skape større problemer på sikt. Vi er ikke uenige i at rentene skal noe opp, men det går for fort og for langt.

6. Har sentralbanken, som skal være politisk nøytral, for mye makt til å bestemme rentene i Norge?

Nei, det er ikke noe alternativ at rentene bestemmes av andre enn Norges Bank. Men det er politikerne som bestemmer hva bankens mandat skal være, og det kan gjerne diskuteres.

7. Hvor lenge må vi regne med at de dårlige tidene varer?

Når økonomien først får et rykk nedover, kan det fort bli langvarig. Kanskje et sted mellom tre til fem år. Å snu denne skuta er en tung jobb.

Hvor lang tid det tar, avhenger av den innenlandske politikken for å møte krisa, men også internasjonale forhold. Men det er usikre tider, så det er vanskelig å si noe presist.

8. Tror du flere vil miste jobben i tiden som kommer, og hvilke bransjer er mest utsatt?

Ja, flere vil miste jobben. Når husholdningene får dårligere råd og må stramme inn og spare, rammer det fort tjenesteytere og varehandelen. Så de er nok de mest utsatte bransjene.

9. Strøm og drivstoff har blitt veldig mye dyrere. Hva burde myndighetene gjøre med det?

Vi anbefaler ikke å gripe inn i prisdannelsen. Det er jo knapphet på for eksempel drivstoff, og det får man ikke gjort noe med ved å gjøre varen billigere. Strømstøtten må derimot bevares så lenge det markedet er i ubalanse slik det er i dag.

10. Har du noen gode råd til medlemmer som opplever trange tider i sin personlige økonomi?

Hver enkelt må ta en vurdering av sin økonomi, og tilpasse seg. Et råd er å prøve å vri forbruket over til mindre dyre varer. Og å ta opp gjeld for å finansiere forbruk, er ikke å anbefale.

11. Er det mulig å få opp lønningene i neste lønnsoppgjør slik at effekten av prisøkningene ikke blir så brutal for folk?

De internasjonale prisøkningene har gjort Norge fattigere, og å øke lønningene vil være vanskelig for mange bedrifter.

Før lønnsoppgjøret må vi vurdere helheten i økonomien, og bedriftenes lønnsevne. Vi kan ikke legge oss på ei linje der vi forhandler vekk folks arbeidsplasser.

Mye lest: Nå slipper 18.000 mennesker å gå inn i jula uten inntekt