tekst: HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

foto: Sissel M. Rasmussen

sissel@lomedia.no

I resepsjonen sitter en ung kvinne med hennarødt hår og sidecut, tre hull i øret og tatovering i nakken. Med rød kjeledress og hørselvern på hodet tar hun oss imot. Barbro Auestad er den første kvinnelige hovedtillitsvalgte på Hydro Sunndal. Ikke akkurat en klubbleder i A-4.

— Det er dette som er arbeidsantrekket mitt. Jeg må jo ofte gå rundt på anlegget. Da kan jeg ikke bytte antrekk hele tiden, sier hun litt unnskyldende.

Når vi senere på dagen blir med odelsjenta hjem til gården på Ålvundeid, framstår hun helt annerledes; med åletrang, svart jeans, røff skinnjakke og skjerf rundt halsen som delvis skjuler tatoveringen.

• Lines yrke er et av Norges dårligst betalte

For historiebøkene

Barbro Auestad er en kvinne for historiebøkene, som første kvinnelige hovedtillitsvalgt ved Sunndal Kjemiske Forening. I tillegg den yngste klubblederen der noensinne. På idrettsspråket ville hun blitt kalt ung og lovende, «som kan nå så langt hun selv vil». Og hun er allerede klar for større oppgaver. På landsmøtet i Industri Energi i slutten av april kan hun ta steget videre, som del av den valgte ledelsen.

Men når det blir snakk om det siste, blir hun plutselig akkurat som alle andre fagforeningsfolk: Nærmest taus.

— Jeg er spurt om jeg vil stille og har svart ja til valgkomiteen. Først må valgkomiteen komme med sin innstilling. Så får landsmøtet si sitt, er kommentaren.

Det er ikke naturgitt at en ung kvinne er klubbleder på Hydro Sunndal. Av de over 800 ansatte er ni av ti klubbmedlemmer menn.

BArbro Auestad

Sissel M. Rasmussen

Siden kraftverket i Aura ble bygget, reiste det imponerende industrianlegget seg på 50-tallet. En produksjonshall som strekker seg over 750 meter i bunnen av fjellet. Her telles det ikke i meter, men i antall ovner. Det er en tradisjonsrik industribedrift, med varmt arbeid i produksjonen, store kjøretøy og automatiske anlegg med fem skift. I fjor gikk fabrikken nesten med et milliard-overskudd. Målet er at verket skal bli det mest produktive aluminiumsverket i verden.

Barbro oser av kunnskap om sin egen arbeidsplass. Kvinnen som eier talerstolen, liker nemlig ikke å snakke om seg selv.

Hun snakker heller til forsamlinger enn til en journalist.

— Jeg kvier meg ikke for å ta ordet i en sak, bare jeg slipper å prate om meg selv. Jeg liker å stille forberedt. Det er jeg ikke nå, forklarer hun.

Hun startet som lærling i 2004 - etter to år med kjemi og prosess på videregående.

— Jeg ville ha en kort utdannelse. Jeg var nok litt skolelei, innrømmer hun.

Etter fagbrevet fikk hun fast jobb — og har vært der siden. I drøye to år har hun imidlertid vært tillitsvalgt på heltid. Først som nestleder, og de to siste månedene som leder av den kjemiske klubben.

• Følg oss på Facebook

Var ikke meningen

Men det var aldri meningen at det skulle bli slik, akkurat som det er usannsynlig at hun tar over hjemgården med 29 kyr.

— Når jeg ser hvor mye faren min jobber, er det uaktuelt. Han jobber to årsverk alene, sier hun.

Hun har heller ikke oppsøkt noen karriere i fagbevegelsen. Det ligger ikke i hennes natur.

— Det var vervet som områdeverneombud jeg hadde sett for meg som et alternativ. Så ble jeg nestleder i stedet, sier Barbro.

På nyåret ønsket klubblederen avløsning og nye arbeidsoppgaver. Da var det naturlig med opprykk for nestlederen.

— Du kan kanskje si at jeg har vært rett dame på rett plass til rett tid, sier hun.

Det er det lengste hun strekker seg til når det gjelder selvskryt.

Det faglig politiske kallet fikk hun i 2009, på en ungdomskonferanse i forbundet sitt, Industri Energi.

— Der møtte jeg andre ungdommer og hørte foredrag. Det pirret nysgjerrigheten min. Du kan kanskje si at jeg fikk en oppvåkning, forklarer hun.

Hun karakteriseres som engasjert, lettlært og tøff. Det kan forgjengeren på klubblederens kontor, Eivind Torvik skrive under på.

— Barbro er superflink og prinsippfast. I tillegg har hun allerede fått erfaring fra sentralt hold. Hun er lett å lære opp. Hvis ikke kunne hun ikke gått inn i denne rollen så raskt, sier han.

— Også er hun flink til å dra veksler på andre, legger han til.

Hun har omtanke for sine kolleger, er opptatt av faste ansettelser og mener regjeringen raserer arbeidsmiljøloven.

På Hydro Sunndal har man ryddige forhold, med hovedsakelig fast ansatte.

Barbro er også opptatt av rammebetingelsene for fabrikken. Hydro Sunndal bruker alene fem prosent av all strøm som produseres i Norge og er en kraftkrevende industri. Fabrikken produserer verdens reneste aluminium, med ren vannkraft.

— Likevel må vi betale CO2-avgift fordi industrien i Europa forurenser. Det er livsviktig for oss at vi får kompensert for det, sier hun engasjert.

Påskeferie i Iran

Internasjonal solidaritet står henne nær. Årets påsketur går til Iran. Hun har tilbrakt et halvt år i Mexico, som brigadearbeider. Til sommeren bærer det på ferie i Europa, men det er unntaket for ei som heller reiser til India, Kenya eller Vietnam.

— Er det ikke skummelt å reise til Guatemala?

— Nei. For meg er Storgata i Oslo like skummel, sier hun for å sette redselen i et perspektiv.

— Hvor kommer eventyrlysten fra?

— Det som fascinerer meg er å kjenne på en helt annen opplevelse. En annen stemning. Jeg tok Hurtigruta fra Molde til Bergen en gang. Jeg klorte på veggene hele turen og opplevde det mest som «Sakteruta». Det var ikke noe for meg.

Spesielt er Barbro opptatt av Latin-Amerika.

— Jeg tror det er fordi jeg har en ryggradsrefleks på rettferdighet.

Fire år i kommunestyret for Arbeiderpartiet holdt imidlertid i denne omgang.

— Før skulle jeg være med på alt. Nå er jeg blitt litt mer selektiv. Det er vanskelig å kombinere rollen som tillitsvalgt i en hjørnesteinsbedrift med å sitte i kommunestyret.

Blir hun forbundssekretær, blir det som ukependler. Barbro trives i leiligheten hun har pusset opp vegg i vegg med mor og far på garden. Men akkurat oppussingen kunne gått riktig så ille. Litt uforsiktig omgang med en kapp- og gjærsag, endte med at hun nærmest kløyvde den ene armen på langs. Det gikk imidlertid bra, hun berget både blodårene og tatoveringene.

— Akkurat da var jeg glad for at jeg var tillitsvalgt og ikke verneombud, fleiper hun.

Hjemme har hun en foster-katt. Vekta på seks kilo tilsier at den har det ganske bra, og at den kommer til å savne husmora. I tillegg er det en kjæreste som nok vil trekke henne hjem fra hovedstaden i helgene.

Men heller ikke det vil hun prate om...

• Disse 27 yrkene gikk ned i lønn i fjor

BArbro Auestad

Sissel M. Rasmussen