JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kroppen og arbeidslivet:

Dette er det viktigste vi kan gjøre for helsa til arbeidstakerne, mener LO

Å kjempe mot sosial dumping er noe av det viktigste vi kan gjøre for å sikre et arbeidsliv som ikke ødelegger helsa til folk, påpeker LO.
TRIVSEL: Det å oppleve mening og motivasjon i jobben kan veie opp for mange uheldige belastninger i arbeidslivet.

TRIVSEL: Det å oppleve mening og motivasjon i jobben kan veie opp for mange uheldige belastninger i arbeidslivet.

Håvard Sæbø

ragnhild@lomedia.no

– Vi må skape et arbeidsliv som er så inkluderende at alle kan stå i jobb til pensjonsalder uten at det går på helsa løs, sier Julie Lødrup, LOs førstesekretær, til LO-Aktuelt.

Slik er det imidlertid ikke i dag.

10,6 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år, er uføretrygdet. Og ifølge SSBs levekårsundersøkelse tror omtrent 15 prosent av de yrkesaktive 50-åringene, at de ikke vil klare å jobbe fram til pensjonsalder. Forskningen viser at de som har fysisk belastende arbeid har mer helseproblemer og oftere forlater arbeidslivet tidlig sammenlignet med andre grupper.

Krevende jobbhverdag: Ole Martin kan aldri ta fri på vakt i fengselet: – Det er den konstante årvåkenheten som sliter mest

Motvirke sosial dumping

Så hvordan skal vi klare å ivareta de med tungt fysisk arbeid i et arbeidsliv der alle skal jobbe lenger?

Julie Lødrup mener det må jobbes langs to spor. For det første må vi bruke IA-avtalen og jobbe mer med inkluderende arbeidsliv på arbeidsplassene.

For det andre må vi bekjempe sosial dumping og svekkelse av lønns- og arbeidsvilkår, særlig i de uorganiserte delene av arbeidslivet.

– Noen av de mest belastende jobbene finner vi i den delen av arbeidslivet som er preget av useriøsitet og sosial dumping. Dette er bedrifter vi ikke når gjennom IA-arbeidet. Derfor er kampen mot et todelt arbeidsliv og mot sosial dumping noe av det viktigste vi kan gjøre for å sikre et arbeidsliv som ikke ødelegger helsa til folk, sier Lødrup.

– Det stilles ganske høye krav til effektivitet, omstilling og kompetanse i norsk arbeidsliv. Har vi fått et arbeidsliv der det er mer eller mindre rom for dem som ikke kan yte hundre prosent, sammenlignet med for 20-30 år siden?

– Jeg tror det er begge deler, og at dette er ulikt for ulike bransjer. Det norske arbeidslivet er et av de mest produktive i verden, og det stilles høye krav både til kompetanse og ytelse. Det gjør det både vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet, og det gjør det lett å falle ut. For at vi skal kunne fortsette å ha et høyproduktivt arbeidsliv som ikke støter folk ut, er vi for det første nødt til å steppe opp innsatsen på IA-arbeidet og for det andre føre en mer aktiv kompetansepolitikk, sier Lødrup.

Kroppen og arbeidslivet: Her er helseplagene vi får av jobben

Saken fortsetter under bildet.

TILLIT: LOs mål er et så inkluderende arbeidsliv at alle kan stå i jobb til pensjonsalder uten at helsa tar skade av det.

TILLIT: LOs mål er et så inkluderende arbeidsliv at alle kan stå i jobb til pensjonsalder uten at helsa tar skade av det.

Jan-Erik Østlie

Sosiale helseforskjeller

Forskningen viser en tydelig sammenheng mellom sosial og økonomisk status – som yrke, utdanning og inntekt – og folks helse. De som har lang utdanning og god økonomi, har i snitt færre helseproblemer enn de med kortere utdanning og dårligere økonomi. Helseforskjellene ser vi veldig tydelig i forventet levealder. Leger, tannleger og sivilingeniører lever for eksempel betydelig lengre enn renholdere, servitører og kjøkkenassistenter. For menn kan forskjellen i levealder mellom yrkene på topp og bunn være på opptil 11-12 år.

– Her er det ikke bare arbeidsmiljøet som spiller inn, men arbeidsmiljøet kan bidra til å forsterke de sosiale helseforskjellene, sier LOs førstesekretær.

– Sammen med godt HMS-arbeid er det å øke kompetansen til norske arbeidstakere, noe av det viktigste vi kan gjøre for å lykkes med et inkluderende arbeidsliv, fastslår hun og peker på et paradoks:

De som i utgangspunktet har lite kompetanse, er de som i minst grad blir tilbudt kurs, opplæring og videreutdanning i arbeidslivet. I de delene av arbeidslivet hvor lønningene er lavest, er insentivene for å investere i de ansattes kompetanse ofte svakere, påpeker Lødrup.

– Men alle kan ikke bli ingeniører, leger og jurister. Hvordan skal økt kompetanse hjelpe renholderen og lagerarbeideren?

– At vi skal øke kompetansen betyr selvsagt ikke at folk skal slutte å være lagerarbeidere og i stedet utdanne seg til prester og sivilingeniører. Noe av det vi må gjøre, handler om å utvikle teknologi som beskytter ansatte fra de mest belastende arbeidsoppgavene. Da må vi gi arbeidstakere kompetanse til å ta i bruk den teknologien.

I sitt handlingsprogram slår LO fast at høy grad av tillit og samarbeid på arbeidsplassen, og positive utfordringer i jobben, bidrar til å beskytte mot dårlig arbeidshelse.

Står, går og bærer hele tiden: Servitør Andreas (27) er redd for å bli bitter og angre på yrkesvalget

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse