JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kroppen og arbeidslivet:

Ole Martin kan aldri ta fri på vakt i fengselet: – Det er den konstante årvåkenheten som sliter mest

Hverdagen som fengselsbetjent har blitt mer krevende, og programmene som skulle hjelpe de innsatte å mestre livet, er borte, advarer tillitsvalgt Ole Martin Aanensen.
TØFT: Det er den konstante årvåkenheten som sliter mest, både på kropp og psyke, mener Ole-Martin Aanensen.

TØFT: Det er den konstante årvåkenheten som sliter mest, både på kropp og psyke, mener Ole-Martin Aanensen.

Sissel M. Rasmussen

23.09.2021
08:36
23.09.2021 12:55

sissel@lomedia.no

Når jeg ankommer fengselet i Skien, må jeg vente på Aanensen. Han er opptatt med flytting av en innsatt. Ole Martin Aanensen har hatt frihelg, og roen fra fredag er borte. En person ble satt i varetekt i helga, men han ville absolutt ikke være i fengsel, og ikke i Skien. Han slo seg vrang. De måtte «dresse opp», som de kaller det – å ikle seg sikkerhetsutstyr for å gå inn på cella og stoppe den adferden som uroer alle de andre innsatte på avdelingen. Det blir mye bråk.

Alvorlig kriminalitet

Fengselet i Skien har høyt sikkerhetsnivå. Her sitter innsatte med lange dommer, gjerne sju år eller mer. De soner for vold, drap, organisert kriminalitet og alvorlige narkotikadommer. Mange har adferdsforstyrrelser og russkader. Selv om de fleste innsatte er greie å forholde seg til, kan endringer fort føre til at konflikter eskalerer.

Kroppen og arbeidslivet: Her er helseplagene vi får av jobben

Lang erfaring

Etter 30 år som fengselsbetjent og mange år som tillitsvalgt, har Ole Martin Aanensen solid erfaring med seg. Nå begynner han å kjenne på belastningene av å stå i en jobb som krever at du alltid er beredt.

– Hverdagen preges av det uforutsigbare. Det sliter på psyken å bli kjent med nye personer hele tiden. Å ha en ustabil person foran deg og finne ut hva du kan forvente deg. Det har blitt verre med årene. Noe av overskuddet til å håndtere situasjonene blir borte. Man har mindre å gå på. Holder jeg ut til jeg er 62 år, skal jeg være veldig fornøyd, sier Aanensen.

Fysisk krevende: Andreas Tharaldsen (27) er usikker på hvor lenge han holder i servitøryrket: – Vi står, går og bærer hele tiden

Selv tar han en uke fri for å lade opp, når han opplever at han trenger en pause.

SKIEN: Ole Martin Aanensen (57) er fengselsbetjent i Telemark fengsel.

SKIEN: Ole Martin Aanensen (57) er fengselsbetjent i Telemark fengsel.

Sissel M. Rasmussen

Særaldersgrense under press

I 2001, etter lang tids kamp, fikk Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) gjennomslag for særaldersgrensen på 63 år med fratredelsesplikt, og mulighet for å gå av med pensjon ved fylte 60 år. Fra 1. juli i år vedtok stortingsflertallet å oppheve fratredelsesplikten. Det gjelder alle offentlig ansatte som har særaldersgrense, inkludert fengselsbetjenter. NFF er redd for at dette øker presset på betjentene til å stå lenger i jobb.

– At ansatte skulle klare å jobbe med dette klientellet til man er 70 år eller mer, kan jeg ikke tenke meg. Å ha den nødvendige kapasiteten fysisk, og være årvåken nok, er utfordrende. Seniorpolitikk er ikke-eksisterende, sier han.

Regelendring: Offentlige ansatte må ikke lenger slutte ved nådd særaldersgrense

FORBEREDT: I møte med en innsatt må du alltid være skjerpet, sier Aanenes. Små ting blir fort store.

FORBEREDT: I møte med en innsatt må du alltid være skjerpet, sier Aanenes. Små ting blir fort store.

Sissel M. Rasmussen

Sårbare mennesker

Aanensen er opptatt av å fortelle hvorfor yrket er blitt enda mer belastende enn tidligere. Mange av dem som får korte dommer for mindre alvorlig kriminalitet, er ute av fengslene. De soner med fotlenke hjemmefra. Det er flere med psykiske plager og traumer i fengsel nå.

– De som settes i varetekt kan ha vært utsatt for mye, og de er ofte i en svært vanskelig livssituasjon. Å komme i fengsel og bli innelåst kan føre til stress og reaktivering av traumer. Trygghet og relasjonsbygging tar mye tid. Vi må bli kjent med personene. Det er et puslespill å plassere folk som kan fungere sammen for å skape mest mulig ro på avdelingene. Noen vil være sammen og andre absolutt ikke. Det kan være gjengtilhørighet, adferdsproblemer, konflikter eller radikalisering.

DÅRLIGERE TILBUD: – Programmene som skulle hjelpe og endre de innsattes liv er borte. Til og med sinnemestringsprogrammet eksisterer ikke lenger, advarer Aanensen.

DÅRLIGERE TILBUD: – Programmene som skulle hjelpe og endre de innsattes liv er borte. Til og med sinnemestringsprogrammet eksisterer ikke lenger, advarer Aanensen.

Sissel M. Rasmussen

Slutt på tilbud

Fengslenes samfunnsoppdrag er å beskytte samfunnet. De skal sørge for en sikker straffegjennomføring i form av frihetsberøvelse. «Straff som endrer» er slagordet.

– Programmene som skulle hjelpe og endre de innsattes liv er borte. I 2014 kom alle ostehøvelkuttene, og programteamene ble tatt bort på grunn av økonomi. De kom aldri tilbake. Voldsdømte etterspør program. Til og med sinnemestringsprogrammet eksisterer ikke lenger, eller alternativ til vold. Det skjer ingenting. Kun rusmestringsenheten har et tilbud. Hvordan skal vi få til endring da, lurer Aanensen på, og er klar på at fengslene trenger flere ansatte. Både for innsattes og de ansattes skyld.

Fengselsbetjenter

• Det er totalt 2.222 fast ansatte fengselsbetjenter.

• Ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet er 50 av disse over 60 år gamle. Det tilsvarer 2,25 prosent.

Det har blitt verre med årene. Noe av overskuddet til å håndtere
situasjonene blir borte.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
23.09.2021
08:36
23.09.2021 12:55