PLAGER: To tredeler av de sysselsatte oppgir å ha hatt smerter i nakke, skuldre, rygg, armer eller bein i løpet av den siste måneden. 56 prosent av disse mener at plagene helt eller delvis skyldes forhold på arbeidsplassen.
Håvard Sæbø
Kroppen og arbeidslivet:
Her er helseplagene vi får av jobben
40 prosent av nordmenns sykefravær kan skyldes belastninger og forhold på jobben, ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt.
ragnhild@lomedia.no
94 prosent av de som er i jobb i Norge, sier at de fornøyde med arbeidsforholdene. Nesten like mange oppgir at de er motivert og engasjert i arbeidet. Sammenligner vi oss med andre europeiske land, er nordmenn blant dem som er aller mest fornøyd med arbeidsforholdene på egen arbeidsplass.
Dette er ett av hovedtrekkene i den nye Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021 fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) som kom ut i sommer. Faktaboka gis ut hvert tredje år, og inneholder en omfattende oversikt over hvordan det står til med arbeidsmiljøet og arbeidshelsa til sysselsatte i Norge.
Men at ni av ti er fornøyd, betyr ikke at vi skal slå oss til ro og tenke at alt er såre vel, mener Karl-Christian Nordby. Han er forsker og avdelingsdirektør ved Gruppe for arbeidsmedisin og epidemiologi ved Stami.
Nordby er bekymret for en økende todeling i arbeidslivet, der noen arbeidstakere har en mindre trygg og helsebringende arbeidshverdag enn det store flertallet.
– Vi har en økende gruppe som ikke er en del av det vanlige, ordinære arbeidslivet. Dette gjelder en del bransjer som er løsere organisert, har lavere krav til kompetanse, mer midlertidighet, usikre kontrakter, og tungt og ensidig arbeid, påpeker Nordby.
Andreas (27) er usikker på hvor lenge han holder i servitøryrket: – Vi står, går og bærer hele tiden
FORSKER: Karl-Christian Nordby ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Stami
Blant de yrkene som oppgir lavest tilfredshet og motivasjon på jobb, finner vi flere yrker som også skårer høyt på ulike helseplager som kan knyttes til arbeidet, blant dem kokker, servitører, renholdere, sjåføryrker og operatører i næringsmiddelindustrien.
Ubekvem arbeidstid: Vi jobber mer kveld, natt og helg enn før. Disse bransjene skiller seg ut
Muskel og skjelett
Arbeidsmiljøet og forholdene på jobben har stor betydning for helsa vår. Norske studier har vist at hele 60 prosent i aldersgruppen 30-45 år oppgir å ha arbeidsrelaterte helseproblemer. Og undersøkelser tyder på at rundt 40 prosent av nordmenns sykefravær kan tilskrives forhold på arbeidsplassen.
Muskel- og skjelettplager er den store «folkesykdommen». Dette favner alt fra vondt i ryggen til smerter i skuldre, armer og knær. Samtidig har psykiske plager seilet opp som en stadig viktigere årsak til sykefravær og uføretrygd.
En av fem som er i arbeid, forteller at de har hatt psykiske plager siste måned, og hver tiende som rapporterer om psykiske plager, mener at de helt eller delvis skyldes forhold på jobben.
Katrine Nordbø
Høyt sykefravær
I internasjonal sammenheng har vi i Norge både høyt sykefravær og en høy andel som mottar uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Men det trenger ikke å bety at vi har et arbeidsliv som gjør oss mer syke, eller at nordmenn er mer syke enn andre, understreker Nordby.
– Det er mange trekk som bidrar til det høye sykefraværet. Vi har blant annet en veldig stor andel av befolkningen i arbeid. Om vi klarer å inkludere to prosent som ikke var i arbeid tidligere, så vil de to prosentene gjennomgående ha en dårligere helse, lavere kompetanse i forhold til kravene i aktuelle jobber, og dermed også svakere forutsetninger for å gjøre en fullverdig jobb enn de 70 prosentene som allerede er inne på arbeidsmarkedet, forklarer han.
Et høyt sykefravær kan på den måten sees på som «prisen» en må betale for høy sysselsetting og et inkluderende arbeidsliv.
FN: Nesten to millioner dør årlig av arbeidsrelatert sykdom og skader
Færre har fysisk tungt arbeid
På mange områder har det norske arbeidslivet blitt enklere og mindre farlig enn det var for noen tiår siden, påpeker Nordby.
Det er færre som har fysisk tungt arbeid, og antallet arbeidsskader og arbeidsskadedødsfall har gått jevnt nedover. Automatisering og nye hjelpemidler har fjernet en del av de tyngste oppgavene i mange yrker. Samtidig er det færre som jobber i industrien eller primærnæringene der det tradisjonelt har vært mange tunge tak.
Men selv om det har vært en stor nedgang i hvor mange som har fysisk tunge arbeidsoppgaver, har det fysiske arbeidet langt fra forsvunnet fra norsk arbeidsliv. Det er fortsatt en ganske høy andel som selv opplever å ha tungt fysisk arbeid på jobb, forteller Nordby.
Ifølge faktaboka fra Statens arbeidsmiljøinstitutt svarer 426.000 nordmenn, altså 16 prosent, at de har tungt fysisk arbeid på jobb. Videre forteller faktaboka at:
• 26 prosent rapporterer om ensidige arbeidsoppgaver mesteparten av arbeidsdagen.
• 26 prosent arbeider stående mesteparten av arbeidsdagen
• 20 prosent har daglig tunge løft (over 20 kilo) på jobb
• 18 prosent jobber sittende på huk eller knær en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer
• 13 prosent sier at de har ubekvemme løft en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer
Alle disse risikofaktorene er mer utbredt blant dem som har lite utdanning. SSBs levekårsundersøkelse viser også hvordan lavtlønte arbeidstakere er mer utsatt for et fysisk belastende arbeidsmiljø og oftere føler seg fysisk utmattet etter jobb.
TUNGT: Ansatte innenfor bygg- og anleggsvirksomhet er mer plaget med smerter i rygg og bein, luftveisplager, nedsatt hørsel og arbeidsskader enn gjennomsnittet i norsk arbeidsliv.
Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte
Motivasjonen er viktig
Det er et uttalt politisk mål i Norge at flere skal stå lenger i arbeid. Men er det realistisk at arbeidstakere i fysisk belastende yrker skal klare å jobbe til de er 67 år?
I SSBs levekårsundersøkelse har en spurt arbeidstakere over 50 år om de tror de orker eller er friske nok til å jobbe fram til pensjonsalder. I alt 15 prosent tror ikke at de vil klare det, og denne andelen er høyest innen jordbruk, skogbruk og fiske, overnatting og servering, samt barnehage og SFO.
– Men pensjonsreformen har jo vist at når det legges opp til at man kan beholde pensjonen samtidig som man kan jobbe litt ved siden av, så er det ganske mange som jobber lenger, til tross for tungt fysisk arbeid, sier arbeidsmedisiner Karl-Christian Nordby.
Forskning på eldre arbeidstakere viser at det er mange faktorer som kan øke sannsynligheten for uføretrygd eller tidligpensjonering. Tungt fysisk eller ensidig arbeid er bare én av flere.
– Hvordan arbeidet ditt er lagt opp – hvordan det sosiale fungerer på arbeidsplassen, hvor god støtte du har fra din leder, hvilke krav som stilles til deg og om du selv har kontroll over arbeidet – har stor betydning for hvor lenge folk står i jobb. Og det gjelder uavhengig av om du har tungt fysisk arbeid eller ikke, påpeker han.
Nettopp slike faktorer er vel så viktig som hvor fysisk krevende arbeidet er, mener Nordby.
– Det å behandle folk på en sånn måte at de føler seg inkludert, det er det aller viktigste for å gi motivasjon til å stå videre. Det handler om å bli tatt med på råd, at man blir hørt og møtt med verdighet. Har man gode forhold på jobben og opplever mening i arbeidet, kan man løse mye til tross for muskel- og skjelettplager.
I levekårsundersøkelsen fra 2019 spurte en også arbeidstakere over 50 år om hvilke tiltak de mente kunne gjøre det lettere å fortsette fram til pensjonsalder. Øverst på lista tronet kortere arbeidstid, etterfulgt av større mulighet til selv å bestemme når ulike arbeidsoppgaver skal gjøres.
– Hvis man har ensidig, repetitivt arbeid for eksempel, blir arbeidshverdagen gjerne bedre om man kan være med å bestemme takten i arbeidet eller rekkefølgen på aktivitetene.
Utsatte grupper
Karl-Christian Nordby opplever at norske arbeidsgivere har blitt flinkere til å tilpasse arbeidshverdagen til arbeidstakere med helseplager, og at mange er villige til å strekke seg langt for å holde ansatte i arbeid. Men igjen er det forskjell på grupper og bransjer.
– Det er mye de samme yrkene som går igjen, hvor en stor andel rapporterer om fysiske belastninger og samtidig oppgir at de har liten innvirkning på egen arbeidssituasjon og dårlig med lederstøtte.
SSB-tall viser at lavtlønte er overrepresentert i denne gruppen.
Sammenligner vi helsa til dem i og dem utenfor arbeidslivet, er det imidlertid ingen tvil om hvem som kommer best ut helsemessig.
– Hvis du kan arbeide, er det bedre for helsa di å være i arbeid enn ikke å være i arbeid, sier han.
Arbeidsmiljø blant sysselsatte (18-66 år)
• 32 % føler seg fysisk utmattet når de kommer hjem fra arbeid, én gang i uka eller mer
• 22 % føler seg psykisk utmattet når de kommer hjem fra arbeid, én gang i uka eller mer
• 1 % har vært utsatt for arbeidsulykker de siste 12 månedene
Kilde: SSBs levekårsundersøkelse 2019
Mest lest
De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.
Hanna Skotheim
Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt
Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen
Jan-Erik Østlie
Jan Davidsen hadde håpet på mer til minstepensjonistene: Slik blir den nye pensjonen
KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.
Ole Palmstrøm
Anna (27) fikk 0 kroner i lærlinglønn: – Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor
KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.
Eirik Dahl Viggen
«Hanne» så at kollegaen var beruset på Teams: – Det er ufattelig hvor lenge man kan gå slik i en statlig jobb
Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.
Anne Myklebust Odland
Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til
SJÅFÆR: Rebecca Husom (22) er Norges yngste yrkessjåfør, og anbefaler varmt å velge denne veien.
Alf Ragnar Olsen
Rebecca (22) er en av Norges yngste yrkessjåfører
Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.
Jan Kåre Ness
Øyvind går til sak for å få betalt overtid: – Burde ikke vært tema i 2022
– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.
Hanna Skotheim
Lene mente det var en privatsak da hun forelsket seg i Ulrikke på jobb. Flere er uenig med henne
Per Flakstad
Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai
Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.
Colourbox
Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar
Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.
Simen Aker Grimsrud
Da vernepleier Annkarin sjekket tilleggene for ansiennitet, ble hun overrasket: – Det føles feil
Enigheten i Landsoverenskomsten for elektrofag (LOK) har ei økonomisk ramme på 3,7 prosent. (Arkivfoto)
Erlend Angelo
Den nye elektrikerlønna: 8,99 mer i timen og bedre betingelser for arbeidsreiser
Ole Palmstrøm
Lisa ble slått ned av en medelev som skrek «jævla neger». Først da grep de voksne inn
SJOKK: A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal avdekte sjokkerande lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørar på Vard Søviknes. No har verftet tatt grep, forsikrar verftsdirektør Arnt Inge Gjerde, klubbleiar Rune Torsvik og tillitsvald Kristian Ertresvåg i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Rumenarar jobba for 30 kroner timen hos underleverandør: – Vi mista kontrollen
ERFAREN: – Få deg fast jobb og bli medlem av en fagforening, råder det fortsatt stolte medlemmet av Handel og Kontor.
Brian Cliff Olguin
Torbjørn (92) har vært fagorganisert i snart 70 år. Her er hans beste råd
PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).
Ylva Seiff Berge
Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer
Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.
Erlend Angelo
Konserntillitsvalgt reagerer kraftig på hvordan Tine uttalte seg etter at de tapte i tingretten
Først i fjor ble Katrine tilkjent 1,67 millioner. Nå vil hun hjelpe andre.
Per Flakstad
Katrine ble slått ned på jobb. Så startet en 13 år lang kamp mot Nav
North Sea Link kom i drift på høsten i fjor. Her jobbes det med å legge kabelen.
Statnett
Ny analyse: Strømprisene skyldes kraftkablene til utlandet
KLARE FOR KAMP: Vidar Martin Hasle Jensen og Lars Martin Mediaas i NTL Kommunal- og distriktsdepartementet er klare for å gå i streik om ikke kravene fra LO Stat blir møtt hos Riksmekleren.
Eirik Dahl Viggen