Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

94 prosent av de som er i jobb i Norge, sier at de fornøyde med arbeidsforholdene. Nesten like mange oppgir at de er motivert og engasjert i arbeidet. Sammenligner vi oss med andre europeiske land, er nordmenn blant dem som er aller mest fornøyd med arbeidsforholdene på egen arbeidsplass.

Dette er ett av hovedtrekkene i den nye Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021 fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) som kom ut i sommer. Faktaboka gis ut hvert tredje år, og inneholder en omfattende oversikt over hvordan det står til med arbeidsmiljøet og arbeidshelsa til sysselsatte i Norge.

Men at ni av ti er fornøyd, betyr ikke at vi skal slå oss til ro og tenke at alt er såre vel, mener Karl-Christian Nordby. Han er forsker og avdelingsdirektør ved Gruppe for arbeidsmedisin og epidemiologi ved Stami.

Nordby er bekymret for en økende todeling i arbeidslivet, der noen arbeidstakere har en mindre trygg og helsebringende arbeidshverdag enn det store flertallet.

– Vi har en økende gruppe som ikke er en del av det vanlige, ordinære arbeidslivet. Dette gjelder en del bransjer som er løsere organisert, har lavere krav til kompetanse, mer midlertidighet, usikre kontrakter, og tungt og ensidig arbeid, påpeker Nordby.

Andreas (27) er usikker på hvor lenge han holder i servitøryrket: – Vi står, går og bærer hele tiden

FORSKER: Karl-Christian Nordby ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Stami

Blant de yrkene som oppgir lavest tilfredshet og motivasjon på jobb, finner vi flere yrker som også skårer høyt på ulike helseplager som kan knyttes til arbeidet, blant dem kokker, servitører, renholdere, sjåføryrker og operatører i næringsmiddelindustrien.

Ubekvem arbeidstid: Vi jobber mer kveld, natt og helg enn før. Disse bransjene skiller seg ut

Muskel og skjelett

Arbeidsmiljøet og forholdene på jobben har stor betydning for helsa vår. Norske studier har vist at hele 60 prosent i aldersgruppen 30-45 år oppgir å ha arbeidsrelaterte helseproblemer. Og undersøkelser tyder på at rundt 40 prosent av nordmenns sykefravær kan tilskrives forhold på arbeidsplassen.

Muskel- og skjelettplager er den store «folkesykdommen». Dette favner alt fra vondt i ryggen til smerter i skuldre, armer og knær. Samtidig har psykiske plager seilet opp som en stadig viktigere årsak til sykefravær og uføretrygd.

En av fem som er i arbeid, forteller at de har hatt psykiske plager siste måned, og hver tiende som rapporterer om psykiske plager, mener at de helt eller delvis skyldes forhold på jobben.

Katrine Nordbø

Høyt sykefravær

I internasjonal sammenheng har vi i Norge både høyt sykefravær og en høy andel som mottar uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Men det trenger ikke å bety at vi har et arbeidsliv som gjør oss mer syke, eller at nordmenn er mer syke enn andre, understreker Nordby.

– Det er mange trekk som bidrar til det høye sykefraværet. Vi har blant annet en veldig stor andel av befolkningen i arbeid. Om vi klarer å inkludere to prosent som ikke var i arbeid tidligere, så vil de to prosentene gjennomgående ha en dårligere helse, lavere kompetanse i forhold til kravene i aktuelle jobber, og dermed også svakere forutsetninger for å gjøre en fullverdig jobb enn de 70 prosentene som allerede er inne på arbeidsmarkedet, forklarer han.

Et høyt sykefravær kan på den måten sees på som «prisen» en må betale for høy sysselsetting og et inkluderende arbeidsliv.

FN: Nesten to millioner dør årlig av arbeidsrelatert sykdom og skader

Færre har fysisk tungt arbeid

På mange områder har det norske arbeidslivet blitt enklere og mindre farlig enn det var for noen tiår siden, påpeker Nordby.

Det er færre som har fysisk tungt arbeid, og antallet arbeidsskader og arbeidsskadedødsfall har gått jevnt nedover. Automatisering og nye hjelpemidler har fjernet en del av de tyngste oppgavene i mange yrker. Samtidig er det færre som jobber i industrien eller primærnæringene der det tradisjonelt har vært mange tunge tak.

Men selv om det har vært en stor nedgang i hvor mange som har fysisk tunge arbeidsoppgaver, har det fysiske arbeidet langt fra forsvunnet fra norsk arbeidsliv. Det er fortsatt en ganske høy andel som selv opplever å ha tungt fysisk arbeid på jobb, forteller Nordby.

Ifølge faktaboka fra Statens arbeidsmiljøinstitutt svarer 426.000 nordmenn, altså 16 prosent, at de har tungt fysisk arbeid på jobb. Videre forteller faktaboka at:

• 26 prosent rapporterer om ensidige arbeidsoppgaver mesteparten av arbeidsdagen.

• 26 prosent arbeider stående mesteparten av arbeidsdagen

• 20 prosent har daglig tunge løft (over 20 kilo) på jobb

• 18 prosent jobber sittende på huk eller knær en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer

• 13 prosent sier at de har ubekvemme løft en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer

Alle disse risikofaktorene er mer utbredt blant dem som har lite utdanning. SSBs levekårsundersøkelse viser også hvordan lavtlønte arbeidstakere er mer utsatt for et fysisk belastende arbeidsmiljø og oftere føler seg fysisk utmattet etter jobb.

TUNGT: Ansatte innenfor bygg- og anleggsvirksomhet er mer plaget med smerter i rygg og bein, luftveisplager, nedsatt hørsel og arbeidsskader enn gjennomsnittet i norsk arbeidsliv.

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

Motivasjonen er viktig

Det er et uttalt politisk mål i Norge at flere skal stå lenger i arbeid. Men er det realistisk at arbeidstakere i fysisk belastende yrker skal klare å jobbe til de er 67 år?

I SSBs levekårsundersøkelse har en spurt arbeidstakere over 50 år om de tror de orker eller er friske nok til å jobbe fram til pensjonsalder. I alt 15 prosent tror ikke at de vil klare det, og denne andelen er høyest innen jordbruk, skogbruk og fiske, overnatting og servering, samt barnehage og SFO.

– Men pensjonsreformen har jo vist at når det legges opp til at man kan beholde pensjonen samtidig som man kan jobbe litt ved siden av, så er det ganske mange som jobber lenger, til tross for tungt fysisk arbeid, sier arbeidsmedisiner Karl-Christian Nordby.

Forskning på eldre arbeidstakere viser at det er mange faktorer som kan øke sannsynligheten for uføretrygd eller tidligpensjonering. Tungt fysisk eller ensidig arbeid er bare én av flere.

– Hvordan arbeidet ditt er lagt opp – hvordan det sosiale fungerer på arbeidsplassen, hvor god støtte du har fra din leder, hvilke krav som stilles til deg og om du selv har kontroll over arbeidet – har stor betydning for hvor lenge folk står i jobb. Og det gjelder uavhengig av om du har tungt fysisk arbeid eller ikke, påpeker han.

Nettopp slike faktorer er vel så viktig som hvor fysisk krevende arbeidet er, mener Nordby.

– Det å behandle folk på en sånn måte at de føler seg inkludert, det er det aller viktigste for å gi motivasjon til å stå videre. Det handler om å bli tatt med på råd, at man blir hørt og møtt med verdighet. Har man gode forhold på jobben og opplever mening i arbeidet, kan man løse mye til tross for muskel- og skjelettplager.

I levekårsundersøkelsen fra 2019 spurte en også arbeidstakere over 50 år om hvilke tiltak de mente kunne gjøre det lettere å fortsette fram til pensjonsalder. Øverst på lista tronet kortere arbeidstid, etterfulgt av større mulighet til selv å bestemme når ulike arbeidsoppgaver skal gjøres.

– Hvis man har ensidig, repetitivt arbeid for eksempel, blir arbeidshverdagen gjerne bedre om man kan være med å bestemme takten i arbeidet eller rekkefølgen på aktivitetene.

Utsatte grupper

Karl-Christian Nordby opplever at norske arbeidsgivere har blitt flinkere til å tilpasse arbeidshverdagen til arbeidstakere med helseplager, og at mange er villige til å strekke seg langt for å holde ansatte i arbeid. Men igjen er det forskjell på grupper og bransjer.

– Det er mye de samme yrkene som går igjen, hvor en stor andel rapporterer om fysiske belastninger og samtidig oppgir at de har liten innvirkning på egen arbeidssituasjon og dårlig med lederstøtte.

SSB-tall viser at lavtlønte er overrepresentert i denne gruppen.

Sammenligner vi helsa til dem i og dem utenfor arbeidslivet, er det imidlertid ingen tvil om hvem som kommer best ut helsemessig.

– Hvis du kan arbeide, er det bedre for helsa di å være i arbeid enn ikke å være i arbeid, sier han.