Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har mer kvelds- og nattarbeid enn andre yrkesgrupper, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS.
Tri Nguyen Dinh
Arbeidslivsbarometeret 2021:
Vi jobber mer kveld, natt og helg enn før. Disse bransjene skiller seg ut
Det er flere som jobber ubekvemt nå enn for seks år siden – og kvelds- og nattarbeid er mest utbredt blant ansatte i pleie og omsorgstjenester, viser en ny undersøkelse.
aslak@lomedia.no
Vi jobber stadig mer kveld, natt og helg. Det er konklusjonen i det siste arbeidslivsbarometeret fra YS.
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) tar temperaturen på tilstanden i arbeidslivet. Målgruppen er den yrkesaktive befolkningen i Norge i alderen 18 til 67 år. Undersøkelsen, som omfatter 3.000 arbeidstakere, ble presentert på Arendalsuka i august.
Bakgrunn: Hva er lovlig nattarbeid? Og hvorfor er reglene så strenge?
Bakside å jobbe ubekvemt
Mens 52 prosent jobbet kveld i 2015, har denne andelen steget til 58 prosent i 2021. Nattarbeid øker også mer blant kvinner enn før.
Det er først og fremst ansatte i disse bransjene som jobber mest kveld og natt:
• Pleie og omsorg
• Forsvar, politi og rettsvesen
• Transport/samferdsel
• Forretningsmessig service og tjenesteyting
• Reiseliv og hotell
• Restaurant og servering
• Olje, gass og energi
• Landbruk/skogbruk
Fagforbundet organiserer 120.000 ansatte i helsesektoren.
– Behovet i pleie- og omsorgssektoren er døgnkontinuerlig. Det vi må gjøre er å bedre kommuneøkonomien for å få styrket bemanningen. Da kan det bli flere hele og faste stillinger og en mer rettferdig fordeling av ubekvemme vakter, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet, til FriFagbevegelse.
Advarer mot utviklingen
Andelen som jobber om natten har økt fra 16 prosent i 2015 til over 18 prosent i 2021. Kvinner jobber i dag noe hyppigere om natten enn før, ifølge undersøkelsen.
Mens 43 prosent jobbet på lørdager i 2015, har omfanget økt til 47 prosent i 2021. Økningen i antallet som svarer at de «ofte» eller «alltid» jobber lørdager har vært sterkest i service (inkludert hotell og restaurant), statlig sektor, kommunene og privat tjenesteyting.
En betydelig andel av søndagsarbeidet skjer i spesialisthelsetjenesten, kommunene og transportsektoren i privat sektor. Alle disse næringene har hatt en vekst i søndagsarbeidet siden 2015.
– Trenden er urovekkende. Det er nok flere arbeidsplasser som synder mot helt grunnleggende arbeidsbetingelser. Vi må ikke glemme historien om hvorfor vi har en arbeidsmiljølov som sier noe om overtid, kvelds- og nattarbeid og jobbing i helgene, sier YS-leder Erik Kollerud til FriFagbevegelse.
Saken fortsetter under bildet.
Leder Mette Nord i Fagforbundet ønsker å styrke kommuneøkonomien og få en mer rettferdig fordeling av ubekvem arbeidstid i pleie og omsorg.
Jan-Erik Østlie
Etterlyser en felles forståelse
YS-lederen understreker at det å jobbe mye kveld, natt og helg over tid også har en bakside.
– Ikke bare er det en risiko for helsa, men det har også sosiale konsekvenser. Med mindre vi har en felles forståelse om at det skal jobbes minst mulig utenom normalarbeidsdagen, er den risiko for at bruken av denne arbeidstida bare vil ese ut, frykter Kollerud.
Mye av kveldsjobbingen er en del av den enkeltes avtale arbeidstid, men noe vil også være mer eller mindre frivillig merarbeid utover normal arbeidstid. Dette vil da være skjult arbeid og arbeidstid man gjerne ikke får kompensert, ifølge undersøkelsen.
DØGNSERVICE: I bankene jobber ansatte kveld for å yte service via chat og telefon.
Morten Hansen
– Det er grunn til å være urolig hvis trenden er mer pålagt jobbing utenfor normalarbeidsdagen. Det er ikke like skremmende hvis utviklingen skyldes fleksibilitet og at de ansatte er med på å bestemme over sin egen arbeidstid, sier Kollerud.
Slipper mer unna
Innenfor pleie og omsorg er det fortsatt mange som er i ufrivillig deltid.
– Fagarbeiderne og de uten en formell kompetanse jobber mer kveld, natt og helg enn de med høyskoleutdanning. De jobber også mer deltid, har flere vikariater og baserer seg oftere på ringevakter. Da er en god og rettferdig fordeling av vaktene, i tillegg til å få opp bemanningen, noe av løsningen, sier Mette Nord.
FORSKJELLER: Fagarbeiderne og de uten en formell kompetanse jobber mer kveld, natt og helg enn de med høyskoleutdanning, sier forbundsleder Mette Nord
Tri Nguyen Dinh
Ubekvem arbeidstid har vært mer forbundet med menn enn kvinner, men de siste årene har trenden snudd. Nå har kvinnene langt på vei tatt igjen mennene og jobber oftere kveld og natt enn før, ifølge YS. Pleie og omsorg er et typisk kvinnedominert yrke.
Arbeidslivsbarometeret: Koronapermitterte frykter for varig ledighet. Nicholas (28) er en av dem
Frykter en arbeidstidsfelle
En betydelig andel av søndagsarbeidet skjer i spesialisthelsetjenesten, kommunene og transportsektoren i privat sektor. Alle disse næringer har hatt en vekst i søndagsarbeidet siden 2015, ifølge arbeidslivsbarometeret.
Veksten innenfor statens områder har vært langvarig, men kan de siste åra bære preg av en koronaeffekt og økt arbeidsbyrde på statlige ansatte. Årsaken er håndteringen av pandemien. Økningen i kommunene kan også delvis skyldes koronaen, veksten har også vært jevn de siste fire årene.
– Det snakkes mye om at flere ønsker et mer fleksibelt arbeidsliv der de i større grad selv kan styre når på dagen de jobber. En slik fleksibilitet kan i mange tilfeller være et gode, men det har mange potensielle fallgruver. Derfor vil det fortsatt være viktig at arbeidstiden reguleres og begrenses, sier Kollerud.
– Tidligere har undersøkelsen vist at vi er mer oppgavestyrt enn arbeidstidsstyrt. Mange tar jobben med hjem etter endt arbeidsdag og jobber derfor både i skjult og åpen arbeidstid. Å få jobben eller oppgaven gjort, kan lett bli en arbeidstidsfelle for de fleste av oss, påpeker YS-lederen.
Arbeidslivsbarometeret til YS
• YS Arbeidslivsbarometer er en uavhengig, forskningsbasert undersøkelse og analyse. Arbeidslivsbarometeret blir gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI – OsloMet) på oppdrag for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).
• YS Arbeidslivsbarometer er den mest utførlige årlige datainnsamlingen og analysen av tilstanden og utviklingen på sentrale områder i norsk arbeidsliv. 3.000 arbeidstakere er omfattet av undersøkelsen.
• Gjennom å kombinere data fra en fersk spørreundersøkelse blant et representativt utvalg arbeidstakere, med data fra de siste årene og med nasjonal og internasjonal statistikk, får YS en unik plattform for å vurdere utviklingen i arbeidslivet.
• Undersøkelsene er gjennomført blant medlemmer i TNS Gallups panel med respondenter. Utvalget er gjort tilfeldig ut fra TNS Gallups base på 70.000 personer. Målgruppen for undersøkelsene er den yrkesaktive befolkningen i Norge i alderen 18 til 67 år. Deltakerne fikk undersøkelsen i april 2021.
Arbeidslivsbarometeret til YS
• YS Arbeidslivsbarometer er en uavhengig, forskningsbasert undersøkelse og analyse. Arbeidslivsbarometeret blir gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI – OsloMet) på oppdrag for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).
• YS Arbeidslivsbarometer er den mest utførlige årlige datainnsamlingen og analysen av tilstanden og utviklingen på sentrale områder i norsk arbeidsliv. 3.000 arbeidstakere er omfattet av undersøkelsen.
• Gjennom å kombinere data fra en fersk spørreundersøkelse blant et representativt utvalg arbeidstakere, med data fra de siste årene og med nasjonal og internasjonal statistikk, får YS en unik plattform for å vurdere utviklingen i arbeidslivet.
• Undersøkelsene er gjennomført blant medlemmer i TNS Gallups panel med respondenter. Utvalget er gjort tilfeldig ut fra TNS Gallups base på 70.000 personer. Målgruppen for undersøkelsene er den yrkesaktive befolkningen i Norge i alderen 18 til 67 år. Deltakerne fikk undersøkelsen i april 2021.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Alf Ragnar Olsen