Leni Aurora Brækhus

aurora@lomedia.no

Menneskekroppen har sin egen naturlige rytme, eller kroppsklokke, som er innstilt på å være aktiv om dagen og å sove om natta. Døgnrytmen påvirker alt fra kroppstemperatur, til hormoner, stoffskifte og læringsevne.

Når du jobber natt, påfører du deg en form for jetlag – slik du får når du reiser mellom ulike tidssoner – hver gang du endrer døgnrytmen, forklarer arbeidsmedisiner Tor Erik Danielsen.

– Vi mennesker trenger å sove om natta. Når vi ikke sover om natta, er det en belastning for kroppen, og det er knyttet til hvordan vår biologiske klokke virker. Dette har vi vært klar over lenge, og derfor har vi hatt restriksjoner for nattarbeid lenge, sier Danielsen, som er overlege i Arbeidstilsynet, til FriFagbevegelse.

Og selv om arbeidslivet og verden for øvrig er i stor endring, er behovet vårt for søvn det samme.

– Det er mange ting som skjer med levevilkår for mennesker i den moderne tid, men vi klarer ikke å påvirke det faktum at vi bør sove om natta. Det er hormonelle systemer og andre biologiske systemer som driver oss i den retning, sier Danielsen og fortsetter:

– Nattarbeid både bryter med vår normale fysiologi, og som for alt skiftarbeid, kan nattarbeid også ha sosiale konsekvenser, ettersom man jobber når folk flest har fri.

Nattarbeid er forbudt – dersom det ikke er nødvendig

Fordi det er så krevende å jobbe om natta, er reglene for hvem som kan jobbe på nattetid strenge.

– Det er viktig for arbeidslivet og samfunnet hvordan folk jobber. På grunn av den helsemessige risikoen ved å jobbe om natta, er nattarbeid forbudt, dersom det ikke er nødvendig, sier Anette Østmo Farstad, som er fungerende leder for seksjon for arbeidstid i Arbeidstilsynet, til FriFagbevegelse.

Hennes avdeling jobber med å godkjenne søknader om ulike arbeidstidsordninger. Nattarbeid er ikke i seg selv søknadspliktig, men hvis en søknad om en arbeidstidsordning inneholder nattarbeid, må Arbeidstilsynet ta stilling til om nattarbeidet er lovlig. I tillegg til at det skal være nødvendig, må nattarbeidet også være forsvarlig.

– Vi er ganske strenge når vi får søknader som inkluderer nattarbeid. Veldig ofte ender det med avslag, sier Farstad.

Avdelingslederen forklarer at de ikke behandler veldig mange saker som inkluderer nattarbeid.

– Gjennom søknadsbehandlingen ser vi nok kun en liten andel av forekomsten av nattarbeid i arbeidslivet.

De fleste søknadene kommer fra bransjene helse og omsorg og bygg og anlegg.

I helse og omsorg er de fleste søknadene knyttet til brukerstyrt personlig assistanse (BPA), men det er også søknader fra sykehjem og bofellesskap. Innenfor bygg og anlegg er det ofte søknader knyttet til større veiprosjekter, som vedlikehold av tunneler, forklarer hun.

Hvordan påvirker nattarbeid oss på kort og lang sikt?

Nattarbeid kan allerede etter første skift føre til at man sover dårligere og mindre, fordi man sover på dagtid som er et uvant tidspunkt.

Søvn har mange funksjoner. Det er blant annet viktig for hukommelsen, for å bearbeide følelser, sannsynligvis for å fjerne avfallsstoffer fra hjernen og for at vi skal føle oss uthvilt. Får vi for lite søvn påvirker det oss allerede neste dag.

– Man kan også bli trøtt og sliten og mindre konsentrert, når man jobber på natta, sier Danielsen.

Det kan igjen føre til at man er mer utsatt for å gjøre feil på jobben. I verste fall kan ulykker skje når man ikke er i stand til å tenke like klart som vanlig, forklarer overlegen.

– Noen opplever også episoder av det som kalles mikrosøvn, altså at de sovner i noen sekunder uten at de merker det. Det er ikke bra hvis man håndterer farlige ting på jobb, sier han.

Det er også mer langsiktig risiko knyttet til nattarbeid.

En rekke studier har funnet at nattarbeid på lang sikt kan gi høyere risiko for kroniske sykdommer og tilstander som høyt blodtrykk, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom, psykiske plager og sannsynligvis kreft.

– Men dette er vanskelig forskning, fordi nattarbeid griper inn på så mange områder og får betydning for hvordan vi lever og spiser for eksempel, sier Danielsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Overlege Tor Erik Danielsen i Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet

Hvorfor bør man ikke jobbe mange netter i strekk?

Når Arbeidstilsynet behandler søknader, godkjenner de normalt ikke mer enn to til tre nattevakter på rad før det må gis minimum to normale netter med søvn.

– Men når man snur døgnet kjennes det jo som det blir lettere etter hvert som dagene går. Hvorfor er det ikke bedre med en lengre periode av gangen?

– På dette området prøver vi som arbeidsmedisinere å gi råd ut ifra det vi vet gjennom forskning og risikovurdering. Den viktigste grunnen til denne anbefalingen, er at vi sannsynligvis får dårligere konsentrasjon, reaksjonsevne og beslutningskapasitet ved å jobbe flere netter på rad. Det kom nylig en skandinavisk rapport som støtter tidligere funn på dette, svarer Danielsen.

– Selv om du selv føler at den første natta er verst, og at du deretter tilpasser deg nattarbeid, ser de som måler reaksjonstiden til folk som jobber natt, at den blir lengre i takt med antall netter med nattarbeid på rad. Derfor er en friperiode etter maks tre netter den grunnleggende anbefalingen, fortsetter han.

Hvorfor går grensen for nattarbeid allerede klokka 21?

I Arbeidsmiljølovens kapittel 10, som omhandler arbeidstid, er nattarbeid definert som arbeid mellom 21.00 og 06.00.

– Når vi i vårt regelverk sier at nattarbeid starter klokka 21, er det strengere enn en del andre land. Forskere kan også bruke andre definisjoner. Men forklaringen er at vi vet at de første timene på natta er viktig for å få god kvalitet på søvnen. Og hvis du jobber til 21 får du ikke lagt deg før en stund senere, sier Danielsen.

– Fritid vekk fra jobb er ikke det samme som hviletid. Hvis du slutter klokka 21 må du kanskje skifte, reise hjem, spise og slappe av før du kan legge deg og sove, fortsetter han.

Er du ferdig klokka 21, legger du deg kanskje først 23-23.30, som er innafor normal leggetid for mange voksne mennesker. Men er du ferdig klokka 23, er du kanskje først klar for sengen 01-01.30. Og slik forskyver det seg, forklarer overlegen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Den viktigste grunnen til at Arbeidstilsynet ikke vil anbefale å jobbe mer enn tre netter i strekk, er at vi sannsynligvis får dårligere konsentrasjon, reaksjonsevne og beslutningskapasitet ved å jobbe flere netter på rad. Det kan i verste fall føre til ulykker. (Illustrasjonsfoto)

Ole Palmstrøm

Oppmykning av regelverket

Det er stadig diskusjoner om hvorvidt det er behov for å myke opp de strenge reglene for nattarbeid. Og Stortinget vedtok i 2017 endringer i arbeidsmiljøloven som utvider muligheten til å arbeide på kvelden.

På arbeidstakers initiativ, kan arbeidsgiver og arbeidstaker inngå en skriftlig avtale om at arbeidstaker kan utføre arbeid mellom klokken 21.00 og 23.00. Men det er for de fleste fortsatt et krav om 11 timers hviletid, noe som betyr at man ikke skal begynne på igjen før klokka 10.00 neste dag.

– Er det lurt selv å gå inn for å jobbe på denne måten?

– Det er sikkert noen som har praktiske grunner for å ønske å dele opp arbeidsdagen slik. Men jeg minner om hvorfor nattarbeid er regulert strengt – det er for å verne arbeidstakerne, svarer Danielsen.

Mens det er fort gjort for den enkelte bare å tenke på hva som er best her og nå, prøver lovverket å ta hensyn både til den dagen det gjelder og til konsekvensene over en lengre tidshorisont, forklarer han.

– Dersom man skal inngå en slik avtale, bør det gjennomføres en vurdering av forsvarligheten. Kan man for eksempel forskyve arbeidet neste dag, slik at man får 11 timers hviletid? Vi vet at det å gå fra kveldsvakt til dagvakt, med kort tid imellom, er en påkjenning for mange.

– I tillegg er det også viktig å huske på at en trøtt arbeidstaker gjør flere feil, så slike løsninger har også betydning for arbeidsgiver.

Det er også viktig å tenke på hva slags arbeid som skal utføres.

– Hvis det er noe som krever høy konsentrasjon og nøyaktighet, er kanskje ikke nattarbeid noe å anbefale verken for arbeidstaker eller arbeidsgiver, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det er viktig å huske på at en trøtt arbeidstaker gjør flere feil, så hvis arbeidet krever høy konsentrasjon og nøyaktighet, er nattarbeid kanskje ikke å anbefale verken for arbeidstaker eller arbeidsgiver, sier overlege Danielsen. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

Stabile tall – men kanskje i endring likevel

Til tross for at nattarbeid reguleres strengt i Norge, er det flere hundre tusen av oss som jobber på nattetid, fordi det er nødvendig.

– Man kan ikke styre det slik at folk skal bli syke bare mellom 08-16, så i helsevesenet må mange jobbe natt. Og vi må ha beredskap på andre områder også hele døgnet. Vi kommer derfor ikke unna at noe arbeid må foregå på natta, sier Danielsen.

Han forteller at tall fra SSBs levekårsundersøkelser og arbeidskraftsundersøkelser, tyder på at det ikke er flere som jobber natt nå enn før.

– Tallene indikerer at antallet som jobber natt, har vært relativt stabilt i 10–15 år.

– Men det kan likevel være noen endringer når det gjelder hvem som jobber natt. Hvis det er slik at færre jobber skift i industrien, som følge av automatisering, så vil det bety at det er noen andre bransjer som jobber mer natt.

Det er også godt mulig at nattarbeid er mer utbredt enn det SSB klarer å kartlegge gjennom disse undersøkelsene, mener Danielsen.

– Kanskje man ikke fanger opp spesifikke endringer i arbeidslivet. For eksempel er det tenkelig at renholdere som kommer fra andre land, og jobber med renhold før 6 om morgenen, ikke fanges opp. Vi har også fått organisering gjennom plattformøkonomi (delingsøkonomi), hvor det ikke er så lett å følge opp hvordan arbeid utføres.

Han mener det blir interessant å se hvordan arbeidslivet utvikler seg på dette området.

– Fra mitt ståsted er det ikke bra hvis vi begynner å flytte mye arbeid til natta. Noe arbeid må foregå om natta, og de som må jobbe slik må beskyttes. Det bør gjennomføres gode risiko- og forsvarlighetsvurderinger av deres arbeidsplaner. Det fortjener de som jobber om natta.