Arbeidslivsbarometeret 2021:
Koronapermitterte frykter for varig ledighet. Nicholas (28) er en av dem
Da pandemien tvang norsk arbeidsliv i kne, ble Nicholas Pedersen permittert. Han er en av mange som er bekymret for å miste jobben sin, viser en ny undersøkelse.
Nicholas Pedersen ble hundre prosent permittert i mars 2020. I juni samme år var han tilbake og jobbet rundt 40 prosent.
Creative Commons / innfelt: privat
aslak@lomedia.no
Det er større bekymring for å bli arbeidsledig blant de som er permittert enn de som har vært permittert eller ikke opplevd det i det hele tatt under koronaen, viser det siste arbeidslivsbarometeret fra YS.
Undersøkelsen omfatter 3000 arbeidstakere. Det er 13. året på rad at Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) måler tilstanden i arbeidslivet. Målgruppen er den yrkesaktive befolkningen i Norge i alderen 18 til 67 år.
Urolig for framtida
Flyplassarbeider Nicholas Pedersen ble hundre prosent permittert i de første månedene etter at koronaen traff Norge med full kraft i mars 2020. Da jobbet han i Widerøe på Torp flyplass i Sandefjord.
I juni var han endelig tilbake og jobbet rundt 40 prosent. Det gjør han ennå. I tillegg har han fått et vikariat på heltid som møbelmontør gjennom et bemanningsbyrå. Likevel går han usikre år i møte.
– Jeg er urolig for framtida og hva den vil innebære for meg på arbeidsmarkedet. Håpet er at jeg klarer å stå på egne bein og ikke vil være så bekymret for økonomien, sier Nicholas Pedersen til FriFagbevegelse.
– Jeg står mellom to jobber. Hvis jeg må gi slipp på vikariatet, har jeg kun en 40 prosent stilling å leve av og ingen krav på dagpenger fra Nav det første året, sier Pedersen, som er medlem i Fellesforbundets verkstedklubb i Widerøe.
Koronaen forsterket trend
På spørsmål om hvor bekymret man er for å miste jobben, svarer nær åtte av ti permitterte at de enten er «litt, noe eller meget bekymret». Graden av bekymring for å havne i ledighetskøen avtar i takt med om man har vært permittert eller ikke har opplevd permitteringer i det hele tatt.
– Pandemien har forsterket de trendene vi har sett i arbeidslivet over tid, bekrefter YS-leder Erik Kollerud overfor FriFagbevegelse.
– Personer med lavere inntekt og utdanning, som utfører mer manuelle oppgaver og har en løsere tilknytning til arbeidslivet, har generelt vært mer bekymret for framtida. Mange av de som tidligere har uttrykt bekymring for å bli helt arbeidsledige om fem år, er de samme som nå er blitt permittert under koronaen, poengterer Kollerud.
Saken fortsetter under bildet.
Innsatsen framover må rettes inn mot å sikre fortsatt sysselsetting og kvalifisering for permitterte, mener YS-leder Erik Kollerud.
YS
Bransjer med mest bekymring
Jo nærmere man er en permittering, jo mer bekymret er man for å miste jobben sin, fastslår YS-undersøkelsen.
De som ikke har vært permittert, opplever en klart sterkere trygghet og tror det er mindre sannsynlig at de er arbeidsledige om fem år, står utenfor arbeidslivet av andre grunner, eller at omstillinger påvirker dem negativt.
De som fortsatt var permitterte på tidspunktet for undersøkelsen i mars og april i år, opplevde også størst usikkerhet.
Det er ansatte innenfor reiseliv, varehandel, butikk, hotell, restaurant og servering som uttrykker størst bekymring for å bli ledige.
Disse bransjene er også overrepresentert blant de som har vært permittert i løpet av det siste året. Permitteringer har også rammet industri og teknikk, bygg og anlegg og forretningsmessig service og tjenesteyting.
– Jeg håper at arbeidet på flyplassen tar seg opp, eller at jeg får en fast stilling i jobben via bemanningsbyrået, sier Nicholas Pedersen.
– Jeg er snart 28 år og har egen bolig. Det ville ha vært kjedelig å måtte gi slipp på den så lenge jeg helst vil jobbe, er frisk og rask og aldri hatt noe sykefravær. Usikkerheten prøver jeg bare å skyve unna. Å tenke på jobbframtida kan gi meg en angstlignende følelse, sier han.
Monica har snart vært permittert ett år: – Det er tøft. Bare å stå opp om morran og vite at ingen har behov for deg
Tiltak som treffer
YS har under hele koronapandemien vært opptatt av å ivareta de som er rammet av permitteringer i arbeidslivet.
– Dette er en gruppe vi har vært opptatt av i mange år. Det er vanskelig å motivere personer med lav utdanning til å ta en ny utdanning. I en tid da arbeidslivet endrer seg raskt, må man også fornye kompetansen sin for å stille sterkere i en omstilling. Derfor må vi være oppmerksomme. Det viktigste vi kan gjøre er å unngå permitteringer, sier Kollerud.
Han nevner også at arbeidsgivere, sammen med myndigheter og fagforeninger, må komme med tiltak som opprettholder aktiviteten.
– Det er viktig å tenke annerledes på vei ut av pandemien og inn i en normalsituasjon. Permitterte kan beholde jobben med utdanningstiltak, kortere kursing, fleksible arbeidsgivere og myndigheter som legger til rette for at permitterte ikke blir varig utstøtt fra arbeidslivet, sier han.
Les også: Maria (41) blir arbeidsledig: – Jeg vet ikke helt hvordan vi skal klare oss
Arbeidslivsbarometeret til YS:
• YS Arbeidslivsbarometer er en uavhengig, forskningsbasert undersøkelse og analyse. Arbeidslivsbarometeret blir gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI – OsloMet) på oppdrag for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).
• YS Arbeidslivsbarometer er den mest utførlige årlige datainnsamlingen og analysen av tilstanden og utviklingen på sentrale områder i norsk arbeidsliv. 3.000 arbeidstakere er omfattet av undersøkelsen.
• Gjennom å kombinere data fra en fersk spørreundersøkelse blant et representativt utvalg arbeidstakere, med data fra de siste årene og med nasjonal og internasjonal statistikk, får YS en unik plattform for å vurdere utviklingen i arbeidslivet.
• Undersøkelsene er gjennomført blant medlemmer i TNS Gallups panel med respondenter. Utvalget er gjort tilfeldig ut fra TNS Gallups base på 70.000 personer. Målgruppen for undersøkelsene er den yrkesaktive befolkningen i Norge i alderen 18 til 67 år. Deltakerne fikk undersøkelsen i april 2021.
Flere saker
Arbeidslivsbarometeret til YS:
• YS Arbeidslivsbarometer er en uavhengig, forskningsbasert undersøkelse og analyse. Arbeidslivsbarometeret blir gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI – OsloMet) på oppdrag for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).
• YS Arbeidslivsbarometer er den mest utførlige årlige datainnsamlingen og analysen av tilstanden og utviklingen på sentrale områder i norsk arbeidsliv. 3.000 arbeidstakere er omfattet av undersøkelsen.
• Gjennom å kombinere data fra en fersk spørreundersøkelse blant et representativt utvalg arbeidstakere, med data fra de siste årene og med nasjonal og internasjonal statistikk, får YS en unik plattform for å vurdere utviklingen i arbeidslivet.
• Undersøkelsene er gjennomført blant medlemmer i TNS Gallups panel med respondenter. Utvalget er gjort tilfeldig ut fra TNS Gallups base på 70.000 personer. Målgruppen for undersøkelsene er den yrkesaktive befolkningen i Norge i alderen 18 til 67 år. Deltakerne fikk undersøkelsen i april 2021.