Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Det er ikke lenger flere og flere uorganiserte som ikke har lyst til å være medlem i en fagforening. Den trenden har snudd. Nå vil flere organisere seg. Derfor må fagforeningene kjenne sin besøkelsestid og sette inn støtet for å få flere medlemmer, sier Mari Holm Ingelsrud, forsker ved arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet, til FriFagbevegelse.

Arbeidslivsbarometeret: Koronapermitterte frykter for varig ledighet. Nicholas (28) er en av dem

Bra tidspunkt for rekruttering

Fagforeningenes legitimitet styrker seg. Det er konklusjonen i det siste arbeidslivsbarometeret fra YS. Undersøkelsen, som omfatter 3.000 arbeidstakere, ble presentert på Arendalsuka tirsdag.

Det er 13. året på rad at Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) tar temperaturen på tilstanden i arbeidslivet. Målgruppen er den yrkesaktive befolkningen i Norge i alderen 18 til 67 år.

På spørsmål om det kan være aktuelt å bli medlem av en fagforening, svarer 12 prosent «Ja, absolutt» og 33 prosent «Ja, kanskje». For 47 prosent av de spurte er det «lite aktuelt».

Her er noen av funnene om fagforeningenes legitimitet:

• Oppslutningen om fagforeningers rolle i samfunnet har økt siden i 2009.

• Etter å ha sunket sakte over flere år, økte interessen for å bli fagforeningsmedlem under koronapandemien, spesielt innenfor de mest utsatte bransjene.

• I 2021 var 45 prosent av de uorganiserte interessert i å bli medlem.

• Ca. 1 av 3 fagorganiserte kan tenke seg å påta seg et tillitsverv.

– For å bli organisert, må man bli introdusert for en fagforening. Derfor er det et godt tidspunkt å få den invitasjonen nå. Fagforeningene har under koronaen vist hvilken rolle de spiller i arbeidslivet, sier forskeren.

Mer synlige i kriser

Ingelsrud har ingen tall på hvorfor arbeidstakernes holdning til fagforeningene har styrket seg, men antar at det er nær beslektet med synlighet. Spesielt gjelder det i forbindelse med forhandlinger om hvordan krisene i arbeidslivet under koronaen skulle løses.

SV-leder Audun Lysbakken tror den positive holdningen til å bli organisert er en direkte konsekvens av den forskjellskrisen som pandemien ble.

Jan-Erik Østlie

SV-leder Audun Lysbakken tror den positive holdningen til å bli organisert er en direkte konsekvens av den forskjellskrisen som pandemien ble.

– Veldig mange har nok kjent på det behovet for den tryggheten som en fagforening gir, sier Lysbakken til FriFagbevegelse.

– Dette er personer som har opplevd at arbeidsløsheten kan banke på døra, og mange, spesielt i de mest utsatte yrkesgruppene, har kjent på en lavere trygghet enn før. Heldigvis betyr det at de i større grad enn før vender seg mot fagbevegelsen, føyer SV-lederen til.

Les også: Andelen fagorganiserte arbeidstakere holder seg stabil, viser nye tall fra Fafo

Fullt fagforeningsfradrag

For en ny regjering er det en politisk oppgave å legge til rette for at flest mulig av de med et positivt syn på organisering også blir fagforeningsmedlemmer, mener Lysbakken.

– En av de tingene vi kan gjøre er å gi fullt fradrag for fagforeningskontingenten, påpeker han.

En høy organisasjonsgrad er viktig både for LO, forbundene og hele den norske modellen. Det har også LO-ledelsen gjentatt ved flere anledninger.

Andelen fagorganiserte har vært ganske stabil de siste ti årene. I 2019 var organisasjonsgraden – andelen som var medlemmer av en fagforening – 50 prosent, ifølge forskningsstiftelsen Fafo.

1,9 millioner nordmenn er medlemmer i fagforeninger, hvor 1,3 millioner av dem er yrkesaktive, ifølge Unio.

Fått med deg denne? Gustav Witzøe-selskap brøt loven i fem år, men slipper straff

Verre for tillitsvalgte

Tillitsvalgtes vilkår forringes, viser undersøkelsen. Det er ensbetydende med at færre tillitsvalgte føler seg respektert av ledelsen enn før. Det kan tyde på mer konflikt mellom ledelse og tillitsvalgte, tror Ingelsrud.

– Dette er jeg veldig bekymret for, understreker Audun Lysbakken.

– To av svarene kan være dette med tillitsreform i offentlig sektor. Hovedmålet med en slik reform må være at tillitsvalgte får mer å si direkte i utviklingen av sine arbeidsplasser, mener SV-lederen.

– I privat sektor er det en holdningskamp. Her burde politikerne led an. Det betyr å gi fagbevegelsen de maktmidlene som trengs for å slå ned på sosial dumping og løsarbeid, sier Lysbakken.

Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) liker dårlig at færre tillitsvalgte enn før ikke føler seg respektert i møte med ledelsen.

– Dette er et problem og definitivt ikke den norske måten å gjøre det på. Det kan ha noe med at deler av arbeidslivet har utenlandske selskaper og en annen tilnærming til tillitsvalgte, sier Røe Isaksen.