Stein Inge Stølen

stein.inge.stolen@lomedia.no

Arbeidstilsynet avdekket ikke bare at laksegiganten hadde brutt reglene og misligholdt sitt ansvar. Det fremkom også at SalMar Farming AS aldri hadde skrevet avtaler eller kontrakter med sine transportører.

– Dette er jo i realiteten en fallitterklæring. Dersom man avdekker brudd uten at dette får konsekvenser for de som bryter reglene, så spiller det jo ingen rolle hvor mange regler man har, sier forbundssekretær i Fellesforbundet, Dag-Einar Sivertsen til FriFagbevegelse.

Han reagerer sterkt på at Arbeidstilsynet ikke straffer transportkjøpere som legger til rette for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet – ved å misligholde sitt lovpålagte ansvar.

– En kan spørre seg om reglene bare er der for å vaske hendene. Dette viser hvor håpløst arbeidet mot sosial dumping i transporten er.

Forbundssekretær Dag-Einar Sivertsen er svært kritisk til at Arbeidstilsynet avdekker så mange brudd hos transportoppdragsgivere uten at de får tydelige straffereaksjoner.

Stein Inge Stølen

Stor etterspørsel, lav oppdagelsesrisiko

Deler av transportbransjen har de senere årene vært preget av store forskjeller mellom norske og utenlandske sjåfører. Selv om alle som kjører transportoppdrag innenlands i Norge har krav på norsk minstelønn, er det vanligere at ansatte i østeuropeiske selskaper har ulovlige lønninger enn at de får den lønna de har krav på.

Både blant tilsynsetatene og transportorganisasjonene er det bred enighet om at problemstillingen har oppstått fordi etterspørselen etter billig transport er stor, og sjansen for å bli tatt for lovbrudd, er lav.

– Enkelte transportselskaper har fått bøter og gebyr som følge av overtredelser. Men så langt er det gjort lite eller ingenting for å straffe dem som til syvende og sist har ansvaret. Det er oppdragsgiverne, altså transportkjøperne, som dikterer rammevilkårene som transportørene må operere innenfor. Men de går fri, selv når de innrømmer til kontrolletatene at de har brutt reglene, forteller Sivertsen i Fellesforbundet.

I rapporten fra tilsynet mot SalMar Farming AS fremgår det at selskapet ikke har hatt kontrakt med noen av transportørene som utførte frakten. De ante derfor ikke hva sjåførene fikk i lønn. i tillegg reagerer Arbeidstilsynet på at de har blitt motarbeidet i tilsynsprosessen ved å ha mottatt store mengder dokumentasjon som ikke er relevant for tilsynet.

Arbeidstilsynet, FriFagbevegelses uthevelser

Hadde ingen kontrakter eller avtaler

Da Arbeidstilsynet utførte et postalt tilsyn mot SalMar Farming AS våren 2020, var hensikten å kontrollere hvordan selskapet har ivaretatt sine plikter som bestiller av transporttjenester.

– Vi ser at vi ikke har hatt gode nok rutiner vedrørende transporttjenester, men vi skal iverksette tiltak som gir grunnlag for å kunne lukke vedtaket innen tidsfristen, fortalte konserndirektør for oppdrett, Roger Bekken, til nettstedet iLaks tidligere i år, etter å ha mottatt varsel om tvangsmulkt i etterkant av tilsynet.

Ifølge lovverket skal alle som bestiller transporttjenester sørge for at sjåførene som kjøre for dem har riktige lønns- og arbeidsvilkår. Det innebærer at de i forkant skal informere om og i etterkant undersøke at reglene for lønns- og arbeidsvilkår er i tråd med allmenngjøringsforskriften, som ble innført i godstransportsektoren 1. juli 2015. Men for å kunne gjøre noen av delene, må det som et minstekrav foreligge et formelt avtaleverk mellom oppdragsgiveren og transportøren.

Tilsynet avdekket at SalMar Farming AS aldri hadde skrevet avtaler eller kontrakter med sine transportører.

Selskapet fikk derfor strykkarakter av Arbeidstilsynet, som varslet tvangsmulkt dersom de ikke kunne vise til endringer som tilfredsstilte lovverket.

En av transportørene SalMar AS benytter, er Intercargo Scandinavia. FriFagbevegelse har snakket med flere sjåfører i selskapet som forteller at de tjener rundt 25 kroner timen. De får heller ikke noe tillegg for å kjøre innenriks i Norge, selv om dette er et lovpålagt krav.

Stein Inge Stølen

Bruker politianmeldte transportører

Gustav Witzøe er styreleder i SalMar Farming AS og direktør i moderselskapet SalMar AS. Han forteller at det var sistnevnte selskap som overtok dialogen med Arbeidstilsynet og etter hvert fikk lukket vedtaket.

I et oppfølgingstilsyn mot SalMar AS ble det oversendt dokumentasjon som Arbeidstilsynet var tilfreds med. Samtidig ble det sendt inn en liste over transportører som selskapet benytter, hvor hovedtyngden har østeuropeisk opphav. Ved nærmere undersøkelser viser det seg at flere av disse er politianmeldt og har gjentatte ganger brutt bestemmelsene for lønns- og arbeidsvilkår i tilsyn utført av kontrolletatene. Ett av selskapene som kjører for SalMar AS er Intercargo Scandinavia, hvor ansatte nylig fortalte at de får rundt 25 kroner timen mens de frakter fisk i Norge.

Witzøe mener på sin side at SalMar ikke gjør noe galt.

– SalMar er en ansvarlig samfunnsaktør og følger opp våre leverandører i henhold til regelverket om informasjons- og påseplikten gjennom kontrakter og/eller egenerklæringer fra alle transportører, samt å gjøre leverandørrevisjoner og stikkprøvekontroller der sjåførers lønns- og arbeidsvilkår kontrolleres, forteller han til FriFagbevegelse.

Flertallet av oppdragsgiverne vet ikke hva sjåførene tjener

SalMar er slett ikke det eneste selskapet som er tatt for brudd på informasjons- og påseplikten. I tidsrommet 2016–2020 har Arbeidstilsynet gjennomført over 600 tilsyn mot bestillere av transport. Funnene er nedslående: Et klart flertall bryter reglene. Selv om utviklingen går i riktig retning, vet fortsatt seks av ti oppdragsgivere lite eller ingenting om sjåførenes lønns- og arbeidsvilkår.

– Våre erfaringer fra tilsyn de siste årene, har vært at både bestillere og hovedleverandører har hatt lav kunnskap om informasjons- og påseplikt. Vi har prioritert å gi veiledning i hva regelverket krever, og gi nødvendige pålegg, slik at de kan få systemene på plass, forteller avdelingsdirektør for tilsyn i Arbeidstilsynet, Stig Magnar Løvås.

Avdelingsdirektør Stig Magnar Løvås i Arbeidstilsynet forteller at straffereaksjoner som overtredelsesgebyr forbeholdes grove brudd.

Stein Inge Stølen/Arbeidstilsynet

Har aldri ilagt overtredelsesgebyr

Arbeidstilsynets hovedoppgave er å sørge for at flest mulig følger reglene. Ved alvorlige og gjentakende brudd har de anledning til å straffe de som bryter bestemmelsene, enten gjennom overtredelsesgebyr eller ved politianmeldelse.

Tall fra etaten viser imidlertid at denne typen reaksjoner aldri er benyttet mot bestillere av transporttjenester, selv etter flere hundre avdekkede brudd og en rekke tilfeller hvor bedrifter innrømmer at de har misligholdt sitt ansvar over lang tid.

– Hvorvidt vi i større grad skal ilegge overtredelsesgebyr til bestillere for å få større etterlevelse av regelverket, er noe vi må vurdere dersom vi ikke ser tilstrekkelig effekt av tilsynene våre. Resultatene og erfaringene fra tilsyn vil være viktige i en gjennomgang av våre føringer for bruk av overtredelsesgebyr på dette området. Dette arbeidet er ikke gjennomført, da vi har måttet gjøre andre prioriteringer under koronapandemien, sier Løvås.

Forventer kraftigere reaksjoner

SalMar Farming leverte i 2020 et overskudd på skyhøye 2,8 milliarder. Eierne tok ut et solid utbytte på 2,2 milliarder, hvorav i overkant av en milliard ble sluset til Gustav Witzøes sønn gjennom eierselskapet Kvarv AS. Dag-Einar Sivertsen i Fellesforbundet mener at kontrolletatenes reaksjoner bør stå i forhold til økonomien i selskapene som bryter reglene.

– Dersom en bedrift med milliardoverskudd ikke ser seg brydd med å ivareta de mest sårbare arbeidstakerne i sin egen verdikjede, da bør det merkes på lommeboka. Vi forventer at Arbeidstilsynet i fremtiden benytter seg av hele verktøykassa si når de finner denne typen brudd, avslutter forbundssekretæren.