«Alejandro» er ofte på Fugleåsen døgnhvileplass utenfor Oslo, hvor man til enhver tid finner et hundretalls utenlandske lastebiler.
Stein Inge Stølen
Sosial dumping på veiene:
«Alejandro» fra Filippinene frakter laks i Norge for 25 kroner timen
Mer og mer norsk fisk fraktes av utenlandske transportselskaper, men norske transportkjøpere sjekker ikke hva sjåførene tjener.
stein.inge.stolen@lomedia.no
– En gjennomsnittlig arbeidsdag er mellom 11 og 13 timer lang, og vi får en fast sum per dag. Vi får ikke overtidstillegg.
«Alejandro» er fra Filippinene og jobber som langtransportsjåfør i et østeuropeisk transportfirma. I frykt for represalier fra arbeidsgiveren ønsker han ikke å oppgi sitt virkelige navn, men han forteller at han på lik linje med over hundre tusen kollegaer i Polen og Baltikum er ansatt gjennom et underselskap som rekrutterer billigarbeidere fra utenfor EU. Lokkemidlene er høye lønninger og betalt utdanning, men det arbeidsgiverne ikke forteller sjåførene, er at de egentlig har krav på mye mer.
Historisk dom: 52 lastebilsjåfører får rekorderstatning, styreleder holdes personlig ansvarlig
Har vi gjort oss avhengige av sosial dumping for å frakte varer i Norge? Hør mer i denne episoden av podkasten Rørsla:
Podkast: sosial dumping i transport
Skal ha norsk minstelønn
Alejandro ble lovet mellom 1500 og 2000 euro per måned, men realiteten skulle vise seg å være litt annerledes. Uavhengig av arbeidsdagens lengde får han 80 euro per dag, men størstedelen er diettpenger som skal dekke kost og losji. Bare rundt 30 euro av den daglige summen er skattbar inntekt. Det utgjør rundt 25 kroner per time.
Mange av transportoppdragene som Alejandro utfører i Norge, er såkalte kabotasjeturer, oppdrag hvor det både lastes og losses innenriks. Under slike oppdrag skal sjåføren ha norsk minstelønn i det tidsrommet oppdraget pågår. Det er nytt for ham.
– Jeg får ikke noe tillegg dersom jeg kjører kabotasje. Det er første gang jeg hører om dette, sier han.
Mye lest: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier tallene
(Saken fortsetter under bildet)
PRISLISTE: I prislisten som er avtalt mellom Bravo Seafood og Intercargo Scandinavia er det oppgitt mange tillegg for diverse tjenester og transporttyper. Men intet tillegg for minstelønn ved kabotasjekjøring.
Arbeidstilsynet
Bekrefter dagsats
Arbeidstilsynet har avdekket at flertallet av de utenlandske sjåførene som kjører kabotasje i Norge ikke mottar norsk minstelønn, selv om det er et lovpålagt krav.
Alejandros arbeidsgiver, Intercargo Scandinavia, har operert i Norge i en årrekke og spesialiserer seg på transport av sjømat. Daglig leder Chris Lyman forteller at de har rundt 80 lastebiler i drift, hvorav 30 er bemannet av filippinere. Han bekrefter også at sjåførene i utgangspunktet ikke har timelønn, men hevder likevel at de får betalt som de skal etter å ha kjørt kabotasjeoppdrag.
– Basislønna er en dagsats, men fra denne avregnes timelønn hvis sjåføren utfører kabotasje i et annet land, sier Lyman, men vil ikke oppgi hvor mye sjåførene faktisk tjener.
– Det varierer fra sjåfør til sjåfør og ut fra hvor man kjører.
Avsløring: Arbeidstimer skjules som «pause». Kan bety flere titalls tusen kroner lavere månedslønn
Har aldri kontrollert
I rundt fem år har sjømatbedriften Bravo Seafood AS hatt avtale med Intercargo Scandinavia. Daglig leder Karl Petter Myklebust bekrefter innholdet i avtalen som redaksjonen har fått tilgang til. Avtalen oppgir at transportselskapet er hovedleverandør for Bravo Seafood AS, også på innenrikstransport.
I disse dager foregår det en tilsynsprosess hvor Arbeidstilsynet etterspør dokumentasjon på hvordan sjømatbedriften kontrollerer at sjåførene som kjører for dem har riktig lønn, slik de plikter å gjøre. Den kontrollen har ikke Bravo Seafood AS utført.
– Vi har vært for dårlige på det. Vi har ikke etterspurt lønnsslipper og timelister før nå, innrømmer Myklebust.
Mye delt: Langtransportsjåfør Anita (37) er på jobb 15 timer daglig: – Jobben går først, alltid
(Saken fortsetter under bildet)
På Intercargos lastebiler finner du norske internettadresser som tilsynelatende skal gi kundene en følelse av at dette er et lokalt firma. Men bilene er registrert i Romania og Polen, og sjåførene er vanligvis fra Ukraina, Romania og Filippinene.
Stein Inge Stølen
Kan ikke regelverket
Bestillere av transport er underlagt noe som kalles informasjons- og påseplikt. Det betyr at de både skal informere i forkant om hvilke lønns- og arbeidsvilkår som gjelder under transportoppdraget de skal utføre, og kontrollere i etterkant at sjåførene faktisk mottok lønna de hadde krav på. Bravo Seafood AS innrømmer at de ikke har kunnet det regelverket godt nok, men etter at Arbeidstilsynet begynte å stille spørsmål i fjor høst, endret Bravo Seafood AS avtalen med Intercargo. Nå stilles det for første gang krav til norsk minstelønn ved innenrikskjøring, uten at prisen for transporten er endret.
– Hvordan vet du at sjåførene får norsk minstelønn?
– Vi forventer at de som kjører for oss følger regelverket, sier Myklebust.
Article in English: Foreign drivers who drive cabotage in Norway are entitled to Norwegian wages. Many of them do not know this
Artykuł po polsku: Zagraniczni kierowcy wykonujący kabotaż w Norwegii powinni otrzymywać norweską płacę. Często sami o tym nie wiedzą
Straipsnis lietuvių kalba: Užsienio vairuotojai, kurie vykdo kabotažą Norvegijoje, turi gauti tokį pat užmokestį kaip ir norvegai, bet jie dažniausiai to nežino
Motstridende forklaringer
Chris Lyman i Intercargo hevder på sin side at de i all hovedsak ikke kjører innenriksoppdragene selv, fordi det er dårlig butikk grunnet lave priser og konkurranse fra tog.
Han forteller at de som hovedleverandør for blant annet Bravo Seafood AS også må løse innenriksoppdrag, men at disse i utgangspunktet settes bort til norske transportører.
Det synet deles ikke av bedriften han oppgir å bruke mest, Asko.
– I utgangspunktet kjører de innenriksoppdragene selv, og det nok bare i de tilfellene at de ikke har biler i geografisk posisjon at de setter bort denne kjøringen til andre, deriblant oss, sier Tor-Rune Nøkleby i Asko.
Mye lest: Ikea renvasker dumping-anklaget transportbedrift
– Ville gått konkurs
Karl Petter Myklebust i Bravo Seafood AS understreker at de er opptatt av at sjåførene skal ha riktig betaling, men å bruke norske transportører på innenrikstransport avviser han kontant.
– Da ville vi gått konkurs. Vi hadde i alle fall ikke vært konkurransedyktige, for å si det på en litt annen måte.
Bravo Seafood AS er en relativt liten aktør sammenlignet med de større børsnoterte sjømatgigantene, men Arbeidstilsynet finner også store avvik når de kontrollerer informasjons- og påseplikten hos industrilederne. Tidligere i år kom det fram at SalMar Farming ikke hadde kontraktsfestet minstelønnskrav med en eneste transportør, og den største sjømatbedriften i Norge, Mowi, innrømmet i en rettssak nylig at de i mange år ikke hadde hatt kontroll på lønnsvilkårene til de utenlandske sjåførene.
Debatt: «Bemanningsbransjen er gift for arbeidslivet»
Bekrefter lønnstyveri
Siden 2016 har Statens vegvesen hatt en egen krimenhet som blant annet undersøker tilfeller av organisert arbeidslivskriminalitet i transportnæringen. De bekrefter det sjåførene forteller.
– Det er all grunn til å tenke at det foregår sosial dumping på norske veier. Det er mange undersøkelser og tall som peker på det samme. Vi har ikke noe eksakt tall på omfanget av lønnstyveriet som foregår i den sammenhengen, men det er god grunn til å ha en hypotese om at omfanget er stort, og at det er mange som ikke får det de har krav på, sier seniorrådgiver Per Herman Pedersen.
(Saken fortsetter under bildet)
Per Herman Pedersen i Statens vegvesens krimenhet bekrefter at det foregår omfattende underbetaling av sjåfører som kjører kabotasje i Norge.
Stein Inge Stølen
Skeptisk til dokumentasjon
Kontroll av allmenngjort lønn hos utenlandske transportforetak er i praksis en tillitsbasert øvelse, siden norske kontrollmyndigheter ikke har anledning til å foreta bedriftstilsyn i utlandet.
– Det er ikke alltid grunn til å feste lit til det som presenteres i kontrollsammenheng. Hvis dokumentasjon er tilsendt per post, er det bare villigheten til å sende uriktig dokumentasjon som er terskelen. Og når en ikke kan kontrollere det som kommer inn opp mot realiteten, så er jo det enkelt, sier Pedersen.
Krimenheten leverte i fjor en rapport til samferdselsminister Knut Arild Hareide. Den viktigste anbefalingen var å etablere en permanent tverretatlig satsing på etterretning og etterforskning av organiserte kriminelle.
Samtidig trekker Pedersen fram noe som er vel så viktig.
– Dersom de kriminelle aktørene mister tilgangen til oppdrag, så vil nok det ha den største preventive effekten, og i mange tilfeller gi et mye større tap enn dersom man blir ilagt en foretaksstraff.
Se også: Dette er snittlønna i over 350 yrker
Stoler mest på sjåføren
Arbeidstilsynet har tidligere sjekket lønningene til sjåfører fra Intercargo Scandinavia, men har ikke kunnet påvise brudd på lønnsbestemmelsene ved kabotasjekjøring ut fra dokumentasjonen som er tilsendt. Derfor blir det påstand mot påstand, bedrift mot sjåfør. Krimenheten mener det i slike tilfeller generelt er grunn til å feste størst lit til arbeidstakerens forklaring.
– Det er vel nærliggende, ut fra motivbildet, å tenke at arbeidstaker er den som er nærmest sannheten i slike tilfeller, og at arbeidsgiver vil ha noe å tjene på å vinne fram i konkurransen, ved å ha mindre kostnader knyttet til lønn.
Heller jobb enn høy lønn
Alejandro vet at han risikerer mye dersom han spør om å få minstelønnen han har krav på. Den sjansen ønsker han ikke å ta, siden inntekten brødfør familien hjemme i Filippinene.
– Hvis jeg spør om det, kan det hende jeg mister jobben. Da må jeg i alle fall skaffe meg en advokat først.
Fått med deg denne? Her kjører lastebilsjåfør Håvard (70) hver eneste uke. Nå slår han alarm om egen bransje
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin
Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
Debatt
Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.
Håvard Sæbø