JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.

Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.

Roy Ervin Solstad

Sosial dumping

Litauiske lastebilsjåfører saksøker tidligere arbeidsgiver for 16 millioner kroner

Vlantana fra Litauen hadde 150 lastebiler på norske veier. Da myndighetene oppdaget underbetaling av overarbeidede sjåfører mistet de alle løyver og virksomheten gikk konkurs.



25.01.2021
13:23
25.01.2021 13:25

torgny@lomedia.no

52 litauiske lastebilsjåfører har saksøkt sin tidligere arbeidsgiver Vlantana Norge. De vil ha etterbetalt lønn, overtid og feriepenger for til sammen 16 millioner kroner.

Vlantana Norge vokste fort og ble Norges 12. største transportselskap. Selskapet hadde i 2018 totalt 236 sjåfører i Norge, nesten utelukkende litauere. Firmaet hadde 150 trekkvogner som kjørte i Norge.

Lønna for sjåfører som kjører langtransport er allmenngjort. Det vil si at det i 2018 ikke var lov å betale under 167,65 kroner timen. Det var også denne timesatsen som sto på kontraktene, men arbeidstiden var satt til 20 timer per uke. På den måten mente selskapet at de kunne slippe unna med å betale de norske lønnsbestemmelsene.

Vlantana er en del av et stort litauisk transportkonsern som til sammen disponerer 1500 lastebiler over hele Europa, ifølge nettstedet lastebil.no. Det var dette nettstedet og journalist Stein Inge Stølen som stilte spørsmål ved hvordan dette litauiske transportselskapet kunne vokse så fort. Svaret fant Stølen i regnskapene som viste at Vlantana hadde halvparten av personalutgifter sammenlignet med sine konkurrenter. Gjennomsnittlig lønn per ansatt i de 20 største norske bedriftene var 428.000 kroner. Vlantanas gjennomsnittslønn var 203.000 kroner. Stølen ba da om å få se sjåførkontraktene, men fikk ikke se dem.

Kronikk: «Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte», skriver Jonas Bals

Dro på fisketur

Våren 2019 gikk Statens vegvesen, Arbeidstilsynet og Skatteetaten til et samordnet tilsyn hvor de krevde innsyn i kontraktene, timelistene og kjøre- og hviletidsdata. De fikk til svar at dette ikke var tilgjengelig, at alt var lagret på hovedkontoret i Klaipeda i Litauen. Etter hvert som kontraktene kom på bordet viste det seg at sjåførene var ansatt på 50 prosent-kontrakter.

For å forklare dette la Vlantana Norge fram uttalelser fra 11 lastebilsjåfører. I én av dem forklarer sjåføren: «I fritiden bruker vi vogntog uten tilhenger som transportmidler for våre behov. Ofte kjører jeg samme med kollegaer for å fiske eller se nye steder. Noen ganger kjører vi bare til butikker eller kjøpesenter.»

Mye lest: Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor

Udatert oppsigelsesbrev

Virkeligheten var en annen. Til den litauiske allmennkringkasteren LRT forklarte Egidijus Navalinskas at han begynte å kjøre for Vlantana Norge sommeren 2016. Han hadde sine betenkeligheter allerede da han underskrev kontrakten. Alle som ville jobbe for Vlantana Norge måtte skrive under et oppsigelsesbrev på norsk uten dato. Han måtte også undertegne to andre dokumenter, et på litauisk og et på engelsk der det sto at han ikke hadde noen klager mot firmaet. Heller ikke disse dokumentene hadde dato. Siden ingen av sjåførene kunne norsk og nesten ingen kunne engelsk, visste de ikke hva de underskrev på.

Hvis noen sjåfører lagde bråk kunne bedriftsledelsen bare datere oppsigelsen og si at nå har du sagt opp og vise sjåførene hvor døra er.

Denne skaper debatt: Det utenlandske mannskapet hadde ikke fått lønn på seks måneder - likevel fikk båten oppdrag i Norge

Doble timelister

Vlantana har hatt kjøreoppdrag for mange av de største transportselskapene i Norge som Asko, Schenker, Postnord, Mowi og Bama Gruppen.

Parallelt med aksjonene fra Statens vegvesen, Arbeidstilsynet og Skatteetaten gikk to av de ansatte til sak mot selskapet. De hevdet at Vlantana Norge opererte med doble timelister, og at ingen sjåfører fikk lønn for det arbeidet de faktisk gjorde. Bare timer før saken kom opp i Øvre Romerike tingrett ble det inngått forlik. De to litauiske sjåførene fikk tilkjent erstatning på til sammen 1,5 millioner kroner. Sjåførenes advokat var litauiske Sandra Latotinaite, som kom til å spille en svært spesiell rolle i saken.

(Saken fortsetter under bildet)

Advokat Sandra Latotinaite representerer den tidligere styrelederen i Vlantana Norge.

Advokat Sandra Latotinaite representerer den tidligere styrelederen i Vlantana Norge.

Torgny Hasås

Knusende rapport

Arbeidstilsynets rapport viste at det var «overveiende sannsynlig» at sjåførene i Vlantana Norge var blitt systematisk underbetalt. Det ble påvist brudd ved totalt åtte forskjellige lover og forskrifter. Også Statens Vegvesen kom med en knusende rapport, og de gikk til politianmeldelse fordi bedriften ikke ville utlevere all dokumentasjon. Dette førte til at Statens Vegvesen trakk tilbake løyvene, og i april i fjor gikk hele selskapet konkurs. Like fullt har ikke Vlantana Norge vært noe tapsprosjekt for Vlantana-eierne. Ifølge lastebil.no har eierne fått overført 110 millioner kroner fra det norske selskapet til hovedeieren og hans familie i årene 2018 og 2019.

I utgangspunktet er det bare det norske firmaet, Vlantana Norge som har blitt tatt for ulovligheter, men mye tyder på at også den litauiske delen av Vlantana har vært involvert. Statens Vegvesens oppmerksomhet mot selskap ble rettet da de fikk tips om ulovlig trallebytte. Internasjonale lastebiler har sterke begrensninger på å ta oppdrag i Norge, såkalt kabotasje. Utenlandske vogntog har bare lov til å kjøre tre turer i Norge før de må ut. Dette er bestemt for at utenlandske lastebiler ikke skal utkonkurrere norsk sjåfører på lønns- og arbeidsvilkår. Vlantana har latt sine norskregistrerte lastebiler hente hengerne hos kunden, men så har utenlandske Vlantana-biler som har kjørt i Norge og som egentlig skal ut av landet, overtatt hengeren og kjørt til norske kunder. Da ser det på lastepapirene som at dette er en vanlig innenlandsk transport, mens sjåføren har kjørt på sin litauiske vilkår. Dette kalles på fagspråket for ulovlig trallebytte.

Fått med deg denne? Svein Jonny har kjempet i flere år: Endelig kan det bli forbudt å dumpe lønna

Gikk over bordet

Da Vlantana gikk konkurs, skaffet de seg en ny advokat med inngående kjennskap til selskapet. De hyra nemlig Sandra Latotinaite, advokaten de hadde tapt for i erstatningssaken, som advokat. Samtidig gjorde de henne til styremedlem i Vlantana Norge.

Vlantana-saken vakte også stor oppsikt i Litauen, og den litauiske allmenkringkasteren, LTR, fulgte saken nøye. Advokatens usedvanlige sidebytte fikk også den litauiske advokatforeningen til å reagere, og Latotinaité fikk en reprimande fra dem. Når hun i disse dager møter som advokat er det ikke på vegne av underbetalte sjåfører. Hun representerer Vlantana Norge og Vladas Stončius Jr., styreleder i Vlantana Norge AS.

Advokaten til de 52 sjåførene er Lina Smorr, også hun er opprinnelig litauisk.

– Vi krever til sammen 16 millioner kroner og det er fordi sjåførene har fått betalt for altfor få timer i forhold til hvor mange timer de har kjørt. Det gjør at de både skal ha timelønn, overtid og feriepenger, sier Smorr til FriFagbevegelse.

Kravet er retta til konkursboet. Der er det ikke nok midler, så i tillegg er det rettet mot styrelederen, Stončius Jr. De vil gjøre ham personlig ansvarlig.

Det er satt av 38 dager i retten til saken, som er en sivilrettslig sak. Samtidig foregår det en strafferettsprosess mot Vlantana og styreleder.

(Saken fortsetter under bildet)

Advokat Lina Smorr representerer de 52 litauiske sjåførene i saken mot tidligere arbeidsgiver Vlantana Norge.

Advokat Lina Smorr representerer de 52 litauiske sjåførene i saken mot tidligere arbeidsgiver Vlantana Norge.

Torgny Hasås

Krevde referatforbud

Da rettssaken startet kom det et svært uvanlig initiativ fra Vlantanas advokat Latotinaite. Hun krevde at Stein Inge Stølen fra lastebil.no skulle få referatforbud fra rettsforhandlingene. Ifølge Romerikes Blad ble dette kravet avvist.

– Terskelen for å ilegge referatforbud i en sak som denne er høy. Reglene om ytringsfrihet kontra sensur, grunnleggende prinsipper om åpenhet og offentlighet i rettspleien samt pressefrihet skal tas med i vurderingen, sa tingrettsdommer Hans Christian Koss, da han redegjorde for avslaget.

Under saken har vitnemålet fra sjåførene understreket forholdene i bedriften. Siden lastebil.no ikke fikk referatforbud refererer de fra saken, og nettstedet skriver om et vitnemål fra en tidligere Vlantana-sjåfør. Hverdagen besto av kjøring i rute mellom nord og sør. Han delte kjøringen med en annen ansatt i såkalt tosjåførsdrift. Det ble ikke ført timer for noe annet enn selve kjøringen, til tross for at de var pålagt å gjøre all lasting og lossing selv, i tillegg til å være konstant tilgjengelig for bedriften når bilen sto stille uten oppdrag. Ellers vanket det straff.

– Vi måtte være tilgjengelig hvert eneste minutt, ellers fikk vi bøter, fortalte sjåføren i retten, ifølge nettstedet.

Mye lest: Paulina og vennene kom til Norge for å plukke jordbær. Etter tre dager reiste de hjem i fortvilelse

Holdt seg til fartsskriveren

Vlantanas advokat Sandra Latotinaite er svært uenig i det bildet de saksøkte har gitt i retten. I en e-post til FriFagbevegelse redegjør hun for Vlantanas syn.

Hun mener at sjåførenes krav ikke er dokumentert. Forutsetning for sjåførenes krav er at de gjennomgående over flere år har brutt kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Vlantana har holdt seg til dataene som har kommet fram gjennom fartsskriveren. Statens vegvesen har fått utlevert og kontrollert alle dataene fra ferdsskriveren. Latotinaite mener det er data fra fartsskriveren som skal legges til grunn for å beregne arbeidstida, ikke timelistene.

På Frifagbevegelse spørsmål om sjåførkontraktene på 50 prosent avspeiler den reelle arbeidstiden eller er utformet for å unngå reglene om allmenngjøring av tariffavtaler, viser Latotinaite til at samtlige sjåfører har jobbet rotasjon. De har pendlet mellom Litauen og Norge.

– Sjåførene har jobbet deltid i et månedsperspektiv. Stillingsprosenten er derfor reell. En nøye utført analyse av fartsskriverdata viser at sjåførenes arbeidsomfang tilnærmet aldri tilsvarte en fulltidsstilling, svarer hun.

Latotinaite viser til at det er arbeidstakernes eget ønske som gjør at kontraktene har blitt utformet slik.

Høyre mener venstresiden svartmaler: – En dårlig unnskyldning for å la være å gjøre noe, svarer Jonas Bals

Svært grove anklager

Vlantanas advokat skriver at det er svært grove anklager som nå blir rettet mot selskapet. Hun synes det er svært vanskelig å forstå at sjåfører som har jobbet i selskapet i mange år ikke har tatt til motmæle mot påstått underbetaling. Det er først når det blir kjent at Vlantana har inngått et millionforlik med noen sjåfører i selskapet, at kravene kommer.

Latotinaite mener sjåførene må snakke mot bedre vitende når de hevder at de var redde for å miste jobbe hvis de sa i fra. Transportbransjen i både Norge og øvrige Europa har i de senere årene vært sterkt preget av mangel på arbeidskraft så det er ikke noe problem å skaffe seg ny jobb.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
25.01.2021
13:23
25.01.2021 13:25



Mest lest

Agenda-leder Trygve Svensson går hardt ut mot statsminister Erna Solbergs uttalelse om at forskjellene er små i Norge.

Agenda-leder Trygve Svensson går hardt ut mot statsminister Erna Solbergs uttalelse om at forskjellene er små i Norge.

Jan-Erik Østlie og Leif Martin Kirknes

Erna Solberg mener det er små forskjeller i Norge: – Skremmende kunnskapsløst, svarer Agenda-sjefen

Sissel M. Rasmussen

Nye tall: En av fem har ikke råd til å gå til tannlegen

Debatt:

Roald Arentz

Roald Arentz

Tormod Ytrehus

Drosjesjåførene er blant Norges dårligst betalte arbeidstakere, skriver Roald Arentz

Med arbeidstreningen Daniel Jernskjegg-Mathisen får i butikken VI på torvet har han fått en grunn til å stå opp om morgenen.

Med arbeidstreningen Daniel Jernskjegg-Mathisen får i butikken VI på torvet har han fått en grunn til å stå opp om morgenen.

Hanna Skotheim

Med en hullete CV slet Daniel (25) med å se framover: – Jobben i butikken har bevist at jeg klarer å være voksen

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

Colourbox

Helsefagarbeideren fikk sparken etter å ha snoket i en pasientjournal. Nå går saken til Høyesterett

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Flere unge uføre under Erna Solbergs regjering. Her er hennes jobb-løsning

Kari Elisabeth Kaski

Kari Elisabeth Kaski

Jan-Erik Østlie

Laksemilliardær advarte mot formuesskatt: – Uhorvelig frekt, svarer SV

Statsminister Erna Solberg på pressekonferansen der de tre regjeringspartiene la fram grepene de ville ta etter valget.

Statsminister Erna Solberg på pressekonferansen der de tre regjeringspartiene la fram grepene de ville ta etter valget.

Helge Rønning Birkelund

Erna Solberg vil ikke gi en krone mer til AFP-ordningen

Bjarne Lagesen svarer om funnene i LOs sommerpatrulje

Bjarne Lagesen svarer om funnene i LOs sommerpatrulje

LO/Trond Isaksen (pressefoto)

Ulovlig overvåking og manglende kontrakter: Her er funnene fra LOs sommerpatrulje

Jonas Gahr Støre

Jonas Gahr Støre

Helge Rønning Birkelund

Støre om Sp-angrep: – Vi er konkurrenter, men ikke motstandere

Ørjan Takle

Ørjan Takle

Håvard Sæbø

«Anbud er i ferd med å ødelegge bussnæringen», skriver Ørjan Takle

Jan-Erik Østlie

Ap sender et skremmeskudd mot Sp, skriver Stein Sneve

Per Sandberg gikk av som fiskeriminister og nestleder i Fremskrittspartiet i august 2018. I mars 2021 ble han enstemmig valgt som førstekandidat for Liberalistene i Oslo ved stortingsvalget til høsten.

Per Sandberg gikk av som fiskeriminister og nestleder i Fremskrittspartiet i august 2018. I mars 2021 ble han enstemmig valgt som førstekandidat for Liberalistene i Oslo ved stortingsvalget til høsten.

Jan-Erik Østlie

Liberalistene får en halv million i pengegave fra Bahamas

Erna Solberg er ikke like bekymret for ulikhetene i Norge som LO og venstresiden i norsk politikk.

Erna Solberg er ikke like bekymret for ulikhetene i Norge som LO og venstresiden i norsk politikk.

Helge Rønning Birkelund

Norge er verdensledende på små forskjeller, mener Erna Solberg. Hun vil nyansere debatten om ulikhet

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum.

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum.

Tri Nguyen Dinh

Kilder: Sp-veto mot SV kan gi ren Ap-regjering

Audun Lysbakken

Audun Lysbakken

Jan-Erik Østlie

Lysbakken: Arbeidsfolk har betalt prisen for krisen

Amazon

Amazon

Wikimedia Commons

Amazon-ansatte i USA kan juble: Får etterbetalt millionbeløp

De fem partilederne på venstresida har mer grunn til å glede seg over juli-tallene enn motstanderne på høyresida.

De fem partilederne på venstresida har mer grunn til å glede seg over juli-tallene enn motstanderne på høyresida.

Stortinget

Juli-tallene: Klart flertall for regjering med Ap, Sp og SV

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Solberg: Høyresiden har ikke mer ansvar for oppgjør med høyreekstremisme

Arkivfoto fra besøk hos Bergen Engines

Arkivfoto fra besøk hos Bergen Engines

Tormod Ytrehus

Salget til russerne ble stoppet: Nå selges Bergen Engines i stedet til britisk konsern


Flere saker