Sosial dumping
ITF ber verftsarbeiderne om hjelp for å bli kvitt verstingene til sjøs
Et verft i Norge bestilte slepebåt der mannskapet ikke hadde fått lønn på seks måneder. Det vil Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen ha slutt på.
BER OM HJELP: ITF-koordinator Angelica Gjestrum vil ha hjelp fra Fellesforbundets tillitsvalgte for å få verftene til å kreve ITF-avtaler på alle skip som verftene chartrer.
Omar Jørgensen
roy@lomedia.no
Utenlandske skip med lavtlønte asiatiske- og østeuropeiske sjøfolk legger hver eneste dag til kai i Norge. De aller fleste av disse skipene har tariffavtaler med Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen, ITF. Det sikrer sjøfolkenes et minimum av lønns- og arbeidsvilkår.
Noen rederier synes til og med det blir for dyrt, og innimellom dukker disse skipene opp i Norge, chartret av norske bedrifter. ITF mener at tillitsvalgte på bedriftene må presse på slik at bedriftene stiller krav om ITF-avtaler på skipene de chartrer.
Helt siden 1920-tallet har internasjonal skipsfart operert med såkalte bekvemmelighetsflagg. Det betyr at skip registreres i et skipsregister i et annet land enn der rederen kommer fra, der det ikke stilles krav til hvor sjøfolkene kommer fra, og at det heller ikke er krav om sjøfolkene skal ha lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende det landet skipet er registrert.
Det gjør at land som Panama og Liberia er de landene med den største handelsflåten.
Fordelene for rederne med slike registre er at de kan ansette sjøfolk fra lavkostland og dermed spare driftskostnader. Det anslås at omtrent hver fjerde sjømann i handelsflåten på verdensbasis er fra Filippinene.
• Odd og Karsten ble for dyre for verftet, som heller ville bruke innleid arbeidskraft
Også lavtlønte på norsk flagg
Norge opprettet også et internasjonalt skipsregister (NIS) for å opprettholde statusen som en stor skipsfartsnasjon ved at skipene fremdeles kunne seile med norsk flagg i hekken. Det til tross for at sjøfolkene i stor grad var lavtlønte utlendinger.
I Norge kan man i utgangspunktet ikke benytte seg av NIS-registrerte skip i trafikk mellom norske havner. Til og fra utenlandske havner er det derimot intet hinder for å bruke utenlandske skip med lavtlønte sjøfolk.
73 år lang kampanje
Den Internasjonale Transportarbeiderfødersasjonen, ITF, startet sin kampanje mot bekvemmelighetsflagg på sin kongress i Oslo i 1948. Å avvikle ordningen har ikke ITF klart, men man har sikret sjøfolkene på disse skipene tariffavtaler som sikrer ordnede lønns- og arbeidsvilkår.
Sjøfolk som jobber på båter med ITF-avtale får blant annet en definert kontraktslengde på arbeidet, rett til å organisere seg og blir forsikret. I tillegg er de sikret både friperioder og overtidsbetaling, samt en minimumslønn som inkludert alle tillegg nå ligger på rundt 1500 dollar i måneden for en matros.
ITF kan også innføre boikott av skip som ikke har ITF-avtaler for sine sjøfolk og ta arrest i skipet for å sikre utestående hyre på vegne av mannskapet.
(Saken fortsetter under bildet)
TVANGSSELGES: «Diavlos Force» kom til Norge i september da den var chartret av verftet til Vard i Brattvåg på Sunnmøre. Båten ble tatt i arrest av ITF, og skal nå tvangsselges siden mannskapet om bord fremdeles har over en million norske kroner utestående i lønn.
Syver Grepstad
Uten lønn i et halvt år
Nettopp det siste skjedde på på Sunnmøre i fjor høst. Slepebåten «Diavlos Force» var hyret inn av verftet Vard i Brattvåg på Sunnmøre for å slepe et skrog fra Romania som verftet skulle ferdigstille.
Båten seiler med Panama-flagg, men den greske eieren har registrert rederiet sitt på Marshall Islands. Om bord var det sjøfolk fra Filippinene, India, Russland, Indonesia og Hellas. Da slepebåten kom til Norge i september, viste det seg at mannskapet på 13 ikke hadde fått lønn på et halvt år.
ITF tok derfor arrest i båten for å få rederen til å betale det mannskapet hadde utestående. Rederiet hadde heller ikke signert tariffavtale med ITF for båten.
(Saken fortsetter under bildet)
FIKK REISE HJEM: Rederen nektet å betale for hjemreisen til mannskapet med mindre de frafalt lønnskravene de hadde. Etter en måned kunne de likevel reise hjem, da båtens forsikring dekket hjemreise og fire måneder med utestående lønn.
Syver Grepstad
Over en million utestående
Rederiet nektet å betale det mannskapet hadde utestående, og ville heller ikke betale hjemreisen for sjøfolkene med mindre de sa fra seg lønnskravet sitt.
• Roar skal sjekke om sjøfolk tar sjauerene sin jobb. Han er den første inspektøren av sitt slag
Det gjorde at det gikk omtrent en måned før mannskapet kom seg hjem. Det ble dekket av skipets forsikring, siden regler som kom for noen år siden medfører at alle skip må ha en forsikring som skal dekke hjemreise og inntil fire måneder lønn for mannskapet.
Likevel har mannskapet 124.000 dollar, eller drøyt en million norske kroner utestående, og nå vil båten bli tvangssolgt for å få inn pengene.
(Saken fortsetter under bildet)
INSPEKTØR: ITF-inspektør Syver Grepstad hadde mye jobb med «Diavlos Force» høsten 2020.
Syver Grepstad
Det er ikke gjort i en håndvending.
– Problemet er at rederen sitter i Hellas, rederiet på Marshall Islands og båten er registrert i Panama. Det hadde vært enklere dersom dette hadde vært en norsk båt med et norsk rederi og eier. Jeg er redd for at dette vil ta lang tid, sier ITF-inspektør Syver Grepstad.
Hans jobb er blant annet å kontrollere at sjøfolk på internasjonale skip som kommer til Norge har ordentlige lønns- og arbeidsvilkår.
Skryter av annet verft
Også ved Myklebust Verft på Gursken var det chartret en slepebåt uten ITF-avtale. Den ble det imidlertid ikke tatt arrest i.
– Myklebust tok affære umiddelbart, og heretter vil de ha krav om ITF-avtale på alle skip de chartrer, forteller ITF-koordinator Angelica Gjestrum til Magasinet for fagorganiserte.
Nå håper hun at flere kan gjøre som Myklebust-verftet.
– Utfordringen med disse båtene er at de har veldig kort liggetid i land. Hvis de ikke trenger forsyninger eller skal ha mannskapsskiftet, så trenger de ikke gå til land i det hele tatt. Dermed blir det veldig vanskelig for ITF-inspektørene å komme om bord for å sjekke forholdene. Derfor er vi avhengig av at tillitsvalgte på verftene legger press på verftene slik at de stiller krav om tariffavtale med ITF på de båtene som blir chartret. Det er mye sosial dumping på dette området, men med ITF-avtale er sjøfolkene langt bedre sikret, sier hun.
(Saken fortsetter under bildet)
VIL MØTE ITF: – Vi går mer enn gjerne i dialog med ITF om hvordan vi best kan angripe dette, så det er bare å komme med en invitasjon til et møte, sier forbundssekretær Kine Asper Vistnes i Fellesforbundet.
Sissel M. Rasmussen
Fellesforbundet vil ha ITF-dialog
Forbundssekretær Kine Asper Vistnes i Fellesforbundet, sier det er stor oppmerksomhet blant tillitsvalgte ute i bedriftene om at også underleverandørene skal ha ting på stell.
– Bedriftene som har tariffavtale skal gå i front og velge de riktige underleverandørene. Det ansvaret må bedriftene ta, og det må våre tillitsvalgte passe på at de gjør, men jeg kjenner ikke til at vi har hatt oppe problematikken rundt ITF-avtaler på skip i bransjesammenheng for tillitsvalgte fra industrien i Fellesforbundet, sier hun.
Det er imidlertid en kunnskap hun mener det er viktig å tilegne seg.
– Vi går mer enn gjerne i dialog med ITF om hvordan vi best kan angripe dette, så det er bare å komme med en invitasjon til et møte, avslutter Kine Asper Vistnes.
• Rederiet saksøkte Sjømannsorganisasjonene for fem millioner. Tapte på alle punkter
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.