Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Byggebransjens Uropatrulje i Trondheim har ikke fått medhold fra Sivilombudsmannen med kravet om å få vite lønna til underbetalte arbeidere.

Nå må arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) svare på spørsmål fra Senterpartiets Per Olaf Lundteigen.

Sladder løpnnsopplysninger

Før jul skrev FriFagbevegelse om Vidar Sagmyr i Uropatruljen i Trondheim som hadde klaget Arbeidstilsynets praksis inn for Sivilombudsmannen. Hvis Sagmyr får mistanke om at det foregår sosial dumping, ber han om innsyn i dokumenter fra Arbeidstilsynet for å se om de har avdekket ulovlige forhold. Som regel får han innsyn i hele saken inkludert personopplysninger på de personene som er ansatt i firmaet, men ikke i lønnsopplysningene.

Offentleglova og rettleieren til lova slår fast at lønnsopplysninger ikke er et privat forhold som har krav på hemmelighold så lenge lønna er fra det offentlige eller følger allmennkjente tariffer. Men hvis lønna avviker fra tariffen er det et personlig forhold som ikke skal være offentlig. Arbeidstilsynet viste til dette da de besvarte klagen fra Sagmyr, og Sivilombudsmannen svarte at dette var rett fortolkning av loven.

Les hele saken: Vidar etterforsker sosial dumping, men Arbeidstilsynet hemmeligholder lønna for dem som blir underbetalt

Personlig forhold

I praksis betyr det at så lenge en bedrift betaler etter lønnstariffen er det offentlig, men bedrifter som betaler under dette, driver med sosial dumping, får ikke sine lønnsbetingelser offentliggjort.

– Det kan ikke være sånn at lønna til underbetalte arbeidere er et personlig forhold som ikke offentlighet skal få greie på, sier Sagmyr. Og han stiller også spørsmålet om hvem er det offentleglova skal beskytte?

Senterpartiets arbeidspolitiske talsperson, Per Olaf Lundteigen, har tatt fatt i problemstillinga. Han har sendt et skriftlig spørsmål til arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen. I spørsmålet ber han statsråden instruere Arbeidstilsynet om å endre praksis slik at lønnsopplysninger i fag som har allmenngjort tariffavtale fremkommer.

I begrunnelsen viser Lundteigen til Sivilombudsmannens svar til. Sivilombudsmannen skriver lønna «kan oppgis dersom navn og personalia utelates».

Mye lest: Mannskapet hadde ikke fått lønn på seks måneder - likevel fikk båten oppdrag i Norge

Trenger ikke navn

– Det er et svært stort problem for Arbeidstilsynet å kontrollere om allmenngjorte tariffavtaler blir fulgt i praksis. Derfor må Arbeidstilsynet ha hjelp fra andre firmaer og fagforeninger for å kunne skape en kultur hvor det blir slutt på underbetaling, sier Lundteigen til FriFagbevegelse.

Han mener derfor at Arbeidstilsynet må kunne gi for eksempel Uropatruljen bevis for at det i et firma, ikke betales den lønna som de skal.

– Uropatruljen trenger ikke navnet på vedkommende arbeidstaker, men de bør få vite tittel og lønn for å kunne se om tariffavtalen blir fulgt. Det er det jeg har stilt spørsmål om, og krevd at statsråden gjør noe med, sier Lundteigen.

Denne skaper debatt: Østfold-regionen er så attraktivt for kriminelle aktører, at det haster med å få på plass et tilsyn

Til etterretning

Arbeidstilsynet tar Sivilombudsmannens svar til etterretning, og oppfatter at de har fått støtte for sin lovoppfatning.

– Men hadde det ikke gått an å sladde navnet og gitt ut bare lønnsopplysninger?

– Det som er problematisk med det, er at hvis det er små bedrifter hadde det like fullt vært mulig å identifisere hvilken person det er som får hvilken lønn. Det er ikke lov, svarer seksjonsleder i Arbeidstilsynets svartjeneste Vigleik M. Aas til FriFagbevegelse. Det er svartjenesten som besvarer alle innsynsforespørsler som kommer til Arbeidstilsynet.

Hvis Arbeidstilsynet fører tilsyn i bransjer med allmenngjort lønn, lovbestemt minstelønn, vil det komme fram av tilsynsrapportene at bedriften betaler for lite.

Aas peker også på et annet problem knyttet til å sladde navnet, er hvis en annen ber om innsyn i de samme dokumentene så vil navnet være åpent, og det vil være mulig å koble navn og lønn.