Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Arbeidstilsynet får nå kraftig kritikk for at etaten ikke vil levere ut en oversikt over lønna til arbeidere som blir utsatt for sosial dumping.

Leder Vidar Sagmyr i Byggebransjens Uropatrulje i Trondheim har bedt om innsyn i saker der man mistenker underbetaling av arbeidere, men lønna er sladdet i dokumentene.

Nå sender Sagmyr en klage til Sivilombudsmannen på Arbeidstilsynets praksis med å sladde lønnsopplysninger. Målet hans er å få innsyn i hvor lite de useriøse selskapene faktisk betaler til sine ansatte.

Lønnslipper

En av Arbeidstilsynets oppgaver er å kontrollere at arbeidstakere får den lovbestemte minstelønna, allmenngjort lønn. Ved disse kontrollene mottar tilsynet lønnslipper fra firmaene som de kontrollerer. Men når Sagmyr ber om å få innsyn i disse sakene, er opplysninger om lønna sladdet. Navn og personopplysninger leveres usladdet, men arbeidstakerens lønn blir ikke gjort tilgjengelig for Uropatruljen.

Fikk bare en sladdet versjon

Byggebransjens Uropatrulje er et samarbeidsprosjekt mellom fagbevegelsen og arbeidsgivere. Patruljen har som oppgave å sjekke at byggebransjen i Trøndelag er en seriøs bransje. De følger med på useriøse aktører i byggebransjen, og sjekker tips de får inn. Uropatruljen er også en av de viktigste tipserne til a-krimsentere i Trondheim.

På slutten av 2019 hadde Sagmyr fra Uropatruljen blitt oppmerksom på et tømrerfirma, Deske tømrertjenester fra Frosta i Trøndelag. Firmaet brukte polske tømrere til å utføre snekkerarbeid i Trøndelag og på Møre. I mai 2019 gjennomførte Arbeidstilsynet et tilsyn med bedriften og fikk blant annet utlevert timelister og lønnsslipper for de ansatte. Da Sagmyr ba om innsyn i dette, fikk han utlevert en sladdet versjon av disse dokumentene. Det som var sladdet var lønnsopplysningene.

Hemmeligholder sosial dumping

– Denne saken er en av flere saker som er sladdet på samme måte, sier Sagmyr.

I byggebransjen hvor tariffavtalen er allmenngjort er det ulovlig å betale under tariffen. Så det som skjer, er at Arbeidstilsynet hemmeligholder at det betales ulovlig lav lønn fordi de anser det som et personlig forhold.

Det er offentleglova som regulerer hva det skal gis innsyn i, og hva som er taushetsbelagt. Justisdepartementet har gitt ute en egen rettleder til denne loven. Her står det at ikke alle lønnsopplysninger er personlige forhold som er underlagt taushetsplikt: «Heller ikkje ordinære opplysningar om løn og inntekt som går fram av offentlege skattelister eller følgjer offentleg kjende tariffsatsar eller standardløner elles for den aktuelle profesjonen, er å rekne som personlege tilhøve, og slike opplysningar er såleis ikkje underlagde teieplikt.»

Lovlig lønnsnivå

– Med andre ord er lønna til de som får allmenngjort lønn, offentlig. Mens lønna til de som ikke får det, de som er underbetalt, skal hemmeligholdes, sier Sagmyr. Han finner dette svært urimelig.

– Arbeidstilsynet argumentere med at lønna er noens personlige forhold. Hvis det er det, kunne en løst det ved bare å sladde navn og personopplysningene. Da kunne vi sett om lønnsnivået i bedriften er lovlig, eller om de driver med sosial dumping, forklarer Sagmyr.

I klagen viser også Sagmyr til rettledningens drøfting av hva som er personlige forhold. I rettlederen står det at taushetsplikten gjelder for «opplysningar som det med god grunn er vanleg å ynskje å halde for seg sjølv».

Sagmyr spør om lønnsopplysninger for en underbetalt bygningsarbeider er opplysninger «som det med god grunn er vanleg å ynskje å halde for seg sjølv»?

«Eller er det slik at en underbetalt bygningsarbeider er interessert i at flere får vite om lønnsforholdene i virksomheten slik at vedkommende kan få hjelp til å gjøre noe med underbetalingen? De fleste ønsker vel høyere lønn», skriver han i brevet.

Arbeidsmiljøloven er en vernelov

Selv om det er mulig å drøfte om lønninger under allmenngjort lønn er taushetsbelagte opplysninger, understreker Uropatruljen i klagen at han ikke trenger å vite hvilken person som mottar lønnen, men om lønna som betales er innenfor regelverket.

Han avslutter med å peke på at arbeidsmiljøloven er en vernelov for å beskytte arbeidstakere. Tilsynet verner ikke arbeidstakerne, når den hindrer åpenhet om lønna, mener Sagmyr.

Arbeidstilsynet vil ikke kommentere saken siden den er til behandling hos Sivilombudsmannen.

Stortinget har oppnevnt Sivilombudsmannen for å ta vare på den enkeltes rettigheter i møte med forvaltningen. Her kan en henvende seg hvis en føler seg urimelig behandlet av en offentlig etat eller myndighet. Tidligere justisminister Hanne Harlem innehar embetet i dag.