Merete Holtan Garte

merete.holtan.garte@lomedia.no

– Dette har jeg kjempet for i flere år, sider Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard.

Han er svært glad for at Arbeids – og sosialdepartementet nå foreslår å gjøre allmenngjøringsloven gjeldende på øygruppa, sammen med ferieloven.

Forslaget er sendt ut på høring med frist 18. mars, og Albrigtsen har god tro på at det går gjennom i Stortinget. Han opplever at det en bred politisk oppslutning om forslaget, og synes det er på høy tid å få allmenngjort lønns – og arbeidsvilkår for arbeidstakere i utsatte bransjer på Svalbard.

Blant de utsatte bransjene er renhold, hvor arbeidstakerne er organisert i Norsk Arbeidsmandsforbund.

– Vi ser at arbeidskraft blir utnytta på Svalbard, spesielt den utenlandske. Nordmenn gidder ikke godta dårlig lønn og arbeidsvilkår, mens folk fra andre land gjerne gjør hva som helst for å få en jobb, sier Svein Jonny Albrigtsen.

Les også: Kullkraftverket på Svalbard legges ned

Ikke samme lovverk på Svalbard

Mange tror kanskje at Svalbard har det samme lovverket som Norge, men slik er det ikke. I Svalbardlovens § 2 slås det fast at norsk privat –, straffe – og prosessrett i sin helhet gjelder på Svalbard dersom ikke annet er uttrykkelig bestemt. All øvrig lovgivning gjelder bare når den eksplisitt er gjort gjeldende for øygruppa.

Allmenngjøringsloven er en av de lovene som så langt ikke gjelder på Svalbard. Det er flere årsaker til det, men la oss først se på hva loven innebærer for arbeidstakere og bedrifter. Formålet er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns – og arbeidsvilkår på lik linje med norske arbeidstakere, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet.

Hva er mekanismene som sørger for at dette skjer?

Les mer om Svalbard: Norge har styrt Svalbard i 100 år, øygruppa der ingen fødes eller begraves

Renhold er allmenngjort i Norge

I Norge blir arbeidsgiver – og arbeidstakerorganisasjonene enige om lønn og arbeidsvilkår i de ulike bransjene ved tariffoppgjør. Det betyr at du som ansatt i en bedrift med tariffavtale, vil få minst den lønna og de vilkårene som er framforhandlet for din bransje. Men hva om du er ansatt i en bedrift som ikke har tariffavtale? Mange utenlandske arbeidstakere er i en slik situasjon, og står i fare for å bli utnyttet av arbeidsgiver. Og det er her allmenngjøringsloven kommer inn.

Loven gir adgang til at den såkalte Tariffnemda – etter begjæring fra en arbeidsgiver – eller arbeidstakerorganisasjon – kan vedta en forskrift som allmenngjør et tariffområde. Det betyr at minstelønn og noen av vilkårene i denne avtalen blir lovbestemt, og dermed gjelder for alle arbeidstakere innenfor dette området, uansett om de har tariffavtale eller ikke.

I Norge er renhold en av ni overenskomster hvor tariffavtalen er allmenngjort. Det betyr for eksempel at en renholder som jobber i en bedrift uten tariffavtale og blir dårligere betalt enn minstelønna framforhandlet i av NHO Service og Handel og Norsk Arbeidsmandsforbund i forrige lønnsoppgjør, vil kunne gå til arbeidsgiver og kreve å få lønn etter tariff, fordi loven sier at alle renholdere skal ha det.

Det er en mulighet en renholder på Svalbard i dag ikke har adgang til.

Les mer: Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

Gruvedrift har dominert

I tillegg til å lede LO Svalbard er Svein Jonny Albrigtsen ansatt i kullselskapet Store Norske, og er en av få gjenværende arbeidere i Gruve 7, som leverer kull til kraftverket i Longyearbyen.

Kulldriften har nemlig dominert næringslivet på øygruppa i så stor grad at allmenngjøring av lønn – og arbeidsvilkår ikke har vært en tvingende nødvendighet.

– I Store Norske har arbeidsforholdene vært ordnede, slår Albrigtsen fast.

Det samme slår Arbeids – og sosialdepartementet fast i høringsnotatet som følger med forslaget om å gjøre allmenngjøringsloven gjeldende. Departementet skriver at allmenngjøringsloven trådte i kraft i januar 1994: «På den tiden loven ble innført var de fleste arbeidstakerne på Svalbard knyttet til gruvedriften eller ansatt i offentlige virksomheter og dermed dekket av tariffavtaler, og det ble neppe ansett nødvendig å gjøre loven gjeldende for øygruppen.»

Les også: Ronald trodde at han skulle dø i gruva på Svalbard: – Jeg ble ikke redd. Jeg konstaterte bare at det var slutt

Mer ad hoc – og sesongbasert arbeidsliv

Men de siste årene har et mer differensiert næringsliv overtatt på Svalbard, og både Sysselmannen og Arbeidstilsynet fått flere tips om arbeidsforhold som ikke er som de skal være. Det går fram av høringsnotatet fra Arbeids – og sosialdepartementet.

I notatet heter det at «antall sysselsatte innenfor reiseliv, kultur, forskning og bygg har økt, og det er et betydelig større innslag av utenlandsk arbeidskraft. Arbeidslivet preges av mange ad hoc – og sesongbaserte virksomheter. Både Sysselmannen og Arbeidstilsynet har uttrykt bekymring for utviklingen.»

Departementet slår fast at næringslivet på Svalbard nå møter de samme utfordringene som på fastlandet, og mener det er behov for tiltak for å sikre et seriøst og velfungerende næringsliv også på øygruppa.

Det påpekes også at flere av de ni allmenngjorte bransjene på fastlandet i dag er til stede på Svalbard. «Det er særlig stor aktivitet innenfor byggevirksomheten, hotell – og restaurantbransjen og renholdsbransjen» skriver Arbeids – og sosialdepartementet.

Kommentar: Striden om Svalbard

– Et godt verktøy

Renhold nevnes altså spesielt, og Svein Jonny Albrigtsen har kjennskap til problematikken.

– Det er mange thailendere og filippinere innenfor renhold på Svalbard. Særlig siste gruppe er vanskelig å få kontakt med, sier han.

Lederen av LO Svalbard får samlet sett så mange henvendelser fra utenlandske arbeidstakere i lønnstrøbbel at han slår fast at en allmenngjøring av visse bransjer er helt nødvendig på Svalbard.

Særlig nevner han bygg og renhold.

– Det er ingen tvil om at det i flere år er foregått sosial dumping på Svalbard, og allmenngjøringsloven gir oss et godt verktøy for å bekjempe dette. Loven vil bety mye for den enkelte arbeidstaker, men også for bransjene som helhet, fordi det sikrer bedriftene mer like konkurransevilkår, sier Svein Jonny Albrigtsen.

Mye lest: Sjefen ble forelsket i Kathrine. Hun avviste ham og ble sagt opp

Må kunne dokumentere sosial dumping

Albrigtsen tror regjeringens forslag vil bli vedtatt av Stortinget, og at allmenngjøringsloven vil gjelde på Svalbard i løpet av 2021. Det betyr ikke at renholdere på øygruppa automatisk får adgang til tariffestede lønns – og arbeidsvilkår.

Arbeids – og sosialdepartementet presiserer nemlig i sitt forslag at de ni allmenngjorte områdene på fastlandet i Norge ikke automatisk vil gjelde på Svalbard, selv om allmenngjøringsloven blir gjort gjeldende der. Det må komme egne krav om allmenngjøring av bransjene på Svalbard.

Det innebærer at Tariffnemda må motta en begjæring fra en arbeidsgiver – eller arbeidstakerorganisasjon om at det aktuelle tariffområdet bør bli allmenngjort. Og det kreves dokumentasjon på at det er nødvendig.

Med andre ord må Arbeidsmandsforbundet kunne dokumentere at utenlandske renholdere på Svalbard får lønn og vilkår under tariff på Svalbard for å kunne be om at renholdsbransjen der blir allmenngjort, og sende en begjæring – via LO – til Tariffnemda om å utvide virkeområdet til forskriften til også å gjelde på Svalbard.

Partimåling: Bunnotering for Ap: – Utrolig hvordan partiet sliter, sier valgforsker

Arbeidsmandsforbundet støtter forslaget

Leder i Arbeidsmandsforbundet, Anita Johansen, har selv jobbet i Store Norske på Svalbard, og har som forbundsleder fremdeles kontakt med fagbevegelsen der.

– Fagbevegelsen på Svalbard forteller om utstrakt bruk av sosial dumping. Vi støtter derfor forslaget om allmenngjøring på Svalbard aktivt – det er et virkemiddel for å unngå sosial dumping, sier Johansen.

– Betyr det at forbundet vil be Tariffnemda om å allmenngjøre renhold også på Svalbard, hvis loven blir gjort gjeldende der?

– Ja, det vil være naturlig å søke om det.

Mye lest: Monica har snart vært permittert ett år: – Det er tøft. Bare å stå opp om morran og vite at ingen har behov for deg

Vil gripe minst mulig inn i lønnsdannelsen

Det er flere årsaker til at arbeidet med å allmenngjøre bransjer må gjøres på nytt hvis virkeområdet for loven utvides, forklarer Arbeids – og sosialdepartementet.

For det første, ligger det et prinsipp i bunnen om at allmenngjøring av lønn skal brukes i minst mulig utstrekning fordi et vedtak om allmenngjøring bryter inn i lønnsdannelsen og partssamarbeidet i norsk arbeidsliv – det er i utgangspunktet arbeidsgiver – og arbeidstakerorganisasjonene som skal forhandle fram lønn og vilkår.

For eksempel gjaldt allmennforskriften for byggebransjen i første omgang bare for Oslo, deretter Hordaland og til slutt hele Norge. Utgangspunktet var å begrense omfanget til det geografisk nødvendige.

Sånn sett er det også unødvendig at alle ni allmenngjøringsforskrifter automatisk skal gjelde på Svalbard. For eksempel har skips – og verftsindustrien, som er allmenngjort i Norge, ingen virksomhet på den arktiske øygruppa.

En siste begrunnelse for at forskriftsarbeidet må gjøres på nytt, ifølge Arbeids – og sosialdepartementet, er prinsippet om at det er Tariffnemda som skal avgjøre hvilke områder som skal allmenngjøres. Det er i sin tid bestemt at denne oppgaven er satt til den partssammensatte nemnda, og skal ligge utenfor regjeringens – herunder Arbeids – og sosialdepartementets – myndighet.