JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Vlantana vil selv ikke innrømme at det finnes noen kobling til firmaet D4DXpress. Men de har ikke klart å fjerne alle spor på lastebilene. Her er kontrasten økt noe på bildet for å fremheve logoen som tidligere sto over frontruten på trekkvognen fra D4DXpress.

Vlantana vil selv ikke innrømme at det finnes noen kobling til firmaet D4DXpress. Men de har ikke klart å fjerne alle spor på lastebilene. Her er kontrasten økt noe på bildet for å fremheve logoen som tidligere sto over frontruten på trekkvognen fra D4DXpress.

Stein inge Stølen

Vlantana Norge:

52 underbetalte sjåfører krever millioner i erstatning fra tidligere arbeidsgiver. Nå er selskapet tilbake i Norge under nytt navn

Mens 52 sjåfører venter på en avgjørelse i millionsøksmålet de har tatt ut mot sin tidligere arbeidsgiver, Vlantana Norge, er mange av lastebilene tilbake i Norge.



31.05.2021
07:00
01.06.2021 12:37

stein.inge.stolen@lomedia.no

– Hvis jeg intetanende hadde kjøpt transporttjenester hos dette selskapet for så å finne ut at det egentlig var Vlantana, hadde jeg blitt forbanna, sier Geir A. Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF), til FriFagbevegelse.

Attraktivt for lavprisekspresser

Han mener dokumentasjonen som nå har kommet fram, indikerer at Vlantana nok en gang forsøker seg i det norske markedet.

– Det er vel som ventet og slik sett ikke overraskende. Norge er dessverre et attraktivt marked for lavprisekspresser fra Øst-Europa.

I 2019 gjennomførte flere kontrolletater en samordnet aksjon mot Vlantana Norge, som på den tiden var et av landets aller største transportselskaper.

Både Statens vegvesen, Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politiet og uavhengige revisjoner utført av oppdragsgivere kom til samme konklusjon:

Det har foregått systematisk manipulasjon av timelister og vesentlig underbetaling av sjåfører som har vært ansatt i bedriften. Foreløpige anslag tyder på en årlig gevinst på mellom 28 og 39 millioner kroner som følge av lovbruddene.

Les også: Regjeringen vil slå hardere ned på ulovlig transport i Norge. Slik reagerer Fellesforbundet

Venter på dommen i sivil sak

To nedslående tilsynsrapporter og påfølgende politianmeldelser fra tre forskjellige instanser skapte massiv kundeflukt, som igjen medførte at Vlantana Norge slo seg konkurs vinteren 2020.

Da hadde de allerede mottatt prosessvarsel på vegne av 52 tidligere ansatte, som krever til sammen 16 millioner kroner i erstatning.

Rettssaken strakte seg over 28 dager denne vinteren og kastet lys over behandlingen sjåførene har vært utsatt for. Kjennelsen er ventet å komme i begynnelsen av juni.

Saken fortsetter under bildet.

Transportselskapet Vlantana satser nok en gang på regionaltransport i Norge, denne gangen under navnet D4DXpress.

Transportselskapet Vlantana satser nok en gang på regionaltransport i Norge, denne gangen under navnet D4DXpress.

Stein Inge Stølen

Konkurs og navnebytte

Omtrent samtidig som Vlantana Norge slo seg konkurs, skjedde det en annen interessant endring i Vlantana-konsernet.

To underselskaper av Vlantana UAB i Litauen, Vlantana Transport og Vlantana Spedition, byttet navn. Det første heter i dag VAS Transport og har foreløpig liten aktivitet i Norge. Det andre har byttet navn til D4DXpress. Og her er det litt av hvert på gang.

På terminaler og døgnhvileplasser begynner nemlig trailere med logoen til D4DXpress å dukke opp i stadig større antall. Koblingen til Vlantana er heller ikke vanskelig å finne når du tar kjøretøyene nærmere i øyesyn:

Avtrykk etter de gamle logoene er fortsatt synlige over frontruta på enkelte av lastebilene. Noen av de ansatte går også med Vlantana-merkede klær. Likevel forteller selskapets nettsted D4dxpress.com ingenting om koblingen til det kontroversielle moderkonsernet.

Aktuelt: MDG har vedtatt ultimatum: Nekter å støtte en regjering som fortsetter å lete etter olje

Saken fortsetter under bildet.

På litauiske bedriftssøkesider er Giedrius Bindza oppgitt som direktør i D4DXpress. Men på LinkedIn står han oppført som direktør for Vlantanas regnskapsavdeling.

På litauiske bedriftssøkesider er Giedrius Bindza oppgitt som direktør i D4DXpress. Men på LinkedIn står han oppført som direktør for Vlantanas regnskapsavdeling.

Skjermdump fra nettsider

Samme slagord og telefonnummer

Listen over avslørende detaljer er lang:

D4DXpress benytter slagordet «Dedicated for delivery» – ikke helt ulikt Vlantanas slagord «Dedicated to deliver».

Personen som er oppført som direktør for D4DXpress på litauiske bedriftssøkesider, dukker også opp på LinkedIn som direktør for Vlantanas regnskapsavdeling.

Og nummeret som er oppgitt til å være pressetelefonen til D4DXpress, er også oppført på Vlantanas nettsider under selskapets PR-avdeling.

Saken fortsetter under bildet.

Det skorter ikke på likhetstrekk mellom D4DXpress' og Vlantanas nettsider.

Det skorter ikke på likhetstrekk mellom D4DXpress' og Vlantanas nettsider.

Skjermdump fra nettsider

Klare koblinger til Vlantanas direktør

Og som ikke det var nok: Utenlandske selskaper som tilbyr tjenester i Norge, må registrere seg som et norskregistrert utenlandsk selskap (NUF) for å betale moms.

Kontaktpersonen på NUF-et til D4DXpress er Tomas Stonys, administrerende direktør for Vlantana i Litauen. Her er det altså liten tvil: D4DXpress er gode, gamle Vlantana i ny innpakning.

Til tross for gjentatte forsøk over flere dager, er det ingen som svarer på pressetelefonen oppgitt på D4DXpress' nettsider. Men på kundeservicetelefonen svarer en person som identifiserer seg som «Marius».

Han oppgir at han ikke kjenner til noen kobling mellom Vlantana og D4DXpress. Han forteller videre at hans eneste jobb er å ta imot transportforespørsler. Når det stilles flere spørsmål, legger han på røret.

Saken fortsetter under bildet.

NLF-direktør Geir A. Mo setter spørsmålstegn ved motivene bak når et selskap bevisst prøver å skjule koblingene til moderkonsernet.

NLF-direktør Geir A. Mo setter spørsmålstegn ved motivene bak når et selskap bevisst prøver å skjule koblingene til moderkonsernet.

Norges Lastebileier-Forbund (NLF)

– Best tjent med åpenhet

NLF-direktøren tenker sitt om dette.

– Åpenhet er alltid bra, og jeg tenker at Vlantana, forutsatt at det er de som står bak dette selskapet, er best tjent med å være åpen og ærlig om det. Det motsatte indikerer jo at de har noe å skjule. Og det har de vel ikke?

I tidsrommet desember 2019 og fram til konkursen i mars 2020 ble det flyttet et stort antall lastebiler fra Vlantana Norges base på Gardermoen til moderselskapets base i Klaipeda, Litauen. Våre bilder kan tyde på at det er disse som nå kommer tilbake på norske veier, omregistrert på litauiske vognkort.

Redaksjonen har i tillegg til å kontakte D4DXpress direkte, også gjort flere henvendelser til Vlantanas PR-avdeling, men har så langt ikke mottatt svar.

Bakgrunn: EU har avgjort framtida til europeiske lastebilsjåfører: – En seier for fagbevegelsen

Vlantana Norge ble gjenstand for politietterforskning januar 2020 etter å ha blitt anmeldt som følge av funn gjort ved et samordnet tilsyn utført av Statens vegvesen, Arbeidstilsynet og Skatteetaten våren og sommeren 2019.

Her er noen av funnene:

Etatene mener det er sannsynlig at sjåførene som har vært ansatt i selskapet har gjennomgående mottatt for lav lønn.

Underbetalingen antas å ha vært gjennomført ved bruk av fiktive timelister.

Politiet mener selskapet bevisst har tilbakeholdt og destruert bevismateriale.

Det er estimert at Vlantana Norge har hatt en gevinst på mellom 28 og 39 millioner kroner som følge av lønnstyveriet.

Det er gjort beslag i store verdier i sammenheng med den pågående politietterforskningen.

Lønnstyveriet omfatter mange hundre sjåfører som har vært ansatt i bedriften gjennom årenes løp.

52 tidligere ansatte har tatt ut sivilt søksmål mot Vlantana Norge. Rettssaken gikk i Øvre Romerike tingrett over en periode på to måneder vinteren 2021. De krever til sammen 16,3 millioner kroner i erstatning som følge av systematisk underbetaling over flere år. Saksøkerne er i all hovedsak litauiske statsborgere. Kjennelsen er ventet å komme i begynnelsen av juni.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
31.05.2021
07:00
01.06.2021 12:37



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne fikk beskjeden: «Får du jobb i Oslo, må du aldri finne på å slutte»

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Tri Nguyen Dinh

Hanne er permittert for tredje gang på to år. – Jeg har 2000 kroner igjen å leve for

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Tonje Paulsen Solem

De ansatte har ventet på avgjørelsen i fire måneder: På tirsdag får de svar

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

Håvard Sæbø

Bedrifter har fått femdoblet strømregningen: Dette mener Norsk Industri-sjefen vi må gjøre nå

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

Frilanser

Svensk riksdagspolitiker mener Sverige bør skamme seg over Postnord-skandalen i Norge

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten

Håvard Sæbø

Klubbleder Lars Olav saksøker Tine: – Oppfølginga gjorde meg syk