Styreleder og tidligere daglig leder i Vlantana Norge, Vladas Stoncius Junior (til høyre i bildet), holdes personlig ansvarlig for erstatningen til sjåførene. Han må også betale saksomkostninger på over 6,7 millioner kroner. Her sammen med grunnlegger Vladas Stoncius Senior (til venstre) og Tomas Stonys, direktør i Vlantana UAB (i midten). Bildet er tatt under et pressemøte i Vlantana Norges lokaler på Gardermoen i november 2019.
Stein Inge Stølen
Historisk dom i sivilt søksmål mot Vlantana Norge:
52 lastebilsjåfører får rekorderstatning, styreleder holdes personlig ansvarlig
Tidligere ansatte i Vlantana Norge har fått medhold i sitt erstatningskrav mot selskapet og styreleder Vladas Stoncius Junior.
stein.inge.stolen@lomedia.no
Sistnevnte er dømt til å betale over 20 millioner kroner, som følge av å ha systematisk underbetalt flere hundre sjåfører.
– Det var viktig for sjåførene å fremme krav mot selskapets styreleder Vladas Stoncius Junior personlig fordi selskapet var konkurs, og fordi det ikke er nok midler i konkursboet. Sjåførene er veldig fornøyde med å ha vunnet fram med sine lønnskrav, forteller advokat Lina K. Smorr i Andersen & Bache-Wiig til FriFagbevegelse.
Hun har representert 52 østeuropeiske yrkessjåfører, som mener seg systematisk underbetalt og har fremmet erstatningskrav mot sin tidligere arbeidsgiver Vlantana Norge. Selskapet er videre politianmeldt av tre forskjellige instanser. Statens vegvesen estimerer gevinsten fra lønnstyveriet de mener å ha foregått til å være i størrelsesorden 28–39 millioner kroner årlig.
Vlantana Norge har i rettssaken argumentert at underbetalingen, bruk av doble timelister og manipulering av dokumentasjon som er sendt inn i tilsynssammenheng, har skjedd som følge av personlige feil og misforståelser. Denne forklaringen har ikke retten festet lit til.
Avsløring: Underrapportering av arbeidstid i transportnæringen. Arbeidstimer skjules som «pause»
Mye lest: IKEA renvasker dumping-anklaget transportbedrift
Advokat Lina K. Smorr (til høyre) har ført erstatningssaken på vegne av de 52 tidligere ansatte i Vlantana Norge, sammen med blant andre kollega Maria Theresia Thier (til venstre) i advokatbyrået Andersen & Bache-Wiig.
Stein Inge Stølen
Styreleder kan måtte dekke tapet
«Etter en samlet vurdering av sakens beviser, legger tingretten til grunn som sannsynlig at Vlantana Norge praktiserte et omfattende og arbeidskrevende system med løpende produksjon av fiktive timelister», fremgår det i dommen. Dette mener retten ble gjort for å kunne fremlegge fiktiv dokumentasjon på at de utbetalte lønn i tråd med gjeldende minstesats.
Retten har også funnet at styreleder og tidligere daglig leder i Vlantana Norge, Vladas Stoncius Junior, er personlig ansvarlig overfor saksøkerne for de økonomiske tap de har lidt som følge av systematisk underbetaling. Det betyr i praksis at Stoncius Junior selv kan måtte dekke 13,4 millioner kroner, som utgjør den delen av kravet selskapet ikke allerede har erkjent.
– Dommen er prinsipielt viktig, fordi den vil bidra til å rydde opp i lønnsforholdene i transportsektoren. Det sendes et klart signal om at styreleder og daglig leder risikerer et meget betydelig personlig erstatningsansvar dersom driften organiseres på en måte som er egnet til å omgå norske regler om minstelønn, forteller Smorr.
Mye delt: Langtransportsjåfør Anita (37) er på jobb 15 timer daglig: – Jobben går først, alltid
Her vitner en av de 52 sjåførene i Eidsvoll tingrett. Han forteller at de aldri fikk norsk minstelønn, men i stedet fikk en grunnlønn på rundt 80 euro dagen, uavhengig av arbeidsdagens lengde. Til venstre sitter saksøkernes advokater fra Andersen & Bache-Wiig. Til høyre sitter Vlantana Norges advokat og tidligere styremedlem, Sandra Latotinaite.
Stein Inge Stølen
Jobbet 11,5 timer, fikk betalt for 4,5
Det ble i retten vist til flere konkrete eksempler fra Vlantana Norges operative hverdag, deriblant fast containerkjøring for PostNord. Assisterende direktør for trafikk i PostNord, Tom Erik Enger, vitnet i rettssaken og forklarte at de leide og disponerte sjåfører og trekkvogner av Vlantana Norge, da for perioder på tolv timer av gangen. PostNord betalte Vlantana Norge for 11,5 arbeidstimer, fratrukket 30 minutters lovpålagt pause. Timelistene som sjåførene ble lønnet etter, viser at de slett ikke fikk betalt for denne tiden, men at de typisk ble godskrevet kun 4 timer og 30 minutter.
Tingretten har funnet det sannsynlig at 12-timersdager på ingen måte var unntaket, men snarere regelen, mens de egentlig bare fikk betaling for under halvparten av den reelle arbeidstiden. 4,5-timersdager gikk svært ofte igjen på de fiktive timelistene som retten mener ble produsert for å lure kontrolletatene.
Frifagbevegelse undersøkte - og fikk 600 svar: Seks av ti yrkessjåfører oppgir å ha ulovlig lange arbeidsdager
Utdrag fra saksøkernes påstand i rettssaken. Tingretten har funnet det overveiende sannsynlig at dette stemmer med de faktiske forholdene i Vlantana Norge.
Stein Inge Stølen
Må betale 6,7 millioner i saksomkostninger
I tillegg til erstatningssummen er styreleder Vladas Stoncius Junior også dømt til å personlig dekke saksomkostninger på over 6,7 millioner kroner. Totalt er Stoncius Junior dømt til å betale over 20 millioner kroner, et krav som forfaller to uker etter domsavsigelsen.
Sjåførene har i gjennomsnitt mottatt over 300 000 kroner hver i erstatning. Det største enkeltbeløpet er på nærmere 700 000 kroner.
Advokat Lina K. Smorr mener dommen vil bidra til å forhindre at utenlandske selskaper ødelegger sunn konkurranse i markedet ved å tilby kunstig lave priser som følge av ulovlig underbetaling.
– Jeg vet at saken følges internasjonalt og vil absolutt virke avskrekkende for andre utenlandske selskaper. Den kan også bidra til å endre hvordan andre store transportselskaper organiserer driften sin, avslutter hun.
FriFagbevegelse har bedt om kommentar fra Vlantana Norges advokat og tidligere styremedlem, Sandra Latotinaite. Det har så langt ikke lykkes redaksjonen å få svar.
Vlantana Norge ble gjenstand for politietterforskning januar 2020 etter å ha blitt anmeldt som følge av funn gjort ved et samordnet tilsyn utført av Statens vegvesen, Arbeidstilsynet og Skatteetaten våren og sommeren 2019.
Her er noen av funnene:
Etatene mener det er sannsynlig at sjåførene som har vært ansatt i selskapet har gjennomgående mottatt for lav lønn.
Underbetalingen antas å ha vært gjennomført ved bruk av fiktive timelister.
Politiet mener selskapet bevisst har tilbakeholdt og destruert bevismateriale.
Det er estimert at Vlantana Norge har hatt en gevinst på mellom 28 og 39 millioner kroner som følge av lønnstyveriet.
Det er gjort beslag i store verdier i sammenheng med den pågående politietterforskningen.
Lønnstyveriet omfatter mange hundre sjåfører som har vært ansatt i bedriften gjennom årenes løp.
52 tidligere ansatte tok ut sivilt søksmål mot Vlantana Norge. Rettssaken gikk i Øvre Romerike tingrett over en periode på to måneder vinteren 2021. De krevde til sammen 16,3 millioner kroner i erstatning som følge av systematisk underbetaling over flere år. Saksøkerne er i all hovedsak litauiske statsborgere.
Dommen er prinsipielt viktig, fordi den vil bidra til å rydde opp i lønnsforholdene i transportsektoren. Det sendes et klart signal om at styreleder og daglig leder risikerer et meget betydelig personlig erstatningsansvar dersom driften organiseres på en måte som er egnet til å omgå norske regler om minstelønn
Vlantana Norge ble gjenstand for politietterforskning januar 2020 etter å ha blitt anmeldt som følge av funn gjort ved et samordnet tilsyn utført av Statens vegvesen, Arbeidstilsynet og Skatteetaten våren og sommeren 2019.
Her er noen av funnene:
Etatene mener det er sannsynlig at sjåførene som har vært ansatt i selskapet har gjennomgående mottatt for lav lønn.
Underbetalingen antas å ha vært gjennomført ved bruk av fiktive timelister.
Politiet mener selskapet bevisst har tilbakeholdt og destruert bevismateriale.
Det er estimert at Vlantana Norge har hatt en gevinst på mellom 28 og 39 millioner kroner som følge av lønnstyveriet.
Det er gjort beslag i store verdier i sammenheng med den pågående politietterforskningen.
Lønnstyveriet omfatter mange hundre sjåfører som har vært ansatt i bedriften gjennom årenes løp.
52 tidligere ansatte tok ut sivilt søksmål mot Vlantana Norge. Rettssaken gikk i Øvre Romerike tingrett over en periode på to måneder vinteren 2021. De krevde til sammen 16,3 millioner kroner i erstatning som følge av systematisk underbetaling over flere år. Saksøkerne er i all hovedsak litauiske statsborgere.
Mest lest
Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har tidligere argumentert for at uføre skal ha rettigheter i en AFP-ordning. Det har vedtaket på Fellesforbundets landsmøte satt en stopper for.
Håvard Sæbø
Det blir ingen AFP-pensjon for uføre, slår Eggum fast
Tore Kristiansen / VG
Fersk måling: Nedtur for Høyre og Erna Solberg
Målet med møtet på Stortinget er å høre hva Teslas norske ledelse mener om et organisert arbeidsliv.
Nam Y. Huh / AP / NTB
Tesla Norge innkalles til hastemøte på Stortinget
Fra lønnsoppgjøret 2023. (Arkivbilde)
Tormod Ytrehus
De avgjorde din nye lønn. Se hva toppene i arbeidslivet tjener
På kaotiske dager med snø er det viktig å si ifra til arbeidsgiver hvis du ikke rekker fram i tide.
Ole Palmstrøm
Forsinka på jobb fordi det er snø? Dette er reglene
I august 2017 fjernet Forsvaret et tillegg som ansatte med undervisningsplikt hadde, kalt «skoletillegget». 10. mars 2023 vant offiserene over Forsvaret i lagmannsretten, noe som resulterte i utbetalinger på 100 millioner kroner.
Sebastian Christiansen / Forsvaret
Over 400 i Forsvaret får nå etterbetalt store summer
Nav skal fra 1. juli 2024 hjelpe mottakere av sosialhjelp med telefonregninga eller bussbillett hjem til familien.
Colourbox
Folk på sosialhjelp får mer. Se hva det betyr her
Jonas Gahr Støre og resten av Ap-ledelsen vil lytte til folket når de nå skal utvikle ny politikk.
Jan-Erik Østlie
Ap ber om hjelp. Nå kan du si din mening
Ole Palmstrøm
FHI-ansatte beholder jobben. – Nå kan jeg ta jul med senkede skuldre
Yara-direktør og president i NHO, Svein Tore Holsether, er suveren vinner på inntektstoppen blant arbeidsgivere og fagforeningsledere.
REUTERS/Victora Klesty
Sjekk inntekten til over 130 topper i arbeidslivet
Erlend Angelo
Catos epost diskutert i Høyesterett: – Helt uvirkelig at det havnet her
NY RAPPORT: Fagbladet har fått innsyn i en spørreundersøkelse som 221 av landets 260 Nav-kontorer har svart på.
Ørn E. Borgen / NTB
Regjeringen lovet et «rausere» Nav. Her er fasiten
Plutselig dukker ikke lønna opp som avtalt. Da er det greit å vite hvilke steg man må ta.
Colourbox
Seks råd til folk som ikke har fått lønna de har krav på
BESKYTTELSE: Ettersom Xofigo er en radioaktiv medisin, må den pakkes godt inn og fraktes trygt.
Espen Solli
Medisinen de lager her, skal redde pasienter over hele verden
FÅR DET VERRE: Arbeidsledige som blir sanksjonert får enda strammere økonomi, mener Nav-forskerne.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Strengere regler for arbeidsledige virket ikke etter hensikten
Brannpersonellet på Avinors flyplasser må vente på kommunalt brannvesen.
Anne Marthe Vestre Berge
Brannfolk får ikke redde passasjerer fra røykfylte fly: – Jeg frykter at liv skal gå tapt
– Dette med rus og alkohol er fortsatt tabulagt og oppleves av mange som noe privat, sier rådgiver i Akan kompetansesenter.
Sissel M. Rasmussen
Drikker du for mye med kollegaene dine?
Leder i Elektroarbeidernes fagforening i Trøndelag stoler mer på Fellesforbundet enn på LO.
Torgny Hasås
Uføre må være med i ny AFP, mener fagforeningsleder
Etter to år venter sjøfolk fortsatt på reglene som skal gi norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann.
Tri Nguyen Dinh
Intern strid i regjeringen kan hindre at sjøfolk får norsk lønn i norske farvann
FRYKTER REKRUTTERINGEN: Roy Omsland ved Skogmo VGS i Skien sier de kan gi all praktisk opplæring på skolen. Ulempen er at det blir vanskeligere for elevene å få læreplass etter skolen, siden elevene da ikke får vist hva de duger til mens de er utplassert i en bedrift.
Håvard Sæbø