52 lastebilsjåfører får rekorderstatning, styreleder holdes personlig ansvarlig

Sistnevnte er dømt til å betale over 20 millioner kroner, som følge av å ha systematisk underbetalt flere hundre sjåfører.

– Det var viktig for sjåførene å fremme krav mot selskapets styreleder Vladas Stoncius Junior personlig fordi selskapet var konkurs, og fordi det ikke er nok midler i konkursboet. Sjåførene er veldig fornøyde med å ha vunnet fram med sine lønnskrav, forteller advokat Lina K. Smorr i Andersen & Bache-Wiig til FriFagbevegelse.

Hun har representert 52 østeuropeiske yrkessjåfører, som mener seg systematisk underbetalt og har fremmet erstatningskrav mot sin tidligere arbeidsgiver Vlantana Norge. Selskapet er videre politianmeldt av tre forskjellige instanser. Statens vegvesen estimerer gevinsten fra lønnstyveriet de mener å ha foregått til å være i størrelsesorden 28–39 millioner kroner årlig.

Vlantana Norge har i rettssaken argumentert at underbetalingen, bruk av doble timelister og manipulering av dokumentasjon som er sendt inn i tilsynssammenheng, har skjedd som følge av personlige feil og misforståelser. Denne forklaringen har ikke retten festet lit til.

Avsløring: Underrapportering av arbeidstid i transportnæringen. Arbeidstimer skjules som «pause»

Mye lest: IKEA renvasker dumping-anklaget transportbedrift

Styreleder kan måtte dekke tapet

«Etter en samlet vurdering av sakens beviser, legger tingretten til grunn som sannsynlig at Vlantana Norge praktiserte et omfattende og arbeidskrevende system med løpende produksjon av fiktive timelister», fremgår det i dommen. Dette mener retten ble gjort for å kunne fremlegge fiktiv dokumentasjon på at de utbetalte lønn i tråd med gjeldende minstesats.

Retten har også funnet at styreleder og tidligere daglig leder i Vlantana Norge, Vladas Stoncius Junior, er personlig ansvarlig overfor saksøkerne for de økonomiske tap de har lidt som følge av systematisk underbetaling. Det betyr i praksis at Stoncius Junior selv kan måtte dekke 13,4 millioner kroner, som utgjør den delen av kravet selskapet ikke allerede har erkjent.

– Dommen er prinsipielt viktig, fordi den vil bidra til å rydde opp i lønnsforholdene i transportsektoren. Det sendes et klart signal om at styreleder og daglig leder risikerer et meget betydelig personlig erstatningsansvar dersom driften organiseres på en måte som er egnet til å omgå norske regler om minstelønn, forteller Smorr.

Mye delt: Langtransportsjåfør Anita (37) er på jobb 15 timer daglig: – Jobben går først, alltid

Jobbet 11,5 timer, fikk betalt for 4,5

Det ble i retten vist til flere konkrete eksempler fra Vlantana Norges operative hverdag, deriblant fast containerkjøring for PostNord. Assisterende direktør for trafikk i PostNord, Tom Erik Enger, vitnet i rettssaken og forklarte at de leide og disponerte sjåfører og trekkvogner av Vlantana Norge, da for perioder på tolv timer av gangen. PostNord betalte Vlantana Norge for 11,5 arbeidstimer, fratrukket 30 minutters lovpålagt pause. Timelistene som sjåførene ble lønnet etter, viser at de slett ikke fikk betalt for denne tiden, men at de typisk ble godskrevet kun 4 timer og 30 minutter.

Tingretten har funnet det sannsynlig at 12-timersdager på ingen måte var unntaket, men snarere regelen, mens de egentlig bare fikk betaling for under halvparten av den reelle arbeidstiden. 4,5-timersdager gikk svært ofte igjen på de fiktive timelistene som retten mener ble produsert for å lure kontrolletatene.

Frifagbevegelse undersøkte - og fikk 600 svar: Seks av ti yrkessjåfører oppgir å ha ulovlig lange arbeidsdager

Må betale 6,7 millioner i saksomkostninger

I tillegg til erstatningssummen er styreleder Vladas Stoncius Junior også dømt til å personlig dekke saksomkostninger på over 6,7 millioner kroner. Totalt er Stoncius Junior dømt til å betale over 20 millioner kroner, et krav som forfaller to uker etter domsavsigelsen.

Sjåførene har i gjennomsnitt mottatt over 300 000 kroner hver i erstatning. Det største enkeltbeløpet er på nærmere 700 000 kroner.

Advokat Lina K. Smorr mener dommen vil bidra til å forhindre at utenlandske selskaper ødelegger sunn konkurranse i markedet ved å tilby kunstig lave priser som følge av ulovlig underbetaling.

– Jeg vet at saken følges internasjonalt og vil absolutt virke avskrekkende for andre utenlandske selskaper. Den kan også bidra til å endre hvordan andre store transportselskaper organiserer driften sin, avslutter hun.