JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Hanne Nordsæter er kunde- og markedsansvarlig i Fartsskriver AS. Hun tror det underrapporteres arbeidstimer i stor skala i norske transportbedrifter.

Hanne Nordsæter er kunde- og markedsansvarlig i Fartsskriver AS. Hun tror det underrapporteres arbeidstimer i stor skala i norske transportbedrifter.

Stein Inge Stølen

Underrapportering av arbeidstid i transportnæringen:

Arbeidstimer skjules som «pause»

Nye tall fra Arbeidstilsynet og undersøkelser utført av FriFagbevegelse viser at svært mange yrkessjåfører ikke får betalt for det arbeidet de faktisk utfører.



07.07.2021
07:00
27.08.2021 13:41

stein.inge.stolen@lomedia.no

Det mistenkes vesentlig underrapportering av timer, som i verste fall kan bety flere titalls tusen kroner lavere månedslønn for enkelte.

– En stor del av sjåførene bruker ikke fartsskriveren riktig. Det er ganske mange, egentlig. Og en god del bedrifter bruker fartsskriverdata som grunnlag for timelister.

Hanne Nordsæter er kunde- og markedssjef i selskapet Fartskriver AS, som tilbyr opplæring og veiledning i fartsskriverbruk i norske transportbedrifter. Hun har sett en bekymringsfull trend hvor sjåførenes reelle arbeidstid ofte ikke reflekteres i bedriftenes dokumentasjon. Årsaken er at datagrunnlaget hentes fra fartsskriveren, hvor sjåfører av forskjellige grunner regelmessig underrapporterer antall arbeidstimer.

Selv om de ansatte egentlig skal få mulighet til å kommentere på innholdet i timelistene før de benyttes til lønnsutbetaling, så gjør mange ikke det. Resultatet er at sjåfører i mange tilfeller ikke får betalt for alle timene de faktisk arbeider.

Historisk dom: 52 lastebilsjåfører får rekorderstatning, styreleder holdes personlig ansvarlig

(Saken fortsetter under bildet)

Yrkessjåfører plikter å logge alle sine aktiviteter på lastebilenes fartsskrivere. Når kjøretøyet står stille og det utføres annet arbeid enn kjøring, skal innstillingen som representeres av dette hammerikonet benyttes.

Yrkessjåfører plikter å logge alle sine aktiviteter på lastebilenes fartsskrivere. Når kjøretøyet står stille og det utføres annet arbeid enn kjøring, skal innstillingen som representeres av dette hammerikonet benyttes.

Stein Inge Stølen

Alle aktiviteter skal registreres

Yrkessjåfører som utfører transport i kjøretøy over 3,5 tonn er underlagt forskrift om kjøre- og hviletid. For å ha kontroll på hvorvidt reglene følges, plikter man å loggføre kjøre- og hviletiden i en tachograf, på godt norsk kalt fartsskriver. Det er en liten datamaskin som vanligvis er montert over frontruten på førersiden i lastebilen. Her setter man inn sitt personlige sjåførkort ved oppstart av kjøretøyet og velger forskjellige innstillinger avhengig av hvilken aktivitet som blir gjort.

Reglene er i utgangspunktet slik: Når sjåføren utfører arbeid utover selve kjøringen, som lasting og lossing, rengjøring, teknisk vedlikehold, administrative oppgaver og lignende, skal dette loggføres som «annet arbeid» i fartsskriveren, markert med et symbol med to hammere i kryss. Det er kun når sjåføren utfører sine lovpålagte hvilepauser at skriveren skal stå i «pause», markert med en stol eller seng.

Mye lest: IKEA renvasker dumping-anklaget transportbedrift

(Saken fortsetter under bildet)

Kjetil Tovsrud i B & T Logistikk beskriver en hverdag hvor det regelmessig utføres arbeid mens fartsskriveren står i pausemodus. Han tror dette er veldig vanlig blant kollegaene.

Kjetil Tovsrud i B & T Logistikk beskriver en hverdag hvor det regelmessig utføres arbeid mens fartsskriveren står i pausemodus. Han tror dette er veldig vanlig blant kollegaene.

Stein Inge Stølen

Helt vanlig blant yrkessjåfører

I teorien skal dette kunne være et godt verktøy for å loggføre hele sjåførens arbeidsdag. Men i virkeligheten er det flere faktorer som bidrar til at mange sjåfører slett ikke registrerer alle sine aktiviteter korrekt. Dette fører veldig ofte til at antall faktiske arbeidede timer blir underrapportert.

– Når du laster og losser skal jo skriveren egentlig stå i «annet arbeid». Jeg personlig har nok skriveren ofte i «pause». Men det er fordi jeg vil at dagen skal gå fortest mulig og kanskje komme meg ut av byen før den verste køen slår inn. Det kjedeligste som finnes, er å ta pause i tre kvarter og så komme midt i rushtrafikken. Da går det plutselig en time ekstra der også, forteller Kjetil Tovsrud i transportselskapet B & T Logistikk.

Han er slett ikke alene. I en uhøytidelig undersøkelse utført blant yrkessjåfører på et Facebook-forum mottok FriFagbevegelse nærmere 400 svar. Spørsmålet var: Hvor ofte, uavhengig av årsak, utfører du arbeid mens skriveren står i «pause»? 88 prosent svarte at dette gjøres noen ganger i uka. Nærmere halvparten oppga at det foregår daglig.

Mye delt: Langtransportsjåfør Anita (37) er på jobb 15 timer daglig: – Jobben går først, alltid

(Saken fortsetter under bildet)

Nærmere halvparten av yrkessjåførene som svarte i FriFagbevegelses undersøkelse på Facebook, oppgir at de daglig underrapporterer arbeidstimer. Arbeidstilsynet finner lignende tall i sine tilsyn. Senioringeniør Morten Lien bekrefter at dette er et vesentlig problem i transportbransjen.

Nærmere halvparten av yrkessjåførene som svarte i FriFagbevegelses undersøkelse på Facebook, oppgir at de daglig underrapporterer arbeidstimer. Arbeidstilsynet finner lignende tall i sine tilsyn. Senioringeniør Morten Lien bekrefter at dette er et vesentlig problem i transportbransjen.

Stein Inge Stølen

Omfattende regelbrudd

Problemstillingen er heller ikke fremmed for Arbeidstilsynet.

– Vi er kjent med at det gjøres. Dette blant annet på bakgrunn av tips fra sjåfører som føler seg presset til å gjøre dette og erfaringer fra uanmeldte tilsyn på terminaler sammen med Statens vegvesen, hvor nettopp dette ble kontrollert, forteller Morten Lien, nasjonal koordinator for tilsynsaktiviteter i transportbransjen.

FriFagbevegelse har fått tilgang til ferske tilsynstall som speiler sjåførenes svar i undersøkelsen. Arbeidstilsynet finner at 45 prosent av bedriftene de har ført tilsyn med, ikke har registrert alt arbeid som sjåførene faktisk har utført. Fire av ti bedrifter gir heller ikke sjåførene overtidsbetaling som er i tråd med regelverket.

Lien forteller at Arbeidstilsynet også kjenner til at det ikke føres egne timelister, men at disse ofte utarbeides på bakgrunn av kjøre- og hviletidsdata.

– Vi har ikke mulighet til å hente ut tall som understøtter dette, men erfaringer fra tilsyn viser at mange arbeidsgivere viser til kjøre- og hviletidsdata når Arbeidstilsynet etterspør registrering av arbeidstid.

Frifagbevegelse undersøkte - og fikk 600 svar: Seks av ti yrkessjåfører oppgir å ha ulovlig lange arbeidsdager

(Saken fortsetter under bildet)

Kjetil Tovsrud er glad for at hans bedrift fører separate timelister uavhengig av kjøre- og hviletidsdataene. Men han frykter det ikke er standarden i bransjen. Her sammen med sjåførkollega Hans Kristian Paulsrud i B & T Logistikk AS.

Kjetil Tovsrud er glad for at hans bedrift fører separate timelister uavhengig av kjøre- og hviletidsdataene. Men han frykter det ikke er standarden i bransjen. Her sammen med sjåførkollega Hans Kristian Paulsrud i B & T Logistikk AS.

Stein Inge Stølen

– Ingenting som overrasker meg lenger

I Tovsruds bedrift føres det riktignok separate timelister som gjengir det faktiske arbeidet. Det er disse som benyttes ved kontroll av lønnsnivået. Men han vet at det slett ikke er sånn overalt.

– Konsekvensen dersom man bare tar utgangspunkt i kjøre- og hviletidsdata er at sjåføren ikke får betalt for det han faktisk gjør. Det kan jo fort dreie seg om bortimot 20–25 timer i uka. Det er i så fall ganske graverende. Men jeg blir ikke overrasket dersom noen gjør det. For det er ingenting som overrasker meg lenger i denne bransjen.

25 timer i uka utgjør over 4 500 kroner dersom man mottar minstelønnen på 185,50 kroner per time. På en måned blir dette rundt 20 000 kroner.

Mye lest: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier tallene

Hanne Nordsæter forteller at slike avvik kan være vanskelig å avdekke ved kontroll.

– Ved tilsyn sammenligner man timelistene med fartsskriverdata. Og siden det er her dataene fra timelistene ofte er hentet, samsvarer disse naturligvis godt. Og da vil det for en kontrollør fremstå som at alt er i orden. Men da er man avhengig av at sjåførene har registrert sine aktiviteter korrekt. Og det ser vi jo i svært mange tilfeller ikke skjer.

Som en reaksjon på at de så ofte finner underrapportering av timer, veileder Fartsskriver AS alltid sine kunder til å føre separate timelister.

– Vi møter også en del firmaer som vi ser tydelig ikke har som hensikt å følge reglene, selv etter veiledning fra våre kjøre- og hviletidskonsulenter. De ønsker vi ikke å ha som kunde hos oss.

Kronikk: «Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte», skriver Jonas Bals

(Saken fortsetter under bildet)

I tillegg til å montere fartsskrivere i lastebiler og tilby kurs i korrekt bruk, bistår også Fartsskriver AS transportbedrifter i tilsynssammenheng. Hanne Nordsæter har sett mange eksempler på foretak som ikke ønsker å følge reglene.

I tillegg til å montere fartsskrivere i lastebiler og tilby kurs i korrekt bruk, bistår også Fartsskriver AS transportbedrifter i tilsynssammenheng. Hanne Nordsæter har sett mange eksempler på foretak som ikke ønsker å følge reglene.

Stein Inge Stølen

27 prosent har vært i nestenulykker

Dersom sjåførene jobber mens de egentlig skulle ha gjennomført sine lovpålagte pauser, betyr det at de ikke er like uthvilte når de tar fatt på kjøringen igjen. Og det er et reelt trafikksikkerhetsproblem.

En europeisk rapport som ble offentliggjort i juni avslørte at en av tre yrkessjåfører har opplevd å sovne bak rattet. 27 prosent hadde vært i nestenulykker som følge av å være utmattet, og hele 60 prosent oppga at de regelmessig kjørte selv om de følte seg for slitne. Rapporten peker også på koblingen mellom trøtte sjåfører og utførelse av arbeid i pausene, i tillegg til generelt dårlige lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere i transportsektoren.

Hvorvidt resultatene i rapporten også er representative for Norge, er uvisst. Men Arbeidstilsynets funn og FriFagbevegelses egen undersøkelse indikerer at svært mye arbeid skjules som «pause» også her til lands.

Fått med deg denne? Her kjører lastebilsjåfør Håvard (70) hver eneste uke. Nå slår han alarm om egen bransje

(Saken fortsetter under bildet)

NLF-direktør Geir A. Mo ser alvorlig på tallene fra Arbeidstilsynet, men påpeker at alvorlighetsgraden på bruddene varierer.

NLF-direktør Geir A. Mo ser alvorlig på tallene fra Arbeidstilsynet, men påpeker at alvorlighetsgraden på bruddene varierer.

Norges Lastebileier-Forbund (NLF)

– Feil å stemple en hel næring

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) organiserer norske transportbedrifter. Direktør Geir A. Mo er blitt forelagt tilsynstallene og sjåførenes tilbakemeldinger i FriFagbevegelses undersøkelse. Han advarer mot å svartmale bransjen på bakgrunn av disse funnene.

– Arbeidstilsynets funn viser for mange brudd, men det er vesentlig å være klar over at alvorligheten på bruddene varierer, fra de helt bagatellmessige til de svært alvorlige. Å stemple en hel næring på bakgrunn av dette blir derfor helt feil og noe NLF tar avstand fra. Utover det viser vi til kommentarene fra Arbeidstilsynet og har ingen ytterligere merknader.

Morten Lien i Arbeidstilsynet understreker at forsvarlige arbeidstidsordninger er noe av det mest sentrale å ha på plass i et godt arbeidsmiljø, og peker på en rekke negative ringvirkninger som en konsekvens av uryddige forhold.

– Underrapportering av arbeidstid har følger knyttet både til avlønning og helse for sjåførene. Dette vil ha en fortløpende konsekvens knyttet til at sjåføren ikke får tillegg for overtid. På lang sikt kan det få alvorlige konsekvenser for den enkelte sjåfør sin helse.

Flere studier har også vist at lange arbeidsøkter og/eller nattarbeid øker risikoen for hjerte- og karsykdom, og for dødelighet av slik sykdom når den først inntreffer.

– Slike arbeidstidsordninger er også funnet å gi økt risiko for å utvikle depressive symptomer og angst, avslutter Lien.

Dette fant Arbeidstilsynet hos bedriftene

Arbeidstilsynet gjennomfører regelmessige kontroller knyttet til registrering av arbeidstid i transportbedrifter. FriFagbevegelse har fått tilgang til de ferskeste tallene fra tilsynsvirksomheten, med data fra perioden 2019 og fram til juni 2021.

Sørger arbeidsgiver for at all arbeidstid registreres i henhold til forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor veitransport (FATS) for den enkelte arbeidstaker?

Andel brudd: 45 %

Betaler arbeidsgiver minst 40 % tillegg til lønna for overtidsarbeid?

Andel brudd: 39 %

Sørger arbeidsgiver for at arbeidstakerne arbeider innenfor rammene i forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor veitransport (FATS)?

Andel brudd: 42 %

Funn fra FriFagbevegelses undersøkelse

Redaksjonen stilte følgende spørsmål i et yrkessjåførforum på Facebook: Hvor ofte, uavhengig av årsak, utfører du arbeid mens skriveren står i «pause»?

Alternativene var: «Aldri», «en gang i måneden eller sjeldnere», «maks en gang i uken», «noen ganger i uken» og «daglig».

Daglig: 176 (46,44 %)

Noen ganger i uken: 157 (41,42 %)

Maks en gang i uken: 8 (2,11 %)

En gang i måneden eller sjeldnere: 17 (4,49 %)

Aldri: 21 (5,54 %)

Totalt: 379 (100 %)

Vi møter også en del firmaer som vi ser tydelig ikke har som hensikt å følge reglene, selv etter veiledning fra våre kjøre- og hviletidskonsulenter. De ønsker vi ikke å ha som kunde hos oss.

Hanne Nordsæter, kunde- og markedssjef i selskapet Fartskriver AS

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
07.07.2021
07:00
27.08.2021 13:41



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

Håvard Sæbø

SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem

Leif Martin Kirknes/Ole Palmstrøm

Jubel for innleieforbud i forbundene: – «Jæklig bra»