Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

I et nytt notat, som tar utgangspunkt i medlemstall mot slutten av året, viser Unios sjeføkonom Erik Orskaug utviklingen for de ulike forbundene.

1,9 millioner nordmenn er medlemmer i fagforeninger, hvor 1,3 millioner av dem er yrkesaktive.
Notatet viser hvem som har økt eller minsket oppslutningen sin.

Overraskende funn

– Det mest overraskende var at LO og YS sine andeler har gått tilbake, og tilsvarende har Unio vokst sterkt, sier Unio-økonom Orskaug.

Hovedorganisasjonen som øker mest i prosent er Akademikerne, og de vil antagelig i løpet av dette året bli den tredje største hovedorganisasjonen i Norge målt i antall medlemmer, mener Orskaug.

– Det er noe de har vært i flere år hvis vi måler i antall yrkesaktive medlemmer. Det tror jeg overasker mange, sier Orskaug til FriFagbevegelse.

Notatet ble laget for å systematisere og sammenfatte statistikk, noe Orskaug peker på har manglet blant forbundene.

1. LO taper terreng

LO har hatt under halvparten av de yrkesaktive fagforeningsmedlemmene de siste åra. Utviklingen viser en nedgang fra 55,6 prosent i 2003, til 46,9 prosent ved utgangen av 2019.

– YS taper og «markedsandeler», men ikke så raskt som LO, sier Orskaug.

Noe av forklaringen kan ligge i at LO har en stor andel pensjoister og ikke-yrkesaktive medlemmer. Det vil si pensjonister, studenter og lærlinger, som til sammen utgjør 36 prosent.

Men LO er fortsatt desidert størst, med 952.000 medlemmer totalt ved årets slutt, en vekst på 156.000 medlemsskap siden 2001.

Fikk du med deg denne? Du vil tjene 80.000 kroner mindre uten fagbevegelsen

2. Både vekst og stillstand blant LOs forbund

LO-forbundet Handel og Kontor i Norge vokser mer enn gjennomsnittet i LO, og de har 74.000 medlemmer.

Industri Energi har 56.000 medlemmer i 2019 og vokser nær gjennomsnitett for LO som helhet.

NTL har 52.000 medlemmer, viser tall fra 2018.

– De vokser klart mindre enn LO-gjennomsnittet, påpeker Orskaug.

Fagforbundet er størst blant alle forbundene. De hadde 374.000 medlemmer ved årsskiftet.

De har også hatt den største medlemsveksten, med 88.000 medlemmer siden 2003.

Fellesforbundet har en svak nedgang i medlemstallet, men øker i 2019, etter at Transportarbeiderforbundet gikk inn i Fellesforbundet. De holder andreplassen som nest største forbund i LO med 165 000 medlemmer, tilsvarende 17 prosent av LO-medlemmene.

3. Opptur for Sykepleierforbundet

Sykepleierforbundet har hatt den største prosentvise veksten av de store forbundene, med 82,8 prosent siden 2001.

Medlemstallet var 119.000 ved utgangen av 2019.

– I absolutte tall økte Sykepleierforbundet med flere medlemmer i denne perioden, enn Unios største forbund, Utdanningsforbundet, forklarer Orskaug.

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen sier at grunnen til de høye medlemstallene er sammensatt:

– Vi har en veldig høy organisasjonsgrad blant sykepleiere i NSF. Det har sammenheng med at vi både har et faglig, interessepolitisk og samfunnspolitisk ståsted. Vi er det eneste forbundet som systematisk jobber både med kvaliteten i sykepleierutdanningen og sykepleiernes sentral rolle og bidrag i den nødvendige utviklingen av helse- og omsorgstjenesten, sier Sverresdatter Larsen til FriFagbevegelse.

Det er typisk at du melder deg inn i NSF i studietiden og blir medlem livet ut, forklarer hun.

– Når det er sagt så betyr ikke den høye organisasjonsgraden at vi tar medlemmene våre for gitt, tvert imot. Det forplikter å ha landets sykepleiere i ryggen. Vi som ble valgt til ny forbundsledelse i november har sagt at vi skal sette faget i front denne landsmøteperioden.

Korona-pandemien har vist hvor avhengig Norge er av sykepleierne, og gjennom flere år nå har befolkningen sagt at de er bekymret for sykepleiermangelen, sier hun og legger til:

– Når det gjelder medlemstallet vil vi nok ikke oppleve veldig store endringer fra år til år, men vi jobber systematisk med strategisk medlemsarbeid, og det har bidratt til at medlemstallet sakte men sikkert har økt år for år. Målet er at det skal fortsette slik.

Les også: Tillitsvalgt i krisetid: Slik tar du som best vare på medlemmene dine – og deg selv

4. Akademikerne blir topp tre

Akademikerne har den største medlemsveksten målt i prosent.

– Akademikerne vil gå forbi YS og bli den tredje største hovedorganisasjonen i løpet av 2020, og har allerede i flere år hatt flere yrkesaktive medlemmer enn YS, sier Orskaug.

Allerede for mange år siden passert de YS i antall yrkesaktive, og tallet er 19.000 flere medlemmer enn hva YS har i 2019.

Blant forbundene her er Tekna desidert størst, som har vokst med 45.000 medlemmer siden 2001. Det er en økning på 122 prosent.

– Tekna står for nesten halvparten av Akademikernes medlemsvekst, sier Orskaug.

5. YS vokser minst i fagbevegelsen

YS har også vekst i antall medlemmer, men den er svak. Veksten er minst av alle hovedorganisasjonene.

– De taper også markedsandeler, peker Orskaug på.

Delta, tidligere Kommunalansattes Forening, er desidert størst, med 84.000 medlemmer i 2019.

Andelen yrkesaktive i Delta er på 55,2 prosent, noe sjeføkonomen mener er spesielt:

– Det er den desidert laveste av de forbundene jeg har sett på. Han tror levealder spiller inn, og at mange pensjonerer seg tidlig.

YS-leder Erik Kollerud sier at forbundsledelsen har snakket om tallene.

– Arbeidslivet er i endring, og vi har kanskje ikke vært gode nok til å utvikle oss. Akademikerne og Unio har vokst, mye på grunn av at utdanningsnivået generelt i arbeidslivet også vokser.

Kollerud viser til at YS organiserer i bredden, men at det er større profesjonsforbund som ser større vekst, fordi de organiserer yrkesgrupper som vokser.

Han peker på at det generelt sett er en nedgang organisasonsgraden generelt i arbeidslivet.

– Over lang tid har ansatte i arbeidslivet økt mer enn de som er organisert.

– Det er det organiserte arbeidslivet som er viktig her, og det er en dugnad som alle må bidra til å styrke, legger han til.

Les også: Smittevern blir en stor utfordring for SFO, mener Fagforbundet

6. Unio får større andel av medlemsmassen

Unio øker mest målt i andel av alle fagorganiserte, skriver Orskaug i notatet.

Andelen har steget fra 14,5 prosent i 2001, til 19,7 prosent i 2019. Det vil si en vekst på 160.000 medlemmer.

De har en stor andel av de yrkesaktive fagorganiserte. Utdanningsforbundet er størst i Unio, med 182.000 medlemmer i 2019.

Både Forskerforbundet, Politiets Fellesforbund og Fysioterapeutforbundet økte sine medlemstall.

7. Pensjonsreformen og arbeidsinnvandring preger tallene

Hovedorganisasjonene har store forskjeller når det kommer til andelen yrkesaktive. Forklaringen på dette ligger i at medlemmene står lenger i arbeid, mye grunnet pensjonsreformen. I tillegg går uføreandelen ned, som skydes at vi blir friskere og får mindre slitsomme arbeidsoppgaver, peker Orskaug på.

Arbeidsinnvandringen bidrar også til endringer i medlemstall.

– Veksten i sysselsatte i en del næringer som reiseliv, deler av industrien, bygg og anlegg, transport med fler, har i all hovedsak skjedd gjennom arbeidsinnvandring, inklusive utstasjonerte arbeidstakere, forklarer Orskaug.