LO-BORGEN: LOs innflytelse i Sverige er presset og organisasjonsgraden synker, men det er ingen tvil om at uten en sterk fagbevegelse ville svenske arbeidstakere tjent langt mindre og hatt en tøffere arbeidshverdag.
Sissel M. Rasmussen
Fagbevegelsen:
Du vil tjene 80.000 kroner mindre uten fagbevegelsen
Ni av ti arbeidstakere vil tjene langt mindre uten fagbevegelsen, viser en ny rapport. Men kapitalinntektene vil øke for dem som tjener mest.
sym@lomedia.no
I rapporten «Om facket inte fanns» har tankesmia Futurion fått analyseselskapet WSP til å foreta en såkalt kontrafaktisk analyse. Med bakgrunn i en rekke forskningsrapporter og statistiske data har WSP prøvd å analysere seg fram til hva som hadde skjedd med fordelingen av inntekt, lønnsandelen, produktivitet og sysselsetting dersom Sverige ikke hadde hatt noen fagbevegelse.
p
– Uten fagforeninger ville det generelle lønnsnivået være betydelig lavere og en betydelig større andel av virksomhetenes produksjonsverdi hadde tilfalt kapitaleierne, konstaterer Ann-Therése Enarsson som er direktør for tankesmia Futurion.
Hun påpeker også i forordet til rapporten, at selv om land med lovfestet minstelønn kan opprettholde nivået for de lavtlønte, så finnes det ingen tilsvarende mekanismer for å sikre lønnsutviklingen for resten av arbeidstakerne.
Påvirker samfunnsutviklingen
I analysen understrekes det at det er svært krevende å foreta slike kontrafaktiske analyser og man har også valgt å se bort fra at sterke fagforeninger har stor politisk innflytelse. De nordiske landene ville vært helt andre samfunn uten den politiske påvirkningen fra fagbevegelsen. Det gjelder blant annet nivået på offentlig sektor og skattesystemet.
Lavere inntekt
Men selv om man ikke tar hensyn til denne sentrale delen av fagbevegelsens innflytelse, er konklusjonene tydelige:
• Ni av ti arbeidstakere ville hatt mellom 13 og 15 prosent lavere inntekt.
• I 2018 ville dette utgjort en tapt gjennomsnittsinntekt på mellom 53.000 og 62.000 svenske kroner i året.
• De ti prosent som tjener mest vil derimot øke lønna med rundt 11 prosent eller i gjennomsnitt 80.000 kroner.
• Den øverste prosent på inntektsskalaen ville trolig økt sin inntekt med rundt 400.000 per husholdning, i stor grad på grunn av større kapitalinntekter.
p
I Norge var en gjennomsnitts månedslønn i 2018 på 48.610 kroner, ifølge SSB. Det betyr at en norsk arbeidstaker med gjennomsnittslønn vil tape rundt 80.000 kroner i året, dersom man overfører den svenske analysen som i hovedsak er basert på internasjonal forskning, til norske forhold.
Lavere ledighet
En annen effekt av et Sverige uten fagforeninger ville trolig vært at arbeidsledigheten ville vært noe lavere på grunn av tilgangen på billigere arbeidskraft. Arbeidstakernes andel av verdiskapningen ville synke med drøye 6 prosentpoeng. Mens de finansielle kapitalgevinstene ville øke med over 34 prosent. Når det gjelder hvordan produktiviteten påvirkes velger WSP å ikke konkludere. Her viser studier at fagbevegelsen kan ha både positive og negative effekter.
Lavere organisasjonsgrad
Rapporten påpeker derimot at jo lavere organisasjonsgraden er i et samfunn, desto lavere blir lønnsandelen av økonomien. I Sverige har organisasjonsgraden sunket fra 77 prosent i 2007 til 68 prosent i 2018. Fallet er spesielt stort blant svenske arbeidere (LO-organiserte) hvor organisasjonsgraden nå er på rundt 60 prosent, ifølge Dagens Arena.
Mest lest
Kronikk
En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.
Gorm Kallestad / NTB
Mer arbeid lønner seg ikke alltid for familier på trygd
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.
Jan Inge Haga
30 år var ikke nok: Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.
Morten Hansen
Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik