Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

I rapporten «Om facket inte fanns» har tankesmia Futurion fått analyseselskapet WSP til å foreta en såkalt kontrafaktisk analyse. Med bakgrunn i en rekke forskningsrapporter og statistiske data har WSP prøvd å analysere seg fram til hva som hadde skjedd med fordelingen av inntekt, lønnsandelen, produktivitet og sysselsetting dersom Sverige ikke hadde hatt noen fagbevegelse.

p

– Uten fagforeninger ville det generelle lønnsnivået være betydelig lavere og en betydelig større andel av virksomhetenes produksjonsverdi hadde tilfalt kapitaleierne, konstaterer Ann-Therése Enarsson som er direktør for tankesmia Futurion.

Hun påpeker også i forordet til rapporten, at selv om land med lovfestet minstelønn kan opprettholde nivået for de lavtlønte, så finnes det ingen tilsvarende mekanismer for å sikre lønnsutviklingen for resten av arbeidstakerne.

Påvirker samfunnsutviklingen

I analysen understrekes det at det er svært krevende å foreta slike kontrafaktiske analyser og man har også valgt å se bort fra at sterke fagforeninger har stor politisk innflytelse. De nordiske landene ville vært helt andre samfunn uten den politiske påvirkningen fra fagbevegelsen. Det gjelder blant annet nivået på offentlig sektor og skattesystemet.

Lavere inntekt

Men selv om man ikke tar hensyn til denne sentrale delen av fagbevegelsens innflytelse, er konklusjonene tydelige:

• Ni av ti arbeidstakere ville hatt mellom 13 og 15 prosent lavere inntekt.

• I 2018 ville dette utgjort en tapt gjennomsnittsinntekt på mellom 53.000 og 62.000 svenske kroner i året.

• De ti prosent som tjener mest vil derimot øke lønna med rundt 11 prosent eller i gjennomsnitt 80.000 kroner.

• Den øverste prosent på inntektsskalaen ville trolig økt sin inntekt med rundt 400.000 per husholdning, i stor grad på grunn av større kapitalinntekter.

p

I Norge var en gjennomsnitts månedslønn i 2018 på 48.610 kroner, ifølge SSB. Det betyr at en norsk arbeidstaker med gjennomsnittslønn vil tape rundt 80.000 kroner i året, dersom man overfører den svenske analysen som i hovedsak er basert på internasjonal forskning, til norske forhold.

Lavere ledighet

En annen effekt av et Sverige uten fagforeninger ville trolig vært at arbeidsledigheten ville vært noe lavere på grunn av tilgangen på billigere arbeidskraft. Arbeidstakernes andel av verdiskapningen ville synke med drøye 6 prosentpoeng. Mens de finansielle kapitalgevinstene ville øke med over 34 prosent. Når det gjelder hvordan produktiviteten påvirkes velger WSP å ikke konkludere. Her viser studier at fagbevegelsen kan ha både positive og negative effekter.

Lavere organisasjonsgrad

Rapporten påpeker derimot at jo lavere organisasjonsgraden er i et samfunn, desto lavere blir lønnsandelen av økonomien. I Sverige har organisasjonsgraden sunket fra 77 prosent i 2007 til 68 prosent i 2018. Fallet er spesielt stort blant svenske arbeidere (LO-organiserte) hvor organisasjonsgraden nå er på rundt 60 prosent, ifølge Dagens Arena.