Her er industriarbeideren som sendte klagebrev til Erna – og fikk svar

Høsten 1986 gikk en 26 år gammel mekaniker fra Ryfylke inn porten på Rosenberg Verft. Eventyrlysten, lysten til å være en del av det norsk oljeeventyret, gjorde at han hadde sagt opp sin faste jobb på taksteinsfabrikken Hafsfjord Industri AS i Årdal og flyttet til Stavanger.

Dag og natt

Når Neill Staurland nå ser tilbake, kan han oppsummere at Rosenberg har blitt en stor del av livet hans. Så stor at han tenker på det natt og dag.

– Det hender at når jeg våkner om morgenen, så har det kommet inn meldinger fra Neill i løpet av natta, forteller Staurlands kollega Roar Bjørkevoll som er tillitsvalgt for serviceavdelingen på verftet.

– Han er så flink til å få med seg detaljene og kommentere dem.

Men det er ikke detaljer Staurland har grepet fatt i nå. Nå gjelder det framtida for verftet, over 60 av Staurlands kolleger i verftsklubben er nå permittert. I tillegg har bedriften over 100 ingeniører permittert. Permitteringsloven gir rett til ledighetstrygd i 30 uker.

Brev til statsministeren

Det er for lite mener Staurland som skrev brev til statsminister Erna Solberg:

«Hvor mange flere permitterte og oppsagte må din regjering se på NAV kontorene i Stavanger og Rogaland før dere utvider permitteringsukene?»

Han klarte ikke å sitte stille og se på at fagmiljøet på arbeidsplassen går i oppløsning.

«Min sterke oppfordring til deg er at din regjering utvider antall uker til 52 uker i permitteringsregelverket straks», er Staurlands krystallklare oppfordring til regjeringa.

Etter en stund fikk Staurland svar. Ikke fra Solberg, men fra statsråd Anniken Hauglie i Arbeids- og sosialdepartementet.

Skippy fra Australia

Staurland kalles Skippy etter fjernsynsserien om kenguruen Skippy som gledet norske barn på 60-tallet. Fortsatt har Staurland et minne etter oppveksten i Australia. Han snakker Ryfylke-dialekt med en australsk «r».

– Den går ikke vekk selv om jeg prøver aldri så mye, sier Staurland. Han kom til Norge 13 år gammel. Han er født i Canberra av norsk far og australsk mor. Moren døde da Staurland var sju år gammel. Faren bestemte seg etter hvert for å flytte hjem til Hjelmeland.

– Hvordan lærte du norsk?

– Det lærte jeg på skolen, svarer han og forteller om en god mottakelse enda han ikke kunne et ord av språket i sitt nye hjemland.

Ledige plasser

Det er mange ledige plasser i kantina på Rosenberg. Når det er mest aktivitet på verftet, er det nesten umulig å finne sitteplasser i spisetida fra halv tolv til tolv.

Da Staurland begynte på Rosenberg, var Rosenberg eid av Kværner og het Moss Rosenberg. I 2001 ble Kværner fusjonert med Aker. Aker solgte videre til lokale investorer, også verkstedklubben kjøpte betydelig med aksjer. I 2007 kjøpte Bergen Group verftet som solgte det videre til det australske konsernet WorleyParsons. Så i dag er det korrekte navnet på verftet Rosenberg WorleyParsons.

Bare småmoduler

Også i den store monteringshallen er det god plass. Det er bare jobb på noen småmoduler. Rosenberg tapte kampen om en modifikasjons og vedlikeholdskontrakt på Ekofisk. Planen var at det var dette de ansatte skulle jobbe med nå.

Nå er det neste store oppdraget «hook-upen» på Martin Linge-feltet. Hook up er faguttrykket for den siste delen av prosjektet da ulike moduler skal kobles sammen og settes i drift. Hook upen på Martin Linge er ment å starte om et år.

– Vi har fått jobben, men med dagens permitteringsregler er bedriften nødt til å si opp folk før vi kommer i gang, sier Staurland. Derfor er det så viktig at regjeringa hører på det han har å si.

• Les også: Dette må du vite om pensjon

Fullt av verktøy

På Rosenberg har de hatt mange gode år, men når oljeprisen stuper, stanser mange prosjekter.

I verktøyburet kommer Stig Svihus innom. Han spør etter A-mål.

Staurland henter en boks full av metallbiter.

– Ta det du trenger, sier Staurland. Svihus finner det riktige målet, sier arbeidsnummeret sitt og Staurland fører inn på dataen at Svihus nå har et A-mål.

– A-mål er et verktøy du bruker for å måle høyden på sveiseskjøten, forklarer han.

Hyller på hyller er fylt med verktøy og annet utstyr. En sveiser leverer inn sveiseslangene han er ferdig med. Staurland viser oss en fastnøkkel som er 80 millimeter. Her er arbeidsklær og skjøteledninger. På veggen henger bandmål. De er kontrollmålt slik at alle viser riktig lengde.

• Les også: Dette må du vite om arbeidstidsutvalget

Omplassert

– Jeg har to fagbrev, først tok jeg fagbrev som mekaniker hos Årdal Mekaniske Verkstad AS i Årdal og etter at jeg kom inn i Rosenbergs verktøy og utstyrsavdeling tok jeg fagbrev i materialadministrasjonsfaget.

Da Staurland begynte på Rosenberg, begynte han som vedlikeholdsmekaniker. Han vedlikeholdt utstyret som ble brukt i produksjonen. Men han fikk problemer med hudallergi og ble omplassert til verktøyburet.

– Da var de gode, sier han og er takknemlig for at bedriften ga ham en ny jobb da helseproblemene kom.

– De passer godt på oss her. Nå har jeg vært på Rosenberg i 30 år, og jeg regner med at jeg kommer til å bli her til jeg blir pensjonist.

• Les også: Se lønnsutviklingen i din bransje

Arbeiderpartiet

Staurland har også vært tillitsvalgt. Han har vært nestleder i klubben.

– Nå sitter jeg i Akan-utvalget og er varamann til bedriftsstyret. Da kona ble syk, måtte jeg prioritere henne.

Ved kommunevalget sto han på 43.plass på Arbeiderpartiets liste.

– Jeg var bare listefyll, men jeg sitter i styret i Øyane Arbeiderlag.

– Arbeiderlag, er det mange arbeidere der?

– Nei, men jeg skjønner hva du mener, og det er slik samfunnsutviklingen er. Det er flere og flere som tar utdanning. Men da er jeg der og holder dem i øra, terger dem, svarer Arbeiderparti-aktivisten.

• Få nyhetsbrevet vårt

Burma-aktivisten

Men Staurlands aktivisme strekker seg ut over Øyane, Stavanger og Norge. Kona er fra Thailand, og en gang de var på besøk der, reiste de over grensa til Burma på dagsbesøk.

– De er fattige i Thailand også, men ikke slik som de var i Burma.

Dette én-dags besøket ble begynnelsen på Staurlands engasjement for Burma. Han ble med å moderere en diskusjonsgruppe som bidro til å opprettholde internasjonal oppmerksomhet om situasjonen for folket i Burma.

– Hva synes du om utviklingen i landet?

– Generalene har hengt fra seg uniformene og tatt på seg Gucchi-dressene. Det er en positiv utvikling, men det er en lang vei å gå.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Arbeidslyder

Når Neill Staurland går ut døra hjemme kan han se den store monteringshallen på verftet. For hvert skritt han tar på den ti minutter lange turen kan han se hvordan hallen blir større og større foran ham. Kanskje hører han arbeidslyder fra verftet. Det er sånn Staurland ønsker det skal være, og han håper at regjeringa ikke skal få ødelagt dette for ham.

• Les også: Så lite tjener en ansatt i Ryanair

• Les også: Bedriften vil trekke ansatte 2000 kroner dagen ved sykefravær