HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Veronica Nilsson var inntil nylig nummer to i maktrekken i den europeiske fagbevegelsen. De åtte siste årene har hun jobbet fra Brussel, før det i Paris.

På denne tiden har situasjonen utviklet seg fra å være en sosial krise til å bli en politisk krise.

– Vi har fått stor ledighet, spesielt blant unge, og liten tilvekst av nye jobber. Det har endret det politiske klimaet fullstendig. Det ekstreme høyre begynte å vokse samtidig med den økonomiske krisen, som bare forsterket effekten. Det er veldig urovekkende, sier Veronica Nilsson.

– I mitt hjemland er Sverigedemokraterne (SD) det tredje største politiske partiet. I Østerrike vant den grønne kandidaten nylig en knapp seier mot en høyrepopulist, takk og lov. Frankrike er på vei. Utviklingen har vi sett i hele Europa, poengterer hun.

Det har skjedd raskere enn hun kunne tro.

– Jeg trodde aldri britene skulle få flertall for utmeldelse av EU. Der tok jeg feil. Jeg kunne ikke forestille meg at Donald Trump skulle bli amerikansk president, med hans grove uttalelser i valgkampen. Jeg tok feil igjen. Nå er jeg helt overbevist om at Marine Le Pen vinner det franske presidentvalget. Jeg tar jo feil hver eneste gang, sier hun og trekker på smilebåndet.

• (Kommentar juni-16:) Brune skyer over Europa

Ekspansiv politikk

Nilsson tror den ekstreme høyrevinden kun kan stagges med en annen økonomisk medisin. Det vil si en ekspansiv politikk som skaper tilvekst og flere jobber.

– Det er jo helt klassisk: Når folk får det dårligere, vender man seg til det populistiske og politikere som går mot etablissementet, hevder Nilsson.

Problemet er felles for hele Europa. Men hun synes det er veldig interessant at Spania, med tanke på den høye ledigheten, har unngått de mest høyre-ekstreme strømmene.

På den andre siden har du Østerrike, med en god økonomi og likevel en kraftig høyredreining.

– Hvorfor det går slik i Østerrike, har jeg ikke et bra svar på, poengterer hun.

Veronica Nilsson mener vi har fått en verden hvor solidaritet er byttet ut med nasjonalisme og egoisme. Hun ser også en klar tendens til en verden full av individualister. Mennesker som tenker på seg selv, ikke på kollektivet.

– Vi er en generasjon som har fått alt. Vi har aldri lidd noen nød. Den svenske velferdsmodellen var på topp da jeg var ung. Nå er folk opptatt av sin egen framtid, i stedet for fellesskapet. Det var ikke slik for 15 år siden. Den kollektive tanken har vært sterk i Norden. Men nå har Norden tatt etter Europa.

Migrasjon er også en del av årsaken.

– Vi har ikke vært flinke nok til å integrere og få flyktninger ut i arbeidslivet. De trenger jobber og vil jobbe. Men framfor alt er det vanskeligere å akseptere høy innvandring når ledigheten er så stor. Da er vi mindre opptatt av å være generøse, men er Veronica Nilsson.