Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

– De var en voldsom kraft på 1980- og 1990-tallet, forteller Liv Tørres.

Lederen for LOs internasjonale avdeling beskriver hvordan Zimbabwe Congress of Trade Unions (ZCTU) forsvarte arbeidstakeres rettigheter og var relativt godt organisert nedenfra og opp.

I storhetstiden hadde de over 500.000 medlemmer. Mange «vanlige folk» følte at bevegelsen var som skreddersydd for dem.

ZCTU dannet også et opposisjonsparti som utfordret makten til president Robert Mugabe, og hans parti ZANU-PF. Nå har situasjonen snudd. Støttespillere av regjeringen vant ledervalget ved ZCTU-kongressen i 2021.

Zimbabwes president Emmerson Mnangagwa signerte i fjor en lov som i følge Amnesty International angriper organisasjonsfriheten ytterligere.

Loven forbyr fagforeninger og andre ikke-statlige organisasjoner i å engasjere seg i politikk og tillater myndighetene å blande seg inn i hvordan organisasjonene styres, skriver Africanews.

Alt gikk i negativ retning

LO har støttet ZCTUs prosjekter i blant annet demokratibygging, organisasjonsfrihet og likestilling i snart 40 år, også sammen med Norad. Resultatene fra prosjektene har ifølge Tørres uteblitt de siste årene.

For ZCTU har hatt store utfordringer over tid.

De økonomiske problemene skjøt fart da landet havnet i dyp økonomisk krise i 2008. Forbundene led store medlemstap, og initiativene til å organisere flere forsvant.

Over 90 prosent av medlemmene er tapt.

LANGT SAMARBEID: LOs internasjonale avdeling i møte med ZCTU i Johannesburg i Sør-Afrika i 2022.

LO

LO skal siden 2019 ha hatt årlige møter med ledelsen og forbundslederne for å snakke om hvordan gjelden skal håndteres, og hvordan de skal styrke organisasjonen.

Verken økonomien, medlemstallene eller resultatene fra prosjektene ble bedre.

– Samarbeidet ga gode resultater, før det stadig gikk fortere i feil retning, beskriver Tørres.

Hun sier det er stor intern uenighet som de selv må rydde opp i, også mellom forbundene og ledelsen. Mye handler nå om hvor tett de skal være på regjeringa.

Tørres sier det er uklart om noen kan miste jobbene sine når prosjektene avvikles.

Hun påpeker at det alltid er organisasjonene de samarbeider med som har ansvar for at folk har anstendig arbeid og lønn.

Tørres opplyser at dette er det første, store eksempelet på at LO avslutter et prosjekt av andre grunner enn økonomisk underslag.

LO ga totalt drøyt 20 millioner kroner til ZCTU mellom 2008 og 2023, opplyser LOs internasjonale avdeling.

Med jernhånd

Robert Mugabe var frigjøringshelten som hadde holdt makten siden selvstendigheten fra Storbritannia i 1980. Han styrte mer og mer med jernhånd.

Mugabe avsatte visepresident Emmerson Mnangagwa i 2017. Mugabe ble selv fjernet fra makten, og mange i befolkningen var i lykkerus – for en kort stund.

Mnangagwa ble president og vant også valget i 2023. Han viderefører den knallharde politikken.

Ifølge FN har landet i over 40 år vært en ettpartistat. Grunnloven har blitt endret flere ganger for å øke presidentens makt.

Menneskerettighetene er innskrenket, og ytringsfriheten begrenset via flere lover. Demonstrasjoner og protester blir slått ned av politi og sikkerhetsstyrker.

Staten kontrollerer hva mediene publiserer. Økende fattigdom og arbeidsledighet fører til dårlig helse og sult i landet med rundt 15 millioner innbyggere.

Les også: Da president Mugabe ble fjernet, trodde folk i Zimbabwe at de skulle få det bedre: – Vi var naive, sier fagforeningslederen

Trenger fagbevegelsen

ZCTUs generalsekretær, Japhet Moyo, skriver i en e-post til LO-Aktuelt at tilbaketrekkingen kommer på et tidspunkt hvor ZCTU trenger støtten som mest.

Han sier de har oppnådd svært mye med den langvarige LO-støtten, til tross for organisasjonens vedvarende økonomiske krise.

Moyo mener de nå er på sitt svakeste, på grunn av stor arbeidsledighet og mange arbeidere i uformell sektor. Zimbabwes befolkning er svært ung. Arbeidsledigheten blant unge er ifølge Unicef på 35 prosent.

Han sier de fortsatt er usikre på hvordan de skal klare å drifte organisasjonen og være aktuelle både lokalt og internasjonalt, men at de må søke støtte hos sine 34 forbund.

– Dessverre er mange av forbundene våre i en verre situasjon enn oss, sier han.

De mister medlemmer og utsettes for samme arbeiderfiendtlige lovgivining. Mange har fortsatt ikke kommet på fote etter pandemien, og tørke gjør industrier innen landbruk, mat og tobakk særlig utsatt, forklarer Moyo.

Japhet Moyo sier at vervet som generalsekretær føles som et kall, en nasjonal plikt. Men trygt har det aldri vært.

– Å representere arbeidere i omstendighetene vi lever under, har alltid vært risikabelt, om ikke farlig.

Solidariteten fra kolleger har vært god nok grunn til å fortsette fram til nå, sier han. Hvis situasjonen for han og familien føles utrygg framover, vil Moyo tenke seg om på nytt.

Les også: Fagforeningslederen kjøper aldri vann og mat på samme sted av frykt for å bli forgiftet

Farlig for kritikerne

LO har tidligere finansiert sikkerhetstiltak for ZCTUs generalsekretær etter flere dødstrusler mot familien, opplyser LOs internasjonale avdeling.

Han og enkelte forbundsledere og tillitsvalgte har flere ganger blitt torturert og truet av militser, politi og soldater for deres kamp mot regimet.

Nå som ZCTU har blitt regimetro, vil tidligere motstandere fortsatt være svært utsatt. LO foreslår derfor at framtidige risikotiltak kartlegges.

Håper de kommer seg

Liv Tørres forteller at de trekker seg ut med høyst blandede følelser. Høydepunktene i samarbeidet tar de med seg videre.

Samtidig spør Tørres seg om de kanskje ikke skal være i et prosjektsamarbeid så lenge som de har vært i Zimbabwe.

Hun presiserer at det er prosjektsamarbeidet og den økonomiske støtten som LO nå avslutter. Kontakten på politisk plan i internasjonale sammenhenger skal fortsette.

– Jeg håper de kommer seg på beina igjen. Da med flere medlemmer og mer tyngde på at de skal representere medlemmene, sier Liv Tørres.

Les også: Hviterussland, Zimbabwe og El Salvador får strengeste straff av FNs arbeidsorganisasjon