Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

FNs arbeidsorganisasjon, ILO, har nylig avsluttet sin store årskonferanse. Omtale i konferanserapporten under det som heter «spesialparagraf», er den strengeste straffen ILO har mulighet til å gi et land. I år var det Hviterussland, Zimbabwe og El Salvador som fikk den lite flatterende omtalen.

Strengeste straff

Hviterussland har vært på ILO-agendaen i årevis for gjentatte overgrep mot den uavhengige fagbevegelsen.

– De sier at de gjør noe, men det skjer ingenting, kommenterer Nina Mjøberg, leder for solidaritetsseksjonen i LO og ILO-veteran.

Ifølge Mjøberg skal «stygge ting» ha skjedd og trusler blitt framsatt etter møtet hvor Hviterussland ble diskutert. Landets myndigheter kan nå vente seg en reaksjon fra ILO.

Hviterusslands uavhengige fagbevegelse er for øvrig årets vinner av Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter.

Les mer om prisutdelingen her: Svenssonprisvinnerne ble hedret med balkongkorsang og hyllest under digital seremoni

VETERAN: Nina Mjøberg fra LOs solidaritetsseksjon har erfaring fra ILO-konferansen siden 1990-tallet. Hun synes ikke kårene for verdens arbeidere har blitt bedre med årene.

Privat

Nei takk eller ja takk til hjelp

Zimbabwe er også en gjenganger i ILO-sammenheng. Tillitsvalgte i landet utsettes for trusler og vold og fengsles for å oppfordre til streik og demonstrasjoner. I fengslene blir de satt til tvangsarbeid. Landets regjering har nå fått beskjed om å endre lovgivningen og følge opp tidligere anbefalinger fra ILOs granskningskommisjon.

Zimbabwe er et av landene som absolutt ikke ønsker å samarbeide med ILO, og dette er heller ikke noe de må. ILO overvåker hvordan medlemslandene følger konvensjoner og anbefalinger, men har liten mulighet til å straffe regelbryterne.

Ghana er et eksempel på det motsatte – nemlig et land som har sagt ja til samarbeid. I Ghana er det avdekket grove former for barnearbeid. Landet har ifølge Nina Mjøberg en relativt sterk fagbevegelse og et godt lovverk, men lovverket følges ikke i praksis. Nå kan det bli en endring på dette.

El Salvador får i likhet med Hviterussland og Zimbabwe negativ omtale i konferanserapporten. For fjerde gang var saken om trepartssamarbeid oppe til behandling.

– Den sosiale dialogen i El Salvador har ikke fungert på seks år. Regjeringen lovte for to år siden å få i gang dialogen mellom partene, men arbeidet har stagnert igjen. Fagforeningsledere har også blitt trakassert og truet. ILO ber regjeringen om å få i gang dialogen, og ikke blande seg inn i partenes indre anliggender, sier Nina Mjøberg.

Fått med deg denne? Klubbleder Adrian vant mot arbeidsgiver i retten. Så ble han permittert og har ikke fått erstatningen han har krav på

MISFORNØYD: Zimbabwes arbeidsminister Paul Mavina var ikke spesielt fornøyd med de harde uttalelsene fra ILOs «name and shame»-komités om hvordan myndighetene behandler fagforeningsfolk. Zimbabwes brudd på konvensjoner har i årevis vært oppe til diskusjon i komiteen.

Verstinglista

Ekspertkomiteen i ILO utarbeider også hvert år en omfattende oversikt over land som bryter konvensjoner.

Lista forhandles fram av arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og i år ble de enige om 19 saker.

Her er de 19 landene på «verstinglista» for 2021, i ikke-rangert rekkefølge:

Hviterussland

Ghana

Turkmenistan

Zimbabwe

Etiopia

Honduras

Kambodsja

Mosambik

Hongkong

Namibia

Kasakhstan

Irak

Romania

El Salvador

Maldivene

Colombia

Kiribati

Bolivia

Tadsjikistan

Landene havnet på lista av ulike årsaker. Det kan være tvangsarbeid og verste former for barnearbeid, brudd på urfolks rettigheter, brudd på organisasjonsretten og retten til kollektive forhandlinger.

Mange land med dårlige kår for arbeidere står ikke på lista, fordi arbeidsgiver- og arbeidstakersiden altså må enes om at landene skal stå der.

Les også: Ap har et forslag for å stoppe fagforeningsknusing: – Bare vås, svarer Høyre

Svakt om Colombia

Nina Mjøberg har deltatt på ILO-konferansen for LO siden 1990-tallet og har de siste ti årene sittet i ILOs komité for faglige rettigheter, den såkalte applikasjonskomiteen. Den blir også kalt «name and shame»-komiteen, fordi den nettopp behandler og setter fingeren på de groveste bruddene på FN-organisasjonens kjernekonvensjoner.

Mjøberg er spesielt skuffet over den svake uttalelsen om Colombia.

– Mellom januar 2019 og mars 2020 var det 14 drap på fagforeningsfolk, fire drapsforsøk, én kidnapping og 198 saker om dødstrusler mot colombiansk fagbevegelse. Arbeidsgiversiden og regjeringen hevder det har vært framdrift i arbeidet, men vi ser ingen progresjon, kommenterer Mjøberg.

Aktuelt: Økokrim tiltaler tre tidligere ledere i Stendi, tidligere Aleris, for grov korrupsjon

Fred og rettferdighet

Hvert år på forsommeren arrangeres ILO-konferansen i Genève i Sveits, med 5000–6000 deltakere. I fjor ble den avlyst, i år var konferansen heldigital.

FNs arbeidsorganisasjon består av fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner og de 187 medlemslandenes myndigheter. ILOs mål er anstendig arbeid for alle.

«Hvis du ønsker fred, dyrk rettferdighet», var mottoet da den internasjonale arbeidsorganisasjonen ble opprettet i 1919, året etter første verdenskrigs slutt. I 1946 ble organisasjonen tatt opp i FN-systemet som særorganisasjon for arbeidslivsspørsmål.

HILSEN: Pave Frans hilste ILO-konferansen og slo fast viktigheten av anstendig arbeid og sosiale velferdsordninger. Han trakk fram sårbare grupper, som arbeidere i uformell sektor og migrantarbeidere. Han minnet også om at fagforeninger gir stemmer til dem som normalt ikke har en stemme.

Har blitt mer nøytralt

Nina Mjøberg sier det er en tendens fra konferansen de siste årene at arbeidsgiverne ønsker seg mer nøytrale beskrivelser av situasjonen i hvert enkelt land.

– Arbeidsgiverne har blitt erstattet av juridiske eksperter. I mine ører handler det nå mer om hvordan en skal vri på lovhjemler for å vinne en sak framfor hva som er moralsk riktig i de ulike sakene, sier hun.

Applikasjonskomiteen, som hun selv sitter i, må forhandle med arbeidsgiverne før komiteen konkluderer om hvert enkelt lands brudd. Konklusjonene har de siste årene blitt mye svakere, mener Mjøberg.

På årets konferanse har store forskjeller i delegatenes tilgang til internett blitt avdekket.

– Noen sliter med å koble seg på og det kan være vanskelig å høre hva folk sier. Denne problematikken bidrar til å understreke store forskjeller mellom landene, sier Nina Mjøberg.

Mye lest: Langtransportsjåfør Anita (37) er på jobb 15 timer daglig til under minstelønn: – Jobben går først, alltid