Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Tirsdag kommer forslaget nok en gang opp i Stortinget, som et representantforslag fra fire Ap-representanter.

Siden forrige behandling i 2019 er spørsmålet blitt enda viktigere, mener de fire Ap-representantene Elise Bjørnebekk-Waagen, Arild Grande, Rigmor Aasrud og Lise Christoffersen.

Det skyldes blant annet lavprisflyselskapet Wizz Air. Selskapet gjør et nummer av at de flyr «uten fagforeninger» og at de ikke vil inngå tariffavtaler med fagforeninger i Norge.

Debatt: «Den norske modellen som beredskap»

Det er fra tidligere kjent at selskapet har drevet aktiv diskriminering av arbeidstakere som har forsøkt å organisere seg.

Det skyldes også en tvungen lønnsnemnd etter tariff-forhandlingene mellom Den norske legeforening og KS, hvor forslagsstillerne mener regjeringen skapte stor uklarhet om hvorvidt ILOs kjernekonvensjoner er rettslig bindende for Norge.

– Regjeringen har skapt stor usikkerhet om hvorvidt ILOs kjernekonvensjoner er rettslig bindende for Norge. Regjeringen argumenterer selv for at det var nødvendig å gripe inn i konflikten selv om det oppstår motstrid mellom internasjonale konvensjoner og Norges bruk av tvungen lønnsnemnd. Regjeringens rot gjør det tvingende nødvendig å få ryddet opp og fjernet tvil, mener Arild Grande.

– Hvis dette skulle fått noen rettslige konsekvenser, måtte ILO-konvensjonen vært lagt inn i Menneskerettsloven, mener Grande og viser til flere konkrete saker:

Som for eksempel streiken i Traftec, hvor fem elektrikere streiket i 315 dager for å få tariffavtale. Med ILO-konvensjonen innlemmet i Menneskerettsloven, kunne Statens vegvesen sagt opp avtalen med Traftec på grunn av dette. Det kan de ikke med dagens rettspraksis.

Et annet eksempel er inntoget til det ungarske lavprisselskapet Wizz Air, som ifølge Grande åpenbart representerer en trussel mot det seriøse og organiserte arbeidslivet.

– Wizz Air viser at vi som samfunn ikke har de nødvendige virkemidlene i dag for å hindre aktører som ikke respekterer spillereglene i det norske arbeidslivet og som benytter brudd på grunnleggende arbeidstakerrettigheter som et konkurransefortrinn, sier Arild Grande.

Wizz Air i Norge: Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet

– Ikke nødvendig

Fremskrittspartiet, regjeringspartiene og justisminister Monica Mæland viser til behandlingen av samme forslag i Stortinget i 2019. De samme hensyn som talte mot en slik inkorporasjon gjør seg like gjeldende i dag. De mener en ratifisering – en godkjennelse – av ILO-konvensjonen er tilstrekkelig og at det gir nødvendig forrang i norsk rett.

Arbeidspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet er uenig med statsråden og flertallet på Stortinget i forhold til dette.

– Hadde ILO-konvensjonen hatt forrang, ville ikke regjeringen kunne gått til tvungen lønnsnemnd i den nevnte saken. Da hadde ikke streikeretten blitt nok ivaretatt, hevder Arild Grande.

Han mener denne saken både har en rettslig og politisk side:

ILO-konvensjonen sikrer retten til å organisere seg og retten til å streike. Men siden den ikke er lagt inn i Grunnloven, vil den aldri komme foran Grunnloven i norsk rettspraksis.

FN-organisasjonen International Labour Organization (ILO) sine åtte kjernekonvensjoner inneholder grunnleggende menneskerettigheter som skal respekteres i arbeidslivet. Det gjelder forbud mot barnearbeid, forbud mot tvangsarbeid, forbud mot diskriminering og rett til organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger.

Det er altså reist spørsmål her hjemme om ILOs kjernekonvensjoner om organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger har et tilstrekkelig vern etter norsk rett, og Arbeiderpartiet har tidligere fremmet forslag om at disse kjernekonvensjonene må innlemmes i menneskerettsloven for å styrke disse rettighetenes status.

Forslagsstillerne mener at en slik lovendring vil gi grunnleggende rammer for at alle som ønsker å etablere seg eller drive virksomhet i Norge, følger de minimumskrav som ILOs kjernekonvensjoner oppstiller. En slik lovendring gir også et viktig signal om at Stortinget slutter opp om ILO-konvensjonene og anser disse som et virkemiddel for å sikre den norske arbeidslivsmodellen.

– Norge har ratifisert alle de åtte konvensjonene og er forpliktet til å etterleve konvensjonsforpliktelsene. Dette gjelder uavhengig av hvordan de er gjennomført i norsk rett. Men ILO-konvensjonene stiller ikke krav om en bestemt gjennomføringsform i nasjonal rett, mener flertallet på Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet svarer at dersom en skal åpne for flere konvensjoner, ville det lett oppstått spørsmål om hvor grensen skulle gå. Da vil det vil kunne danne seg en oppfatning av at konvensjoner som blir inkorporert i norsk lov uten forrang, blir vurdert som mindre viktige eller annenrangs.

Høyres arbeidslivspolitiske talsperson, Heidi Nordby Lunde, mener kritikken fra Ap-politikerne faller på sin egen urimelighet.

– Med respekt å melde er det bare vås. De forsøker å dra opp en politisk skillelinje og en konfliktlinje som ikke er der, sa Heidi Nordby Lunde til FriFagbevegelse da forslaget ble lansert.

– Grunnen til at vi ikke støttet forslaget om å implementere ILO-konvensjonene i menneskerettsloven, er at det allerede er grunnprinsippet i norsk lov og trepartssamarbeidet. Retten til å organisere seg ligger allerede der. Vi har organisasjonsfrihet i Norge, sier hun.

Derfor varsler hun at Høyre heller ikke denne gang vil støtte forslaget.

– Uklart, mener LO-advokat

Lederen for LOs advokatkontor, Atle Sønsteli Johansen, mener det er høyst uklart hvor langt dette vernet strekker seg.

– Hvis man skal ha tariffavtale må man gå til streik. Arbeidskamp er i en viss utstrekning også beskyttet etter nevnte regler, men hvor langt retten til arbeidskamp strekker seg etter Grunnloven og EMK er noe mer usikkert, har han tidligere uttalt til FriFagbevegelse.

– På ILO-området foreligger det en omfattende praksis om organisasjonsretten og arbeidskamp fra ILOs tilsynsorganer. Denne praksis er Den europeiske menneskerettsdomstol eller norske domstoler i utgangspunktet ikke bundet av, men lovforslaget ville endret dette. Derfor er det sterkt beklagelig at lovforslaget ikke ble gjennomført, mener Sønsteli Johansen.

– Kort oppsummert: Det er et vern for organisasjonsretten, men dette vernet ville hatt en mye klarere og sterkere forankring hvis ILO- konvensjonene hadde vært tatt inn i Menneskerettsloven. Det ville også gitt mer troverdighet til statsministeren, og gitt en viktig politisk signaleffekt til selskaper som Wizz Air hvis Stortinget stilte seg bak et slikt forslag, mener Atle S. Johansen.