(Illustrasjonsfoto)
pressefoto, WizzAir.com
Wizz Air i Norge:
Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet
Wizz Air kan forvente tilsyn i løpet av seks måneder.
aurora@lomedia.no
Luftfartstilsynet har ansvar for å kontrollere at aktørene i bransjen driver et godt og sikkert arbeidsmiljø etter arbeidsmiljøloven.
Men tilsynet kunne i fjor høst ikke svare på om Wizz Air må forholde seg til norsk arbeidsmiljølov, etter at de startet opp med innenriksflyginger i Norge.
Dersom Wizz Airs baser i Norge kan defineres som såkalte hjemmebaser, er det norsk arbeidsmiljølov som gjelder. Da spiller det ingen rolle hvilken nasjonalitet piloter og kabinansatte eller selskapet har, forklarte seksjonssjef Erik Hammer i Luftfartstilsynet til FriFagbevegelse.
På det tidspunktet var det imidlertid uklart om Wizz Airs baser i Oslo og Trondheim faktisk var slike hjemmebaser.
• Bakgrunn: «Øst-Europas Ryanair» skal fly innad i Norge for 199 kroner: – Vi er et selskap uten fagforeninger
Siden den gang har Luftfartstilsynet vært i dialog med Wizz Air, og konklusjonen er klar:
– Vår vurdering er at selskapets besetningsmedlemmer knyttet til de norske basene, kommer inn under vårt myndighetsansvar, og vi planlegger HMS-tilsyn med dem i løpet av første halvår i 2021, sier Erik Hammer, seksjonssjef for Menneskelig ytelse og utdanning i Luftfartstilsynet, i en epost til FriFagbevegelse.
• Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt
Ikke norske arbeidsavtaler
I midten av november gjennomførte de et videomøte med ledende personell i Wizz Air, angående Luftfartstilsynets ansvar som arbeidstilsyn for selskapets besetningsmedlemmer.
– Wizz Air bekreftet i møtet og i annen korrespondanse at de vil etablere to baser i Norge, i Trondheim (Værnes) og Oslo (Gardermoen), sier seksjonssjef Hammer.
– Selskapet har stadfestet at besetningsmedlemmene vil arbeide på en tremåneders rotasjonsordning og at besetningsmedlemmene ikke vil ha norske arbeidsavtaler, fortsetter han.
På bakgrunn av dette har Luftfartstilsynet altså konkludert med at de skal føre tilsyn med arbeidsmiljøet for de Wizz Air-ansatte ved de to basene.
• Les også: Kabinansatte Mircea fikk sparken da han startet fagforening i Wizz Air
Tilsyn på arbeidsplassen
I hovedsak vil et arbeidsmiljøtilsyn (HMS-tilsyn) ha til hensikt å kartlegge om flyselskapets HMS-arbeid er systematisk og følger arbeidsmiljøforskriftene.
Det vil si at det er etablert en verneorganisasjon, at det eksisterer rutiner for konflikthåndtering og varsling, at det gjennomføres kartlegginger av psykososialt og fysisk arbeidsmiljø, og at medarbeidere ikke eksponeres for ugunstige miljøfaktorer utover akseptable normer, skriver Luftfartstilsynet på sine nettsider.
Dersom tilsyn avdekker forhold som ikke oppfyller kravene, kan Luftfartstilsynet gi pålegg om å rette opp i forholdene. Om dette ikke skjer, kan Luftfartstilsynet benytte seg av ulike sanksjoner, som tvangsmulkt (bot).
Ny utvikling: Kravene som kan utelukke Wizz Air fra å delta i konkurransen om norske ruter
Egne regler for luftfarten
Formålet med arbeidsmiljøloven er blant annet å sikre trygge ansettelsesforhold (stillingsvern) og likebehandling i arbeidslivet. Loven skal også sikre at arbeidsmiljøet ikke rammer de ansattes fysisk og psykisk helse, og legge til rette for et godt ytringsklima i virksomheten.
I 2019 kom en ny forskrift med unntak fra arbeidsmiljøloven som gjelder for sivil luftfart. Forskriften slår fast at arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter gjelder for sivil luftfart, med de unntak som følger av forskriften. Forskriften slår også fast at hvis et forhold er regulert i luftfartsloven eller luftfartsforskrifter, så gjelder ikke reglene i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter.
I forskriften er det blant annet unntak fra det som ellers gjelder for alminnelig arbeidstid og overtid. Men disse punktene i Arbeidsmiljølovens § 10–2 om arbeidstidsordninger gjelder også for sivil luftfart:
(1) Arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn.
(4) Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Når avtalt periode med redusert arbeidstid er over, har arbeidstaker rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid. Under ellers like forhold har arbeidstaker med redusert arbeidstid fortrinnsrett til å øke sin arbeidstid når stilling blir ledig i virksomheten, forutsatt at stillingen helt eller i det vesentlige er tillagt de samme arbeidsoppgavene. Fortrinnsrett etter §§ 14–2 og 14–3 går foran fortrinnsrett etter bestemmelsen her.
Forskriften inneholder for eksempel også et eget punkt om rett til omplassering når et besetningsmedlem på grunn av graviditet, ikke lenger kan jobbe om bord.
Egne regler for luftfarten
Formålet med arbeidsmiljøloven er blant annet å sikre trygge ansettelsesforhold (stillingsvern) og likebehandling i arbeidslivet. Loven skal også sikre at arbeidsmiljøet ikke rammer de ansattes fysisk og psykisk helse, og legge til rette for et godt ytringsklima i virksomheten.
I 2019 kom en ny forskrift med unntak fra arbeidsmiljøloven som gjelder for sivil luftfart. Forskriften slår fast at arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter gjelder for sivil luftfart, med de unntak som følger av forskriften. Forskriften slår også fast at hvis et forhold er regulert i luftfartsloven eller luftfartsforskrifter, så gjelder ikke reglene i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter.
I forskriften er det blant annet unntak fra det som ellers gjelder for alminnelig arbeidstid og overtid. Men disse punktene i Arbeidsmiljølovens § 10–2 om arbeidstidsordninger gjelder også for sivil luftfart:
(1) Arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn.
(4) Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Når avtalt periode med redusert arbeidstid er over, har arbeidstaker rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid. Under ellers like forhold har arbeidstaker med redusert arbeidstid fortrinnsrett til å øke sin arbeidstid når stilling blir ledig i virksomheten, forutsatt at stillingen helt eller i det vesentlige er tillagt de samme arbeidsoppgavene. Fortrinnsrett etter §§ 14–2 og 14–3 går foran fortrinnsrett etter bestemmelsen her.
Forskriften inneholder for eksempel også et eget punkt om rett til omplassering når et besetningsmedlem på grunn av graviditet, ikke lenger kan jobbe om bord.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø