JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidsministeren i svar om A-krimsentrene

Regjeringen vet ikke hvor mange kriminelle i arbeidslivet som er siktet eller fengslet

Fellesforbundet mener det med må settes inn langt mer avskrekkende tiltak.
Arbeidsminister Anniken Hauglie, Høyre

Arbeidsminister Anniken Hauglie, Høyre

Jan-Erik Østlie

helge@lomedisa.no

Ifølge arbeidsminister Anniken Hauglie (H) har de såkalte A-krimsentrene identifisert 254 nettverk/saker som omhandler arbeidslivskriminalitet i løpet av 2016.

94 aktører var satt ute av stand til å fortsette sin virksomhet eller hadde fått sin kapasitet redusert som resultat av dette. Tallene kommer fram i et svar på et skriftlig spørsmål som Dag Terje Andersen (Ap) har stilt til arbeidsministeren på bakgrunn av regjeringens reviderte strategi mot arbeidslivskriminalitet.

Arbeiderpartiet vil vite hva som er gjort mot de 94 aktørene. Men regjeringen mangler oversikt.

– Lite avskrekkende

Andersen mener svaret fra arbeidsministeren er nedslående.

– Det bekrefter det samme som Riksrevisjonen konkluderte med. Regjeringens tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er svake og lite avskrekkende. Med de tallrike rapporter om at arbeidslivskriminalitet blir grovere og mer omfattende er det oppsiktsvekkende at regjeringa ikke følger opp om kriminelle i arbeidslivet reelt sett blir siktet og fengslet, sier Dag Terje Andersen til LO-Aktuelt.

I sitt tilsvar peker Anniken Hauglie på at det fortsatt jobbes med disse sakene, enten ved a-krimsentrene eller at de er overført til politiet og/eller kontrolletatene for videre oppfølging.

Under etterforskning

– Det er mange ulike virkemidler og sanksjoner som bidrar til å redusere kapasiteten til de kriminelle aktørene, for eksempel stansingsvedtak, utvisninger, bortvisninger, konkurser, pågripelser, ransaking og beslag. Etatenes erfaring er at det ofte er summen av de ulike virkemidler og sanksjoner som best kan bidra til resultater, skriver Anniken Hauglie i svaret til Andersen.

– Justis- og beredskapsdepartementet får opplyst fra Politidirektoratet at det kreves en manuell gjennomgang i hvert enkelt politidistrikt av de konkrete personene og sakene som er under etterforskning som følge av a-krimsentrenes arbeid, for å undersøke hvor mange som nå har status som siktet eller domfelt. Dette vil dessverre ikke være mulig å få til innen tidsfristen for besvarelse til Stortinget, poengterer hun.

– For regjeringen er det viktig med en effektiv og hensiktsmessig sanksjonering av lovbrudd som avdekkes gjennom etatenes samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. Her må de enkelte etatenes ressurser og sanksjonsmuligheter ses i sammenheng og utnyttes på best mulig måte. Det må i hver enkelt sak, og mot hver kriminell aktør, vurderes hva som er de mest målrettede sanksjonene for å stanse den kriminelle aktiviteten, skriver Anniken Hauglie i svaret.

Ikke imponert

Nestleder i Fellesforbundet, Steinar Krogstad, er ikke imponert.

– Det er ingen ting som imponerer meg med regjeringens innsats mot arbeidskriminalitet. Det er mer ord enn det er handling. Jeg hører hva de sier og ser hva de gjør, sier han til LO-Aktuelt.

– Det står ikke på omtale fra regjeringen sin side om hvor viktig dette er. Men det skjer liten oppfølging fra etatene. Jeg tror det skyldes at det ikke er gitt klare nok føringer om hvordan dette arbeidet skal prioriteres og samordnes. Det hører vi i alle fall selv fra etatene. Frykten for at slike saker blir henlagt hos en annen etat er stor, mener Krogstad.

Han kan bare spekulere i hvorfor regjeringen ikke har full oversikt over dette, men tror dette er en type kriminalitet som man ennå ikke helt vet hvor omfattende er.

– Etatene har ikke nok virkemidler. De må få bedre verktøy, slik at de kan få en avskrekkende effekt. Slike saker tar veldig lang tid før de kommer opp. Og aktørene er veldig flinke til finne smutthull og vet at man har ankemuligheter. Sakene er ressurskrevende og store. Da blir det lett for etatene å tenke hvor mye energi og tid man skal sette inn på saker hvor man vet at aktørene har forduftet når man snart kommer i mål, mener Krogstad.

– Frekkhetens nådegave

Arbeidsminister Anniken Hauglie mener Dag Terje Andersen har frekkhetens nådegave når han kritiserer regjeringens innsats mot arbeidslivskriminalitet.

– Høyre og FrP bruker mer penger på bekjempelse av kriminalitet i arbeidslivet, sammenlignet med det de rødgrønne partiene gjorde. Vi har skjerpet straffenivået, doblet antall uanmeldte tilsyn og stenger flere useriøse virksomheter enn før, sier hun i en kommentar til LO-Aktuelt.

– Med denne regjeringen har Norge fått syv samlokaliserte sentre mot arbeidslivskriminalitet. Tall viser at tettere samarbeid mellom etatene politiet, Skatteetaten, NAV og Arbeidstilsynet – samt flere uanmeldte tilsyn - fører frem. På landsbasis ble det i fjor gjort felles kontroller i 3 200 virksomheter - over dobbelt så mange som året før,legger hun til.

– Mange kjeltringer settes ut av spill, og jeg kan love at de kriminelle skal sove dårlig om natten i tiden som kommer. Regjeringen trapper ytterligere opp kampen mot de kriminelle. Det betyr stans av virksomheter, mer bruk av bøter og strenge straffer. Regjeringen vil også lempe på taushetsplikten, for å gjøre det lettere for etatene å dele opplysninger med hverandre, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse