ELINE LØNNÅ

eline@lomedia.no

Har bedriften din tariffavtale, kan tillitsvalgte avtale lengre arbeidsdager og innleie av arbeidskraft – uten å søke Arbeidstilsynet. Men hva er egentlig en tariffavtale? Nettopp det at denne definisjonen er så vag, skaper for tida stor bekymring i Fellesforbundet, som ser en utvikling der det inngås reine husavtaler nettopp med tanke på å kunne avtale arbeidstid og innleie.

– Vi ser at bedrifter oppretter foreninger, der alt er skrevet av en advokat. Så får de sine arbeidstakere til å signere dette, og det framstår som en tariffavtale, sier nestleder Steinar Krogstad.

En alvorlig undergraving

– At noen har underskrevet på et ark holder til at det regnes som tariffavtale når Arbeidstilsynet skal godkjenne søknad om arbeidstidsordninger ut over vanlig arbeidstid.

Dette er i virkeligheten en alvorlig undergraving av det organiserte arbeidslivet, mener Krogstad. For disse såkalte tariffavtalene inngås stort sett utelukkende av bedrifter som baserer seg på utenlandsk arbeidskraft.

Arbeidstilsynets svartjeneste bekrefter Krogstads beskrivelse. Tilsynet opererer ikke med noen kriterier eller krav til hva som skal gjelde som tariffavtale, ut over at det må være en avtale mellom arbeidstakere og arbeidsgiver.

• Følg Magasinet for fagorganiserte på Facebook

Ønsker avtaler

– Tariffavtalen trenger ikke være med en fagforening, det holder at en gruppe arbeidstakere bestemmer seg, sier seniorinspektør i Arbeidstilsynet Tore Myhre.

Han kjenner til at bedrifter med arbeidstidsordning som går ut over det som arbeidsmiljøloven åpner for i utgangspunktet, ønsker å få på plass tariffavtale for å slippe å søke tilsynet om lov.

– Men det er sjelden at de organiserer seg internt, altså utenfor Fellesforbundet, sier Myhre.

– Innleie er nå i stor grad flyttet nedover i leverandørkjeden. Her er maktforholdene aller mest i arbeidsgivers favør, mange utenlandske arbeidstakere kjenner ikke sine rettigheter og tør ikke stå opp mot sjefen. I tillegg blir disse avtalene presentert som at det er svært positivt at de sparer dyr kontingent i en stor fagforening, og at de får en arbeidstidsordning som gjør det greit for dem å reise til hjemlandet i perioder, sier Fellesforbundets Krogstad.

«Enhver sammenslutning»

Problemet, slik Fellesforbundet ser det, starter altså i det man innser at nærmest en hvilken som helst avtale mellom bedrift og arbeidstaker kan regnes som en tariffavtale. Arbeidstvistloven slår fast at en fagforening er en «enhver sammenslutning av arbeidstakere eller av arbeidstakeres foreninger som har til formål å ivareta arbeidstakernes interesser overfor deres arbeidsgivere». Faktisk er det nok at to personer slår seg sammen for å oppfylle vilkårene. Det offentlige utvalget Arbeidstidsutvalget skriver i sin utredning at de har inntrykk av at mange arbeidsgivere ikke vet hvor lett det er å få i stand en tariffavtale og dermed en lokal avtale om arbeidstid. Utvalget mener det er grunnen til at «adgangen til å inngå lokale avtaler ikke utnyttes bedre», og foreslår at det settes i gang arbeid med å informere om dette.

• Slik unngår du AFP-smellen

Krever skjerping

Fellesforbundet mener at det som skal til er en skjerping av arbeidsmiljøloven.

– Det er ikke nok å kreve at loven skal reverseres tilbake dit den var før Solberg-regjeringen. Vi må se på situasjonen i arbeidslivet i dag, med 2016-briller, sier Krogstad.

Løsningen ligger i å kreve at avtaler om å leie inn arbeidskraft eller få spesielle arbeidstidsordninger, kun kan inngås med en fagforening som er tilsluttet en landsdekkende overenskomst. Slik vil man kunne kvitte seg med innleie og arbeidstid som er avtalt med tillitsvalgte i en husforening som er opprettet kun med ett formål for øyet: å kunne skaffe seg slike avtaler.

• Nå er det ikke lenger lov å tvinge 67-åringer til å slutte på jobben

Allerede foreslått

Et slikt forslag er allerede lagt fram i Stortinget, i form av et privat lovforslag fra fire SV-representanter frontet av Kirsti Bergstø.

Mens opposisjonen (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet) støttet forslaget, sa det borgerlige flertallet nei.

– Ettersom det borgerlige flertallet i sine kommentarer til lovforslaget sier at de ønsker at alt skal fortsette som nå, må vi jobbe for en ny regjering i 2017. Vi vil stille klare krav til at en ny regjering sørger for at innleie og arbeidstidsunntak må avtales av en fagforening som er del av en landsdekkende tariffavtale, sier Steinar Krogstad.

• «Jeg er med i LO i all hemmelighet. Om jeg avslører det, er jeg redd jeg mister jobben»