HARALD HENMO

harald@lomedia.no

BREKSTAD: Det kommer snikende mer og mer når man går rundt på fabrikken til Mascot Høie: En svak kiling bak i halsen som betyr at en gjesp er på vei, øyelokk som senker seg, en litt sigen følelse i knærne … Og det er ikke fordi Erna Elise Borgund og Eva Westberg er kjedelig selskap. Tvert imot, lederen og nestlederen i Fellesforbundets klubb er muntre og trivelige guider der de viser fram dundyner og andre dyner, og puter – massevis av deilige, innbydende puter – og enorme hauger med mykt, mykt andedun og …

Det er nesten uutholdelig ikke å kunne legge seg nedpå bare et lite øyeblikk.

Men vi har altfor mye å lære om sengetøy til å ha tid til det.

En dyne er ikke en dyne

Du trodde kanskje en dyne er en dyne? Eller at det kanskje er litt forskjell, men at den stort sett består i at dundyner er best, og så kommer røkla etterpå?

Da er det bare å tenke om igjen. For det første: Dun er ikke dun. Dun kan både komme fra ulike dyr, og være blandet med forskjellige mengder fjær. For mye fjær forringer kvaliteten. Men litt fjær er bra. 90 prosent dun og ti prosent fjær er praktkvalitet. 30 prosent fjær er litt billigere, men fortsatt dundyne av beste merke.

Og som om ikke det var nok å tenke på: Kanskje er ikke dundyne det beste for deg i det hele tatt, men rett og slett en fiber-dyne. Dette er dundynens nedhysjede hverdagsvariant – gjerne sett på som en slags sengetøyets fiskepinner. Men fiber kan være perfekt for mange. Det avhenger av sovevaner, stoffskifte og kroppstemperatur, smak og behag.

Og av type fiber, selvfølgelig. Man kan bruke trefiber, bomull, polyester, bambus…

Mascot Høie har flere hundre forskjellige modeller av dyner og puter, og utvikler stadig nye. Noen er varme, andre mindre varme, og noen er begge deler, avhengig av hvilken vei de ligger.

En dyne er så sannelig ikke bare en dyne.

Fra sju til hundre

Mascot Høie startet som Berg Tekstil i 1987. Den gangen var fabrikken på 480 kvadratmeter og hadde sju ansatte. Den første egne merkevaren var Mascot dyner og puter.

I 1999 kjøpte selskapet den 149 år gamle sørlandsbedriften Høie AS, og utviklet seg til Mascot Høie. Selskapet har en designavdeling i Trondheim, og har flyttet produksjonen av laken, putevar og dynetrekk utenlands.

Men dyner og puter produseres fortsatt i Brekstad på Ørlandet i Sør-Trøndelag. I dag har de 100 ansatte 20 000 kvadratmeter å boltre seg på. Man bruker 4,5 dager på det som var den samlede produksjonen fra hele det første året. Til sammen produseres det 2,7 millioner enheter i året. Rundt 45 prosent selges til utlandet.

Resten sover vi med her i Norge.

Drømmen om dyna

Men ikke på selve fabrikken, altså. Her jobbes det med stapping og sying og kapping og bretting og pakking. Flere av de ansatte har jobbet her i mange år. Erna Elise Borgund begynte i 1993, og Eva Westberg i 1999. De syns de har det utmerket, i et godt arbeidsmiljø med trivelige kolleger.

Dessuten lager de jo noe som alle har bruk for. Noe som skaper velvære og nytelse – og lengtende gjesp blant besøkende Magasinet-reportere, som nå er blitt så signe at vi har Kongsberg-knekk her vi sleper oss rundt blant haugene av myke, deilige, så utrolig fristende ...

(Til Magasinet-red: Tilhører denne
notatblokka dere? Fant den liggende
i en haug med dyner og puter inne på fabrikken her, sammen med et par mann det var helt umulig å vekke. Sender dem nedover til våren.

Hilsen oss på Mascot Høie.)