Varehandelen trenger forutsigbarhet
Omstillinger handler ikke bare om industri og mennesker med gul hjelm. Den største private sysselsetteren i Norge med over 360. 000 ansatte, er nemlig varehandelen. Regjeringen bør ha en visjon for denne næringen, mener Vibeke Hammer Madsen og Trine Lise Sundnes.
Eva Ler Nilsen
I 2014 skapte norsk varehandel verdier for 200,5 milliarder. Det tilsvarer 9,1 prosent av den totale verdien av alle varer og tjenester som produseres i norsk økonomi på fastlandet. Varehandelens verdiskaping er kun noen tideler mindre enn samlet verdiskaping for industrinæringen som helhet.
Med dette i bakhodet skulle man tro at politikerne hyllet varehandelen og støttet opp om den, slik man gjør i andre land. Men det er ikke tilfellet. Flere ganger har vi blitt overrasket over forslag som rammer varehandelen med presisjon.
I sitt første budsjett økte regjeringen den såkalte 200-kronersgrensen til 500 kroner – et tiltak som gir utenlandske bedrifter en fordel fremfor norske. Etter massiv motstand fra næringen, bedriftene og partene i arbeidslivet, endte man på 350 kroner. Men man burde ha sikret like konkurransevilkår og endt på 0 kroner. Slik som i landene rundt oss.
Deretter kom forslaget om poseavgift, som man klokelig valgte å trekke. Så kom kulturminister Widvey med sitt forslag om søndagsåpent – med massive konsekvenser for både bedrifter og tusenvis av ansatte, uten noen form for utredning eller kunnskapsgrunnlag.
Forslagene er et symptom på manglende kontakt og forståelse for næringen, en næring som kan vise til sterk produktivitetsvekst sammenlignet med andre norske næringer. Mye av produktivitetsveksten i Norge fram til 2005 var faktisk drevet av en særnorsk vekst i varehandelen. Det krevdes store omstillinger. Gode omstillinger og produktivitetsvekst ville vært vanskeligere å få til uten et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og ansatte gjennom deres tillitsvalgte.
I dag er varehandelen en global aktør. Gjennom netthandel, utenlandsreiser og grensehandel bidrar nordmenn til internasjonal konkurranse. Like konkurransevilkår er derfor svært viktig for norske bedrifter.
Vi trenger en helhetlig, gjennomtenkt næringspolitikk for disse bedriftene. Derfor trenger vi også et kunnskapsgrunnlag og en klar visjon fra regjeringen på hva de vil med varehandelen. Vi har ingen av delene i dag. Tiden er overmoden for en stortingsmelding.
