JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hva har jernbanereformen kostet så langt?

Jernbanereformen koster skattebetalerne over 500 millioner kroner

Det tilsvarer seks splitter nye togsett.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen syns det er verdt å bruke over 500 millioner kroner på jernbanereformen.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen syns det er verdt å bruke over 500 millioner kroner på jernbanereformen.

Martin Guttormsen Slørdal

yngvil@lomedia.no

Prislappen på den borgerlige regjeringens jernbanereform blir større og større. Fredag vedtok regjeringen Solberg å øke budsjettet til jernbanereformen med enda 50 millioner kroner til Jernbaneverket.

Det betyr at jernbanereformen koster skattebetalerne svimlende 508.400.000 millioner kroner. Det aller meste er penger som brukes i 2016.

Til sammenligning koster seks nye elektriske togsett rundt det samme.

Se oversikten over pengebruken her:

Her er FriFagbevegelses oversikt over hvor mye som allerede er brukt eller satt av til bruk av eksterne konsulenter og egne ansatte for å gjennomføre jernbanereformen:

Jernbaneverket: Bruker totalt 185 millioner kroner på jernbanereformen i 2016. Blant annet skal 60 ansatte i jernbaneverket jobbe deltid med jernbanereformen i Samferdselsdepartementet, Jernbanedirektoratet og Bane NOR. Til sammen utgjør disse 35 årsverk til 1 million stykket. Eksterne konsulenter skal ha 2,9 millioner kroner.

• Samferdselsdepartementet: Eksterne konsulenter: 25 millioner kroner (2014-2017) og egne ansatte: 21 millioner kroner (21 årsverk i 2014-2016).

(Samferdselsdepartementet har ikke svart på vårt spørsmål om prisen på ett årsverk. Vi legger til grunn at ett årsverk koster 1 millioner kroner.)

• Jernbanedirektoratet: Eksterne konsulenter: 4,4 millioner kroner

•Bane NOR: Eksterne konsulenter: 75 millioner kroner (forventet bruk i 2016).

• Navnebytte og omprofilering i Bane NOR og Jernbanedirektoratet: 37,5 millioner kroner

• NSB: Eksterne konsulenter: 30 millioner kroner (i 2015 og 2016) Egne ansatte: 250 ansatte jobber deltid med å omorganisere NSB som følge av jernbanereformen. 145 årsverk til 900.000 kroner per årsverk, ifølge sikre kilder: 130.500.000 millioner kroner.

(NSB ønsker ikke å svare på noen spørsmål om hva jernbanereformen koster NSB. Vi har lagt til grunn for regnestykket at hver ansatt jobber 0,58 ansatte årsverk med jernbanereformen.)

250 NSB-ansatte jobber med jernbanereformen

Over 100 millioner til konsulenter når jernbanen blir privatisert

«Noen hundretalls millioner kroner»

Stortingsrepresentant Sverre Myrli (Ap) spurte tidligere i høst samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen hva jernbanereformen koster.

Dette svarte statsråden:

«På kort sikt koster det litt penger å omorganisere, fordi en skal gå igjennom og se på hva det er som ikke virker, og på hvordan en løser problemene. De pengene synes jeg det er verdt å bruke, for det å sitte og se på at ting ikke fungerer, men ikke gjøre noe med det, er den dyreste løsningen av alle. Det å få mer effektivitet, det å få en slankere organisasjon betyr at det koster litt når en omorganiserer, og vi har lagt inn i budsjettet at det vil koste noen hundretalls millioner kroner, det vi gjør, alt i alt.»

Her er Frp-statsrådens nye tog-selskaper

NSB-ansatte gikk til politisk streik for pensjonsrettigheter

Solvik-Olsen avviser at jernbanereformen er privatisering

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse