Leste nr. 6 med forstørrelsesglass flere ganger uten å finne et eneste ord om det største lønnstyveriet i Mantenas historie.

Viser til inndragelsen av hellig­dagsgodtgjørelsen som bedriften foretok uten forhandling eller informasjon. Godtgjørelsen har vært gitt for å få folk til å arbeide på dager som resten av samfunnet har fri og morer seg med familiesammenkomster eller tur på fjellet. Har selv på grunn av turnus vært nødt til å jobbe fem påsker på rad. Da var det godt å ha de ekstra kronene å komme med i forhandlinger med kone og barn. For tross alt er familien viktig og de har siste ordet.

For min egen del ligger tapet på ca. 500 kroner i påska 2017, og det er ikke sammenlignbart med de som tapte opp til 12 000 kroner. Det jeg reagerer på er måten dette er gjort på uten forutgående forhandlinger, uten informasjon til berørte parter og midt i en tariff periode.

Det nærmeste ordet som passer på denne metoden er ran.

På info-skjermen kom det opp noe på plassen til menyen for kantina som måtte leses i tre omganger for å få med alt. For min egen del var det første jeg leste glemt når jeg var ferdig med siste del. Dette er ikke å informere. På spørsmål til ledelsen fikk vi til svar at det ikke betydde noe for oss.

Bedriften påberoper seg styringsrett eller resignasjonsplikten som de hevder er innbakt i hovedavtalen. Har selv prøvd å finlese de paragrafene det gjelder, men finner ikke noe som passer. Men så har jeg ikke eksamen i å lese mellom linjene, jeg er av den gamle skolen fra Trøndelag som ikke baker inn ting i fine floskler.

For meg er dette en klar oppsigelse av tariffavtalen fra bedriften side. Tariffavtalen regner jeg som en kontrakt mellom bedriften og arbeideren med mulighet for reforhandlinger hvert andre år. Enhver forandring eller endring av forståelse må da tas tak i hvert andre år ved forhandlinger, ellers er det et klart avtalebrudd og kontrakten opphører. Så enkelt skal det og må det være, dette er grunnleggende juss i mine øyne.

Det vi ser nå er en arbeidsplass i oppløsning. Det har aldri vært problemer med å få folk til å stå på litt ekstra i vanskelige tider som ferieavvikling. I dag er det et problem da folk har mistet all motivasjon for å gå på arbeid, og noen er opptatt med å finne andre jobber å livnære seg med.

Tiltroen til at dette skal løses på en måte som vil gi oss motiveringen tilbake er fraværende når det er jussen som skal avgjøre.

Utfordrer ledelsen i Mantena AS til å komme fram fra gjemmestedene sine og møte oss og forklare hvorfor dette er nødvendig.

Otto Inge Olsen,

Frustrert elektriker i Lodalen