CAMILLA ØVREBØ ONDRCKOVA

camilla.ovrebo.ondrckova@fagbladet.no

I flere rapporter og tilsyn presentert den siste tiden, får barnevernet hard medfart. Blant annet viser Helsetilsynets rapport «Bekymring i skuffen», at barnevernet i stor grad svikter i arbeidet med mottak og vurdering av bekymringsmeldinger. Tilsynet peker også på at for mange meldinger henlegges, og at barn som følge av dette ikke har fått nødvendig hjelp og omsorg da de trengte det.

• – Det skyldes mangel på tid og mangel på kompetanse

– Det er en heftig utfordring barnevernstjenesten står i akkurat nå. Det ene er kritikken de ansatte i tjenesten får i sosiale medier, med blant annet trusler om vold, og/eller at noen skal ta barna deres. Det andre er tilsynene som på nytt slakter tjenesten, sier rådgiver i Fagforbundet seksjon helse og sosial, Kjell Arne Lie. Lie er forøvrig også leder av faggruppe barnevern i Fagforbundet.

• Privat barnevern sjudoblet på ti år

"Vi som hater barnevernet"- grupper på Facebook

Rapporter om avvik og kritikk av barnevernet får stor offentlig oppmerksomhet. I tillegg utsettes ansatte i barnevernstjenesten for hets og trusler både i det virkelige liv og på sosiale medier. På Facebook er det de siste årene opprettet flere grupper der det oppfordres til å navngi barnevernsansatte, samt dele adresser og andre personlige opplysninger. Flere ansatte opplever at både de selv, men også barna deres blir utsatt for trusler.

– Trusler og hetsing - og hvordan vi forholder oss til det - er jevnlig tema på møter. Jeg opplever at det har blitt enda tøffere etter at gruppene på Facebook dukket opp, sier en barnevernsansatt ved et kontor i østlandsområdet, som ikke orker å stå fram med navn på grunn av en pågående konflikt med en bruker.

– Men den dagen ungene mine blir truet, slutter jeg i jobben.

• Barnevernet lot jente selge sex

Fikk panikk

– Jeg begynte å sjekke bilen min og fikk panikk om noen gikk bak meg

Ailén Kristiansen Henriksen har opplevd både å bli hetset og truet som følge av jobben sin. Kristiansen Henriksen jobber som saksbehandler i barnevernet i Tønsberg, og har blant annet ansvar for barna som blir plassert i fosterhjem i kommunen. Hun var den første i Tønsberg kommune som fikk navnet sitt og bilde lagt ut på en "Vi som hater barnevernet"- gruppe på Facebook.

– Jeg vil helst ikke innrømme det, men jeg ble redd. Og etterhvert småparanoid. Jeg begynte alltid å låse døra mi, og passet på å gå veier gjennom byen der det var folk og biler. På et tidspunkt var jeg lite ute blant folk. Jeg begynte å sjekke bilen min, og fikk panikk om jeg merket at noen gikk bak meg.

Selv om innlegget med personlige opplysninger om henne etterhvert ble fjernet fra gruppen den ble lagt ut i, spredte innlegget seg videre rundt omkring i landet. Etterhvert begynte hun å få truende meldinger i innboksen.

«En vakker dag vil slike feige barnemishandlere, maktsyke løgnaktige, narsissistiske svin som deg få den straffen de sårt fortjener», lød en av dem.

• Ansatte i privat barnevern jobber 28 dager «gratis» hvert år

Knuste blomsterpotter og spyttklyser

Men det stanset ikke der.

– Jeg har også hatt en del små-episoder her hjemme. Personer som har hengt i bakgården og kikket opp på leiligheten min, biler med sota glass som har kjørt veldig sakte forbi, knuste blomsterpotter på verandaen min og spyttklyser ved postkassen.

Det ble opprettet et team rundt Ailén etter at meldingen kom. Hun fikk tilbud om å gå til en psykiater for å bearbeide det som skjedde. Hun føler seg godt ivaretatt og sier hun har fantastiske kollegaer. Samtidig:

– Jeg har spurt meg selv:"Hvor lenge orker jeg å stå i dette"? Jeg har tenkt på å slutte mange ganger.

Kristiansen Henriksen innrømmer at det er tøft. Hun har tatt flere bevisste valg for å orke å fortsette i jobben. Blant annet har hun sluttet å se på nyheter.

– Jeg orker ikke lenger å forholde meg til all kritikken barnevernet får. Det er ikke det at barnevernet ikke gjør feil, eller at vi ikke kan bli bedre; vi har alltid forbedringspotensiale. Men sakene er for ensidig vinklet. Det er ofte foreldre og venner av familien som får fortelle sin versjon av en komplisert historie. Vi flytter for eksempel ikke et barn ut av et hjem fordi barna ikke gjør leksene sine. Men det er lett for mannen i gata å kaste seg på kritikken slik bildet blir presentert i media.

– Hva er det som gjør at du likevel ikke slutter i jobben i barnevernet?

– Fordi jeg har de beste barna, som jeg har et ansvar for. Og hvis jeg ikke orker å stå i dette, hvordan skal de orke det da?

• Liten støtte for bemanningsnormer

– Den dagene ungene mine blir truet, slutter jeg i jobben

Rådgiveren i Fagforbundet, Kjell Arne Lie, samt andre tillitsvalgte Fagbladet har vært i kontakt med, forteller om et økende antall henvendelser fra fortvilte medlemmer. Mange vet ikke lenger om de orker å fortsette i jobben. Eller hvor lenge de kan holde ut.

Selv har Lie mer enn 20 år bak seg i barnevernet. Han er tydelig på at dagens situasjon, med blant annet trusler og hetsing på nett, kunne skremt ham bort fra jobben:

– Hvis ungene mine hadde blitt truet mens jeg jobbet i barnevernet, så hadde jeg sagt at «dette vil jeg ikke».

• I disse byene skal de demonstrere mot det norske barnevernet

Høy turnover

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at barnevernet allerede sliter med å holde på sine ansatte. Rapporten «Turnover i Kommunale barnevernstjenester» viser at barnevernets 30,1 prosent turnover, kun er slått av ansatte i barnevernsinstitusjoner som slutter i jobben.

– Jeg får tilbakemeldinger nå fra mitt nettverk og medlemmene i Fagforbundet at presset øker. Folk kjenner belastningen i sterkere og sterkere grad, sier han.

Han mener trusler, hets og for liten tid til for mange barn, fører til store belastninger for de som jobber i barnevernet.

– Statens arbeidsmiljøinstitutt har forsket mye på dette med psykososiale arbeidsbelastninger. Og det som skjer nå, er at de ansatte i barnevernet har for mange krav på seg og for liten tid. De har kanskje ansvar for 20 barn i ulike situasjoner. Når de ansatte føler at de ikke har tid nok til å gjøre den jobben de føler de burde gjort, så blir belastningen for stor. Da blir de stående i en kontinuerlig uro, oppsummerer rådgiveren i Fagforbundet.